(Dagbladet) Nav-direktør Tor Saglie klarer ennå ikke å følge opp brukerne slik Stortinget har bestemt, har ikke klart å få bukt med alt for lange saksbehandlingstider, og bruker stadig mer penger. Likevel har han aldri vurdert å gå fra sin stilling.

- Nei, jeg er opptatt av å gjøre de oppgavene jeg er ansatt for å gjøre, sier Tor Saglie.

- Nav-reformens far, Dagfinn Høybråten, har nylig sagt at Nav har brutt Stortingets innstillinger, og at Nav-reformen har gjort det vanskeligere for brukerne. FrP har gått høyt ut og krevd din avgang. Hvordan reagerer du på det?

- Det er ubehagelig å få den typen kommentarer. Noe er dessuten basert på misforståelser, som når Høybråten sier at etablering av forvaltningsenheter i Nav er i strid med planene. Det er ikke riktig, sier Saglie.

Han drar fram Stortingsproposisjon nr. 46 og viser fram teksten som underbygger hans syn.

- Jeg tenker på brukerne våre hver eneste dag. Det går inn på meg når det feiles og folk har grunn til å være sinte på oss. Først og fremst undersøker jeg om feilene som er begått er systemmessige, slik at de kan ryddes av veien. Jeg tar hver eneste henvendelse alvorlig og følger dem opp, sier Tore Saglie, uten å vike med blikket.

Dårlig kontroll

1. juli 2006 ble Aetat og trygdeetaten slått sammen. Disse to statlige enheten skulle bli én og samlokaliseres med kommunenes sosialkontorer og utgjøre Nav. Stortinget hadde helt klare målsettinger for reformen. Flere skulle ut i arbeid, færre skulle bli avhengige av stønad. Nav skulle også sikre en enklere hverdag for brukerne. Brukerservicen skulle bli større og folk skulle få langt bedre oppfølging.

Nå er Nav-reformen nesten fullført. Bare opprettelse av ti kontorer gjenstår, etter at 447 Nav-kontorer er etablert rundt om i landet.

Men ennå kan ikke Tor Saglie slå i bordet med resultatene Stortinget vil ha. I høst nektet Riksrevisjonen å godkjenne Navs regnskap, og kritiserte Nav før økt antall ubehandlede saker, manglende oppfølging av brukere og feilutbetalinger knyttet til mangelfull kontroll.

- Riksrevisjonen var ikke kritisk til regnskapstekniske ting i sin revisjonsrapport der de hadde vesentlige merknader til regnskapet. De pekte på mangelfull internkontroll i saksbehandlingen fram til vedtak om en ytelse. Dette er en sak Riksrevisjonen har hatt gående i årevis med Rikstrygdeverket og senere Nav. Det virker som om Riksrevisjonen nå har sett seg lei på at vi ikke har grepet mer resolutt inn for å håndtere deres påpekninger. Vi har hele tida hatt rutinene på plass, men etterlevelsen har ikke vært god nok, sier Saglie.

Det var også meningen at Nav-reformen skulle spare samfunnet for penger. Ved å slå sammen Aetat, trygdeetaten og sosialkontorene, ville man hente ut en såkalt storbruksgevinst. Denne uka slapp Statistisk sentralbyrå tall som viser at Nav er blitt stadig dyrere å drifte, og antall ansatte er økt. Nå koster det rundt 10 milliarder kroner årlig å drifte Nav.

- Det tar tid å realisere og hente ut produksjonsgevinsten. Økningen i antall årsverk henger sammen med at oppgavene våre har økt, sier Saglie og eksemplifiserer med økt sykefravær, flere brukere og demografiske utfordringer.

Nav har måttet tåle krass kritikk og påstander om at lokalkontorene er blitt tappet for kompetanse.

- Forstyrrelser i driften

- Vi har overført en del ansatte fra lokalkontorer til å bemanne forvaltningsenheter, forklarer Saglie. Han mener likevel de har gjort ting for å bedre hverdagen til brukerne.

- Vi har åpnet nye muligheter for brukerkontakt ved å bygge ut en telefonitjeneste og bedre våre nettjenester. Nav-direktøren lover brukerne enn bedre framtid.

- Vi har lagt bak oss organisasjonsbiten. Jeg var definitivt klar over at vi kunne få forstyrrelser i driften under denne prosessen. Nå skal vi realisere mer av innholdet i Nav-reformen. Inneværende år vil vi ha redusert antall ubehandlede saker med 25-30 prosent. Først når det innholdsrelaterte er på plass, kan man vurdere om Nav-reformen har vært vellykket eller ikke sier Saglie.

Det han er mest stolt over så langt, er det han kaller kvalifiseringsprogrammet. Tunge brukere på langvarige ytelser, som rusmisbrukere og psykisk psyke, er løftet inn i et individualisert program.

- Her har vi brukt hele Navs verktøykasse. Resultatet er at 40 prosent har gått tilbake i arbeid. !0 prosent har startet utdanning, sier Saglie.