- Jeg har ennå til gode å høre om en kvinne som sier at «Nå rekker det. Nå vil jeg ikke ha flere eller større diamanter».

Diamanter oser av klasse. Av rikdom. Av jetsettliv. Derfor er Magasinets utsendte på vei til Ås nå.

Ja, du leste riktig. For på tettstedet noen mil sør for Oslo, ligger hovedkvarteret til Mestergull, landets største gullsmedkjede. På verkstedet her blir edle steinene montert i ringer, ørepynt og anheng. Og her venter Greger Hansen, tidligere gullsmed, nå direktør, som har hatt et langt, varmt og nært forhold til disse kalde, harde, smellvakre steinene. Det er han som ennå har til gode å høre en kvinne si at nok er nok.

- Det er de fire c-ene som gjelder: Carat, Color, Clarity, Cut. Man beregner verdien ut fra vekt, farge, klarhet og sliping. Og prisene varierer ut fra dette , sier Hansen.

- Hva koster diamantene dere selger?

Hansen slår ut med hendene og sier at de selger steiner i alle prisklasser, fra en hundrings til, ja, noen øvre grense finnes egentlig ikke.

- Det hender vi selger smykker til en million. Ikke ofte, men det forekommer.

- Er det slik at diamanter ikke kan bli dyre og store nok?

- Det stemmer ikke helt, sier Hansen. - I USA synes størrelse å være avgjørende, mens vi her hjemme setter renhet høyere. Men bevares, Coco Chanel hadde nok rett da hun sa at diamanter er fantastiske, og at de slett ikke behøver å være små.

Marilyn Monroe mente diamanter er en kvinnes beste venn. James Bond slo hardt fast at de varer evig. Og Liz Taylor sa at «store piker trenger store diamanter». Det var lett for henne å si, som til tross for at hun bare er 157 cm på silkestrømpelesten, fikk en feilfri stein på ufattelige 69,42 karat i gave av Richard Burton. Hvis du lurer på hvor kostbart en 69,42 karat tung stein er, kan vi opplyse at en diamant på 1,87 karat har en utsalgspris på ca. 250000 kroner i Oslo i dag.

Diamanter er noe som varer. Derfor har diamantkjøpere gjennomgående konservativ smak. Anheng, ørepynt og ringer i hvitt gull og med hvite steiner slipt i klassisk fasong. Men selv ikke noe så tidløst elegant som diamanter slipper unna motesvingninger.

- Den siste tiden har vi sett en utvikling når det gjelder steinene. Nå har man kommet over forekomster av diamanter som er farget - og klare. Det åpner for nye muligheter. Svarte diamanter er også populære, gjerne i kombinasjon med hvite. Et lite øyeblikk, sier Hansen.

Like etter er han tilbake med et par ringer overstrødd av svarte og hvite små diamanter - og et kjede av utallige svarte steiner tredd på en snor som perler. Selv i det flate lyset fra rørene i taket glitrer det som - ja, som bare diamanter kan.

Mens gullprisene svinger, har diamantprisene vært ganske stabile. Hvor godt egner disse steinene seg som investeringsobjekter?

- Diamanter er lett omsettelige. Og de stiger pent og jevnt i verdi. Men man må vite hva man kjøper, sier Hansen.

Diamantbransjen har også en mindre hyggelig side. Såkalte bloddiamanter har fått mye omtale. Hvordan diamanter har vært med på å finansiere brutale konflikter i Afrika. Men som følge av all oppmerksomheten, har problemet blitt mindre de siste åra. Ifølge Hansen er norske oppkjøpere svært nøye på at diamantene de kjøper kommer via lovlige kanaler.

De virker ikke så veldig eksklusive der de ligger på bordet foran direktøren, pakket i papir og små plastposer merket med data som karat, opphavsland, hvor de er slipt og hvem som har slipt dem - og så videre. Heller ikke i etasjen under, der diamantfatterne Abbas Farahamd og Morten Øie sitter og jobber, får man inntrykk av at det dreier seg om enormt store verdier. De sitter på hver sin side av et høyt bord. Underarmene har egne støtter og store deler av tiden betrakter de arbeidet sitt gjennom mikroskop. På bordet foran dem ligger edelt metall og edle steiner - om ikke hulter til bulter, så ser det litt tilfeldig ut. Selvfølgelig har de full oversikt. Det må de bare ha.

