DET ER LETT å like spillserien om Professor Layton og hans mange mystiske møter med tankevekkende nøtter og puslespill.

Selv om historien i spillene er fengende, er det likevel aldri noe tvil om at selve gåtene står i sentrum - gåter som heldigvis stort sett er av det underholdende og hjernevridende slaget.

NÅR «BUZZ»-SKAPERNE i Relentless Software hiver seg på samme hesten med den ferske spillserien «Blue Toad Murder Files», er det lov å ha høye forventninger.

De britiske utviklerne har tidligere vist at de har forståelse for hvordan spill kan gjøres morsomme når de spilles sammen med andre i samme stue, og denne gangen er det altså et mordmysterium de skal få oss til å løse og le av sammen.

Her finner du nikk til både klassisk britisk krim og Monty Python-humor, med det sedvanlige snodige persongalleriet på plass - der alle selvfølgelig har et motiv.

SPILLSERIEN ER AV den typen du ikke finner i vanlige spillbutikker. De forskjellige episodene selges bare på PlayStation Network via PS3-konsollen, og foreløpig er de to første av totalt seks episoder tilgjengelig.

Hver av disse klokker inn på litt over en times spilletid. På den tiden rekker du over 12 spørsmål, noen runder med kontrollspørsmål for å se at du følger med, samt en «whodunnit»-sekvens mot slutten der du må peke ut gjerningsmannen.

SLIK LØPET ER lagt opp, kan du enten gå gjennom det erkebritiske krimmysteriet på egenhånd, eller sammen med tre andre venner.

Spill som dette er ofte morsomst når du opplever dem med andre, men jeg har et lite problem med tempoet i de to episodene jeg har spilt til nå - det går rett og slett for sakte.

Med bare 12 spørsmål per episode, betyr det at når fire stykker spiller sammen får hver enkelt bare løse en oppgave tre ganger i løpet av en time.

Det er ganske mye mindre enn i «Buzz», der alle sammen underholdes fortløpende. Men også når du spiller alene kan det føles som om spillet mangler en engasjerende overbygning.

SELV OM NOEN AV oppgavene kan være morsomme - og endatil vanskelige i episode to - er de så å si verdiløse ved flere gjennomspillinger.

Fasiten er alltid den samme, så om du får en sølv- eller bronsemedalje fordi du bruker for lang tid eller svarer feil, er det lett å huske svaret for en eventuell gullmedalje neste gang, om du er perfeksjonist.

Og selve hovedgåten, hvem som er gjerningsmannen, blir dessverre kraftig underspilt.

JEG HAR SANSEN FOR forsøk på sosial spilling som inneholder både humor og tankevekkende puslespill, men forventer litt mer enn det vi får i «Blue Toad Murder Files».

Spesielt når hver episode koster 60 kroner (eller 100 for de to første samlet) - da burde det ha vært lagt opp til flere gjennomspillinger.