ETTER skøytesprinten i Praha i kveld avgjør landslagssjef Åge Skinstad, herretrener Morten Aa Djupvik og Eldar Rønning selv om trønderen skal satse på Tour de Ski eller OL-sprint. Det er ingen tvil om at Eldar vil det siste.

Guttas sprint er i ferd med å bli den aller største presisjeøvelsen i norsk herrelangrenn, og det er en kniving bare til det gode. Lysten til å bli blant de fire utvalgte i Vancouver presser fram det beste av fart som noen gang er prestert av en norsk skiløper.

Såpass må til for å slå for eksempel Sveriges Emil Jönsson.

DET var svensken som virket sterkest i går før han ble litt for taktisk på toppen av den siste bakken da han stoppet opp før det avgjørende taktomslaget bare for å bli meid ned bakfra av en ivrig russer. Den samme Jönsson holdt unna for Ola Vigen Hattestad i stakingen under prøve-OL for ett år siden. Dengang var det Hattestads første nederlag for sesongen, og når sånt skjer i OL-terreng er det til å huske.

Slik er lista lagt for å bli med på dette norske laget, og det skjønner løperne. Gårsdagens vinner var den første til å minne om hvem som ikke var med i dette Tour de Ski-feltet, men det gjør ham bare enda ivrigere på å slåss for OL-sjansen.

DEN avgjørelsen skjer i Ottepää om fjorten dager og så i NM sist i måneden der løperne konkurrerer om to eller tre sprintplasser. Ola Vigen Hattestad er allerede tatt ut, mens Petter Northug kommer til å bestemme seg i forkant av det siste uttaket. Det blir avgjørende for hvor mange spesialsprintere som får bli med til Vancouver.

I går fikk Petter en forsmak på hva det vil si å være sliten før et sprintrenn, og var for første gang ikke i posisjon til å vinne. Det er også en ok erfaring å ta med seg. Ikke minst for en løper som har lekt med tanken på å gå alle OL-distansene; altså seks løp på 13 dager.

SAMTIDIG er OL-løypa såpass hard at den i utgangspunket gir distanseløpere som Northug og Rønning en liten fordel. Det er nettopp krysningspunktet mellom melkesyresport og utholdenhet som har gjort utviklingen av den nye langrennsprinten så spennende. I de to siste verdenscup-rennene har løypene vært såpass unormalt lange og harde at utholdenheten har avgjort. Dermed er ikke resultatene heller overførbare til det som venter i OL.



Det gjør at det reelle uttaket først kommer i Otepää og NM. Der blir vinnertida minst 30, 40 sekunder raskerene enn i gårsdagens sprint i Oberhof og løypeprofilene mer lik den lette avslutningen inn de flate partiene i Whister Olympic Park

DET er denne traseen som gjør at OL-laget til slutt vil bestå av de aller hurtigste stakerne som er i stand til å holde maksfart med mye melkesyre i kroppen.

Foruten Ola Vigen Hattestad og Northug, betyr det Øystein Pettersen pluss Johan Kjølstad, John Kristian Dahl eller Eldar Rønning -- alt avhengig av hvordan Petter setter opp OL-programmet sitt.

Lovende Kent Ove Clausen som var klart raskest på prologen i Norges Cup- sprinten sist helg før han tapte for Kjølstad i finalen, er den nærmeste av de andre spesialsprinterne. Hos allrounderne ødela Simen Østensen for seg selv med fallet i kvartfinalen i går. Selv om Simen også er en glimrende staker,  er det blitt litt for mange slike fall til å få plass på et lag der alle de norske løperne skal ha medaljesjanser. Da gjelder det å plukke utøvere som har rutine i å komme seg trygt med i finalen.

ELDAR RØNNING fikk forøvrig en praktisk leksjon i å gå med melkesyre i prologen i Tour de Ski:

_Verdensrekord i melkesyre, proklamerte han selv til Trønder Avisa etter å ha startet for tøft i den første lange moten. Nettopp det blir avveiningen også i OL der stigningen kommer ganske tidlig og svært hardt.


Samtidig er det her de norske løperne må utfordre spurtraske Emil Jönsson. I Oberhof var det konkurrentene som dro i mota. I OL-løypa kommer våre sprintere sannsynligvis til å kjøre et høyere gjennomsnittstempo.

Det blir et råkjør som det virkelig er stas å få være med på.