- En meningsfull og enestående avtale.
Slik karakteriserer USAs president, Barack Obama, avtalen han har forhandlet fram i København.

Men ikke alle er fornøyd med Obamas avtale. Jens Stoltenberg sier til Dagbladet at dette er langt svakere enn hva Norge håpet på.

— For første gang i historien har alle de store verdensøkonomiene kommet sammen og akseptert sitt ansvar for å handle mot de truende klimaendringene, sa Obama til reportere i natt.

Miljøaktivistene er rasende:
 
-København er åsted for en forbrytelse i dag, og de skyldige er på vill flukt til flyplassen. Her er det verken mål for utslippskutt eller en juridisk bindende avtale, sier John Sauven fra den britiske avdelingen av Greenpeace.

Ingen tallfestede forpliktelser

Klimakonferansen i København så lenge ut til å ende med kollaps, men ble reddet seint fredag kveld da Obama forhandlet fram en avtale sammen med India, Brasil, Sør-Afrika og Kina.
Avtalen har ingen tallfestede forpliktelser for utslippskutt, men landene har forpliktet seg til å holde global oppvarming på under 2°C, samt å love 30 milliarder dollar for å bekjempe klimaendringer innen 2012.

Obama sa at han mener det er nødvendig å få en juridisk bindene avtale:
— Men hvis vi skal sitte å vente på det ville vi ikke ha noen framskritt, sier Obama, melder CNN.

— Avtalen er ikke juridisk bindene, men det den gjør er å tillate hvert land til å vise verden hva de holder på med, og det vil være enighet om fra hvert land at vi er i dette sammen. Vi vil se hvem som møter, og hvem som ikke møter de, de felles forpliktelsene som har blitt framsatt, sier Obama.

— Vi vet at de tiltakene vi gjør ikke alene er nok for å komme dit vi behøver å være innen 2050, men det er derfor dette skal være det første skrittet.

Borte er målet om 50 prosents kutt i verdens utslipp fra 2050, og det samme er målet om at i-landene skal kutte 80 prosent. Teksten har et tillegg hvor landenes utslippsforpliktelser så langt skal føres inn innen februar neste år.
Det slås også fast at man skal ha på plass 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i u-land fra 2020, og at 30 milliarder dollar skal være på plass til klimatilpasning de neste tre åra. Dette inkluderer blant annet regnskogvern.
Samtidig skisserer teksten et system for hvordan utslippsreduksjoner skal kunne overvåkes og verifiseres, et helt sentralt punkt for at USA kunne gå med på teksten.

Stor uenighet

Men majoriteten av nasjonene ber nå de danske vertene om å akseptere avtalen. For at det skal skje trenger avtalen å bli godkjent av alle de 193 nasjonene som er til stede i København. Mange er skuffet, og noen u-land truer med å stemme imot avtalen.

Selv om de fem landene som står bak avtalen tilsynelatende er fornøyde, er ikke avtalen ferdigstilt. Mange afrikanske land og små øystater har ikke bekreftet at de vil akseptere dette utkastet.
Møtene for å drøfte avtalen, både blant G77-landene og i plenum, fortsatte natt til i dag, og i dag tidlig sto møtet i stampe da flere u-land, blant dem Venezuela, Bolivia og Sudan, sa at dokumentet er uakseptabelt fordi det mangler konkrete mål for utslippskutt, melder NTB.      

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen sa at det kunne se ut som det ikke er enighet og at avtalen ikke blir vedtatt.  

Frenetisk diplomati

Obama reiste hjem i går kveld for å rekke fram til Washington før en snøstorm stenger alle regionens flyplasser. Men i løpet av de 15 timene han var i København, førte han et frenetisk diplomati. Han møtte Kinas statsminister Wen Jiabao to ganger, først på tomannshånd, og seinere da han kom til et møte med Wen og fant ham sammen med lederne for India, Sør-Afrika og Brasil.

— Vi har kommet et langt stykke, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sa han til forsamlingen i plenum da det var klart at de fem landene var enige etter at Kina godtok større åpenhet og overvåking av utslippsreduksjonene.

Europeisk skepsis

Forbundskansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown var blant dem som uttrykte lunken støtte til avtalen som USA, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika forhandlet fram Seint fredag kveld. Merkel sa hun støttet avtalen, men at det var med blandede følelser.
— Vi har tatt ett skritt, men vi hadde håpet vi kunne ta flere, sa den tyske kansleren.
Da EU-formann, statsminister Fredrik Reinfeldt, presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, holdt pressekonferanse litt seinere, uttrykte de også lite begeistring.
— La oss være ærlige, dette er ikke en perfekt enighet. Den fjerner ikke klimapresset, klimatrusselen mot menneskeheten, sa EU-formann, statsminister Fredrik Reinfeldt på en pressekonferanse natt til lørdag.  

Forræderi av bibelske proporsjoner

Reaksjonene blant mange av de fattige landene i G77-gruppen var langt sterkere, og på et møte for å drøfte avtalen natt til idag ga noen av dem klare signaler om at de gjerne ville stemme imot avtalen som krever enstemmighet.
— Vår framtid er ikke til salgs. Jeg beklager å meddele dere at Tuvalu ikke kan akseptere dette dokumentet, sa Ian Fry fra den lille øystaten i Stillehavet som ligger an til å forsvinne i havet om havnivået stiger så mye som fryktet.
Fry kalte dokumentet et forræderi av bibelske proporsjoner.
— Det ser ut som vi er blitt tilbudt 30 sølvpenger for å forråde vårt folk og vår framtid, sa han til kraftig applaus i salen.
Tidligere sa forhandlingslederen for G77, sudanske Lumumba Di-Aping, at han ikke støtter enigheten som han mener setter verdens fattige i en verre stilling. Men han gikk ikke så langt som å si at han ville stemme imot, melder NTB.