- Den største steinen jeg har jobbet med hadde en verdi på ca. 750000 kroner. Men sånt kan jeg ikke tenke på når jeg jobber med dem, sier Øie.

Kollega Farahamd nikker. Alt blir rutine. Han forklarer viktigheten av at steinene er godt festet til smykket og at det er to metoder for å feste dem: Klør, som holder steinene på plass og som muliggjør at lyset kan komme til fra mange retninger, eller at de er felt inn i smykket. Til arbeidet brukes utstyr som minner om det man finner hos tannlegen.

- Før måtte vi bruke mye mer håndkraft. Nå bruker vi et lite trykkluftverktøy, sier Farahamd. - Vi skjærer en fordypning i metallet, så bretter vi metallet rundt kantene på steinen. Jo, det er pirkearbeid, sier han og ler.

I motsetning til det man skulle tro, er det ikke høysesong på Ås nå.

- Alt er ferdig produsert og ute i butikkene. Det neste store rushet her på verkstedet kommer i januar, når alle julegaver skal endres på, sier Øie.

Det er ikke like stille hos David-Andersen på Egertorget. Midt i sentrum av Oslo, ligger en av byens eldste gullsmedbutikker. Men travelheten denne dagen er småtterier i forhold til det som kommer. Det er i dagene like oppunder jul diamantsalget virkelig tar av.

- Julekvelden kommer like overraskende hvert år, sier administrerende direktør Finn Martinsen.

Selv om man har registrert at kvinner i større og større grad kjøper steiner til eget bruk, er det menn som dominerer julehandelen. Og mange av disse finner veien til gullsmeden først i aller siste liten. Om formiddagen den 24. desember møter du dem der, mennene som av ulike årsaker ikke har fått somlet seg til å kjøpe en gave til kona eller kjæresten. Noen hevder at diamanter ikke er gaver, men substitutter for gaver. Andre mener at de som påstår det, er de som ikke har råd til å gi bort diamanter. Uansett, diamanter er i de fleste tilfeller en sikker løsning. Og da er det helt tydelig at prisen ikke spiller like stor rolle som tidligere i desember.

Avdelingsleder Britt-Solveig Skjelvan har jobbet ni år hos David-Andersen og kan bekrefte Mestergull-Hansens påstand om at diamantkjøpere generelt har konservativ smak.

- Det er det klassiske som gjelder. Ensteinsringer, og jo større stein, jo bedre, sier hun og legger til at også når det gjelder innkjøp av smykker er vi påvirket av amerikanske trender. Salget av frierringer har tatt seg opp.

- Frierringer?

- Ja, slike man gir til sin utkårete når man frir.

- I hvor stor grad har finanskrisen preget salget?

- Jeg tror ikke vi har vært så veldig utsatt. Salget av diamanter har kanskje til og med tatt seg opp. Diamanter føles som noe stabilt i en ustabil verden. De står for en evig verdi, sier Skjelvan.

I dag er det nyeste stedet å plassere diamanter i urverk. Spesielt når det gjelder ur for herrer er det en ny trend. For det har alltid vært et problem hvordan man skal få solgt diamanter til menn. De fleste opplever diamanter som en ren dameting. Ved å montere steinene på urskiver av til dels store, røffe klokker, kan menn føle seg maskuline og elegante på samme tid.

Jakten på å finne nye steder til diamanter er ikke ny. I en nøkkelscene fra filmen «Gentlemen Prefer Blondes» fra 1953 får den diamantkåte Lorelei Lee (Marilyn Monroe) se en diamanttiara for første gang. Hun er ikke særlig smart, og lurer på hvordan hun skal få den rundt halsen. Når en aldrende gentlemannen forklarer at hun skal ha den på hodet, sukker hun lykkelig: «Oh, I just love finding new places to wear diamonds!»

Men ikke alle liker å flashe sin rikdom. Greger Hansen hos Mestergull sier at de en gang fikk i oppdrag å lage to gifteringer i hvitt gull, med diamanter hele veien rundt - på innsida. En slager hos David-Andersen er også diskrete ringer med en diamant på innsida.

- Diamanter handler om følelser. Når man plasserer dem slik, blir det en hemmelighet som bare eierne av ringene kjenner til og diamantene blir et varig symbol på deres kjærlighet, sier Martinsen. - Dessuten skal det bety lykke.•eal@dagbladet.no