ALLE verdens beste langrennsløpere har sikkert studert innspurten på OL-arenaen i Callaghan Valley litt utenfor Whistler, men på nytt virker det som om Petter Northug har lest terrenget best:

•• Der avgjøres det hele på staking.

En slik avslutningsteknikk er heller ingen nyhet. De fleste skiarenaer er lagt opp slik at staking passer best i spurten. Men hvordan er det da mulig å gjøre det åpenbare til en fordel bare for seg selv?

For det er så suveren Petter er blitt i denne teknikken sammenlignet med de antatt verste OL-konkurrentene sine.

EN SJEKK av treningsopplegget gir i det minste et svar på Northugs egen framgang:

Han har jobbet med akkurat det han skal bli god til.

Ingen avstikkere utenfor hovedsporet; bare flere økter tettest mulig opp til selve konkurranseformen med hard staketrening i lett terreng. Tilsynelatende det aller enklest, men også en treningsform det er lett å miste grepet på midt i ønsket om å bli bedre enn alle andre.

FÅ vil mer enn Petter akkurat der. 23-åringen har en seierstørst det lenge har gått gjetord om, men stadig klarere viser han seg fram som en løper som klarer å tøyle viljen i et strukturert opplegg. En ting er jobbingen med spesifikke detaljer som har gjort ham til en komplett langrennsløper på rekordtid; noe annet evnen til å lese løpsutvikling mens det skvulper i melkesyre rundt ham.

Denne seieren var i så måte den mest vanvittige hittil i karrieren. Da Maxim Vylegzjanin stakk kilometeren før mål, var det lite som minnet om at seierherren fortsatt lå i hovedfeltet sytti, åtti meter bak.

VEL har Petter gjort det til en spesialitet å kontrollere felt langt bakfra. Der han tidligere var kjent som en umulig konkurrent i sporet rett bak lederen, er han ikke lenger avhengig av den type nærkontakt. Han henger ikke mer; han utnytter ikke lenger fordelen av å ligge i rygg, men er i stedet blitt sterk nok til selv å bestemme tidspunkt for rykket bakfra uavhengig av konkurrentenes posisjon.

Denne gangen kom det ganske lenge etter at Vylegzjanin hadde overtatt ledelsen og skrudd opp tempoet, og Petters eget rykk skjedde i et lurvete, løst terreng i en springbakke der sjansen for å hekte i en av konkurrentenes staver eller ski virket mye større enn å hente inn russeren.

EGENTLIG var det en umulig oppgave, men et par minutter seinere var det eneste umulige blitt det å slå Petter Northug i en stakespurt.

Framgangen hans i denne teknikken har forandret spillereglene for det meste i herrelangrenn. Det holder ikke lenger å riste seg løs fra Northug før innspurten. Nå må det en luke til, og det en så stor en at den neppe holder inn på skistadion i OL heller.