— Barn lærer på forskjellige måter — og foreldre bør finne ut hvordan barnet lærer best, sier Håvard Tjora, som i høst gjorde stor suksess med TV-serien «Blanke ark» på TVNorge.

Håvard Tjora er utdannet som læringsstilinstruktør, har vært lærer i ni år og har gjennom sin yrkeskarriere vært opptatt av å omgjøre
teoretisk kunnskap til praktiske øvelser.

På nyåret starter han sin lille «Norgesturné» for å kurse foreldre i hvordan de kan lære barna sine å lære bedre.

Læringsstil

— Noen barn lærer best mens de hører på musikk, eller ligger på magen. Noen er superkonsentrert hele tiden, andre trenger små,
hyppige pauser. Noen vil sitte i ro ved en pult, andre trenger å være i bevegelse, sier Håvard.

— Dette er eksempler på at barn har forskjellige læringsstrategier eller læringsstiler, forklarer han.

En læringsstil beskriver hva som påvirker barnet når det skal konsentrere, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff.

— Det er hvilken sansepreferanse som er sterkest hos den enkelte når det skal tilegne seg kunnskap, sier Håvard.

Det finnes fire forskjellige sansepreferanser, eller læringsstiler:

- Visuell: elevene husker best det de har sett.

- Auditiv: elevene husker best det de har hørt eller snakket om.

- Kinestetisk: elevene husker best ved å være i fysisk bevegelse.

- Taktil: elevene husker best gjennom å ta på ting og bruke hendene.

Må det være sånn?

— Mange foreldre har en oppfatning av at lekser skal gjøres på én bestemt måte, som for eksempel ved et skrivebord, i ro og mak, på
ett bestemt tidspunkt osv. Jeg vil utfordre disse foreldrene. Hvorfor må det være akkurat sånn, spør Håvard.

Han tror det er viktig å gjøre foreldre oppmerksomme på at ikke alle barn har best utbytte av den auditive eller visuelle læringsstilen:

— Noen barn er mer urolige enn andre, og vil ha problemer med å sitte i ro i flere timer i strekk. Slike barn må bruke mye av konsentrasjonen sin nettopp på å sitte stille, og greier derfor ikke å konsentrere seg om skolearbeidet. Slike barn ville hatt mer utbytte av en kinestetisk læringsstil — altså å lære samtidig som de bruker kroppen fysisk.

— De kan øve gangetabellen mens de spretter ball, eller i et fysisk spill, sier Håvard.

Det samme gjelder barn som lærer best når de pusler med ting.

Det holder ikke at noen forklarer hvordan en maskin fungerer, barnet må selv trykke på knappen og se hva som skjer.

— Gode øvelser er å lage og spille spill, tegne og fargelegge, arbeide med kort og legge puslespill, sier Håvard.

Håvards beste råd

Håvard får ofte tilbakemeldinger fra foreldre som opplever leksesituasjonen som traurig.

— Mange foreldre greier ikke å hjelpe barna sine og opplever det som fortvilende. Ofte ender det med krangling, sier han.

For å unngå konflikter i leksesituasjonen, har Håvard tre gode råd:

1. Åpenhet med skolen
Mange foreldre opplever at de ikke får til å hjelpe. Men da er det viktig å huske på at ingen forventer at foreldre skal sette seg inn i
alt det barna lærer på skolen. Men skolen må få vite om det dersom barnet ikke får god nok hjelp hjemme. Både skolen og foreldrene skal hjelpe barnet, det er dette som er deres felles mål. Åpenhet mellom skole og hjem er derfor en forutsetning.

2. Godta barnets nivå
Det er viktig at oppgaven barnet jobber med er på barnets nivå. Om et barn ikke kan det som forventes, må man respektere det.
Barn lærer nemlig dårlig under negativt press. Foreldrene må derfor prøve beholde roen og sørge for å tilføre læringen noe positivt — og unngå kjefting og å påføre barna egen frykt i leksesituasjonen — for da går læringen over til å bli noe negativt.

3. Vis engasjement
Som forelder er det viktig å vise engasjement rundt læring og skole. Vis at det er stas å tilegne seg noe. Anerkjenn at barnet kan noe, at det har lært noe. Samtal rundt kunnskapen. For eksempel kan man si «Så mye du kan!» når barnet viser at det har lært noe. Dette har to effekter:

- Det gir et signal om at kunnskap er viktig.

- Og det bidrar til at barna repeterer det de har lært.