Her kommer nok en mislykket filmatisering av en populær fantasyroman for barn.
Mysteriet i Månedalen
- Originaltittel: The Secret of Moonacre
- Regi: Gabor Csupo
- Nasjonalitet: Am./fr./brit./ungarsk
- Utgitt: 2009
DVD: Et trist eksempel på at for mange ingredienser, om aldri så gode hver og for seg, lett kan ende opp som en ganske smakløs røre. «Mysteriet i Månedalen» er basert på fantasyromanen «The Little White Horse» av Elizabeth Goudge fra 1946. Den regnes som en klassiker og skal ha vært J. K. Rowlings favorittbok som barn. Jeg har ikke lest Goudges bok, men etter sigende er den mye bedre enn filmen. Nå må det sies at det ikke skal mye til.
Filmen handler om... — ja, si det. Historien begynner med at Maria (spilt av Dakota Blue Richards fra «Det gylne kompasset») sier adjø til sin far på kirkegården. Nå skal den foreldreløse jenta flytte til sin onkel på landet (en lite overbevisende Ioan Gruffudd). Han er en usedvanlig sur og tverr ungkar, som åpenbart har hatt uflaks både i spill og kjærlighet. Ved hjelp av en magisk bok forsøker hun å løse familiens hemmelighet, og tro meg, det er ikke småsaker stakkaren må gi seg i kast med. Vi blir presentert for en prinsesse, en grum fader, en svart løve, en enhjørning og en spådom som kan komme til å utløse en ufattelig katastrofe.
Ufattelig er et ord som også er nærliggende å bruke om filmen, det hele synes å være laget etter innfallsmetoden. Rett skal være rett, det ser slett ikke verst ut. Effekter og foto er flott, scenografi og kostymer er fantastiske. Men snakk om å kaste penger og arbeid ut vinduet. Filmen føyer seg inn i den etter hvert lange rekken av dårlige filmversjoner av fantasysuksesser fra de siste åra, som «Eragon», «Blekkhjerte», «The Spiderwick Chronicles», «The Dark is Rising» — og så videre.
Månedalens virkelige mysterium er at ingen underveis har evnet å se hvor det bar, og klart å få prosjektet på riktig kurs i tide. Hvis det i det hele tatt var mulig.
Magisk bok
Filmen handler om... — ja, si det. Historien begynner med at Maria (spilt av Dakota Blue Richards fra «Det gylne kompasset») sier adjø til sin far på kirkegården. Nå skal den foreldreløse jenta flytte til sin onkel på landet (en lite overbevisende Ioan Gruffudd). Han er en usedvanlig sur og tverr ungkar, som åpenbart har hatt uflaks både i spill og kjærlighet. Ved hjelp av en magisk bok forsøker hun å løse familiens hemmelighet, og tro meg, det er ikke småsaker stakkaren må gi seg i kast med. Vi blir presentert for en prinsesse, en grum fader, en svart løve, en enhjørning og en spådom som kan komme til å utløse en ufattelig katastrofe.
Dårlige fantasyfilmer
Ufattelig er et ord som også er nærliggende å bruke om filmen, det hele synes å være laget etter innfallsmetoden. Rett skal være rett, det ser slett ikke verst ut. Effekter og foto er flott, scenografi og kostymer er fantastiske. Men snakk om å kaste penger og arbeid ut vinduet. Filmen føyer seg inn i den etter hvert lange rekken av dårlige filmversjoner av fantasysuksesser fra de siste åra, som «Eragon», «Blekkhjerte», «The Spiderwick Chronicles», «The Dark is Rising» — og så videre.
Månedalens virkelige mysterium er at ingen underveis har evnet å se hvor det bar, og klart å få prosjektet på riktig kurs i tide. Hvis det i det hele tatt var mulig.
