(Dagbladet): Og det blir midt i Oslo sentrum.

Oslo kommune er trolig den kommunen som har lagt ned mest penger på offentlig fyrverkeri i år, totalt 1 million kroner.

Disse pengene skal skytes opp på fire steder, og mest penger har de lagt ned på det som skal sendes opp fra to lektere noen hundre meter ut på vannet.

- I løpet av det 14 minutter lange showet vil det totalt vil det bli skutt opp nærmere 3000 luftbomber og i tillegg en god del romerske lys, forteller Helene Berger i Oslo kommune.

I tillegg til havna skal det også skytes opp tre andre steder.

Flere store

Hovedstaden er ikke den eneste byen med offentlig fyrverkeri.

Nest mest penger er det trolig Stavanger som har lagt ned: 770.000 kroner fordelt på seks bydeler.

Trondheim har lagt ned noen hundre tusen kroner, fordelt på to show: Barna har sitt eget, klokka 19.00 i forbindelse med vardetenningen, og de voksne ved midnatt.

Begge skytes opp fra festningen, som er godt synlig fra hele byen.

Spleiselag

I Tromsø er fellesfyrverkeriet en lang tradisjon. Allerede i 1946 ble det første fyrverkeriet fra Fløyfjellet arrangert, og siden har det økt.

Der samles penger inn både fra sponsorer or privatpersoner (blant annet gjennom Facebook), og i år er Fjellfyrverkeriets budsjett på nærmere 80.000 kroner.

Også Røros har lagt ned en god del penger: Om lag 100.000 kroner bruker de i den verneverdige småbyen.

Den eneste av de større byene som ikke har noe fellesfyrverkeri er Bergen.

Hansabyen tok seg ikke råd i år.

Eksperttips

Men penger alene er ingen sikker indikasjon på hvor spektakulært kveldens fyrverkeri vil bli, skal vi tro en av de mest erfarne.

- Klart, i omfang er jo det i Oslo havn størst, men det skal jo skytes opp fra to lektere langt ute i havna. De mindre fyrverkeriene derimot kan man komme ganske tett inntil, og da får man en helt annen opplevelse, forklarer Espen Kolstad i Engelsrud NFI, som har hovedansvaret for fyrverkeriet blant annet i Oslo og Stavanger i år.

- Det i havna er jo dessuten laget for at det skal kunne synes fra store deler av byen, legger han til.

Dermed er ikke nødvendigvis Oslo sentrum det beste stedet å bivåne lysbombene.

- Mitt beste tips er egentlig Grefsen. Derfra kan man se tre av fyrverkeriene. Men for all del, en takterasse i sentrum er heller ikke dumt, mener Kolstad.

Lav investering

Totalt blir det noen millioner kroner som går opp i røyk i kveld. Men de fleste kommunene mener dette er vel anvendte penger.

- Regnestykket er egentlig enkelt. Alle de skadene privat oppskyting fører til, ofte livsvarige skader, gjør at én million kroner egentlig er en ganske liten investering, sier Kjetil Storaas Hansen, direktør for friluftsetaten i Oslo kommune.

Trondheim var den første byen i landet som innførte forbud mot rakettoppskyting.

- Vi så hvor mange skader det var, og valgte et forbud ut fra det. For at det likevel skulle være en fin og attraktiv ramme på nyttårsfeiringen, valgte vi å gå sammen med private om en offentlig oppskyting. Det gleder meg at resten av landet er kommet etter, sier ordfører Rita Ottervik, som leder seremonien i Trondheim i kveld.

Bedre formål enn krutt

Men ikke alle er enige.

I Bergen har de ikke tatt seg råd til fellesoppskyting, men frykter likevel ikke store skader som følge av privat rakettoppskyting.

- Vi hadde heller ikke noen fellesoppskyting i fjor, men merket godt at forbudet mot styrepinner trådte i kraft. Fra å ha en del skader og branner, hadde vi i fjor ikke en eneste av noen av delene, sier informasjonssjef Jan Ove Brakstad i Bergen brannvesen.

- Det er selvsagt høyere risiko når folk skyter opp selv, men erfaringen fra i fjor var altså veldig positive. Dessuten synes jeg kommunen har gjort en veldig fin prioritering i år, sier Brakstad og legger til:

- I stedet for fyrverkeri ga de en pengesum til Slumsøstrene.