• Går sykefraværet opp?

FEDME, STRESS, ENSOMHET, nedbemanninger, fibromyalgi, ME, diabetes, alkoholavhengighet, kreft, muskelplager og psykiatriske lidelser.

Sykdommer som dette fremheves som det moderne samfunnets virkelig store problem. Før jul trakk for eksempel mobilstråleekspert Walter Krauss i Dagbladet fram mobilstråling som en mulig årsak til en gallopperende svekket folkehelsa siden 1980-tallet.

I sykelønnsdebatten fremheves det nå økende sykefraværet i Norge som et stort problem for velferdsstaten.

- Men eksploderer landet i sykdom?

- Nei. Vi er blant verdens friskeste. Den somatiske folkehelsa blir bedre og bedre. Vi har på flere områder blitt mye friskere også de siste årene. Hjerte- og karsykdommer er blitt kraftig redusert, vi har fått bedre behandling og bedre livsstil. Den eneste lite hyggelige trenden er vektøkning, sier Sidsel Graff-Iversen, seniorforsker ved avdeling for folkesykdommer ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

Ifølge WTO er Norge det minst bakterieinfeksjonsrammede landet i verden. Helseorganisasjonen knytter det til lite bruk av antibiotika, og dermed mindre utvikling av resistente bakterier.

I 2005 VAR FORVENTET levealder i Norge 78 år for menn og 83 for kvinner. Og av disse leveårene var det forventet at man var frisk i 70 og 74 år. Dette er over gjennomsnittet for Vest-Europa.

Det går framover.

Bare 1,2 prosent, eller vel én av 100 ble 60 år i vikingtiden. Også de siste 50 årene har vi blitt mye friskere.

I perioden 1990 - 2007 ble antallet som døde av hjerte- og karsykdom om lag halvert. Nedgangen er enda større dersom vi går tilbake til 1970. SSBs statistikk viser at hjerte- og karsykdommer fortsatt er den vanligste dødsårsaken i Norge.

- Jeg tenker vel at den norske befolkningen nå er så friske som man får det. Friskere blir vi ikke, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Trondheim, til Dagbladet.

TIL TROSS FOR AT VI ER blant verdens friskeste folk og jobber mindre enn før, øker sykefraværet.

- Er vi bare en gjeng sytere?

Steinar Westin tror ikke antallet sykemeldinger har noe med befolkningens grad av friskhet å gjøre.

- Antallet sykemeldinger handler om relasjonen mellom helse og krav til jobben. Altså individets helse og yteevne og arbeidslivets betingelser. Jeg tror vel det er det siste som gir de største endringene opp eller ned, sier Westin.

Sissel Graff Iversen er enig i at det ikke nødvendigvis en sterk sammenheng mellom nedgang i sykdommer og nedgang i sykemeldinger.

- Det kan være vel så fruktbart å se på andre ting som henger sammen med sykmelding, som utdannelse, hvor folk bor og hvilke typer jobber de har, sier forskeren.

Hun mener fleksibiliteten høyere utdannede kan være viktigere enn helsen når det gjelder arbeidsliv.

- Det er stor sosial ulikhet når det gjelder sykefravær og uføretrygd. Vi ser stadig folk med alvorlig kreftsykdom på jobb, de lever bedre med å jobbe. Mens andre som man mener burde ha brukbar helse går den andre veien. Det sier endel om type jobb. Noen har fleksibilitet til å endre arbeidsoppgaver, andre har det ikke, sier Graff-Iversen.

Westin legger til at vi har hatt en viss endring av sykemønsteret de siste tretti årene og at det kan bli verre.

- Når det gjelder hjerte- og karsykdommer er vi nok friskere, mens jeg tror vi er i dårligere fysisk forfatning nå enn før, sier Westin, som viser til at det er økende fedme blant nordmenn og at det er mindre fysisk aktivitet enn før.

- Ødelegger livsstilsproblemer som fedme den positive statistikken, slik at folkehelsa totalt svekkes?

- Det er et aktuelt spørsmål. Flere steder rundt om i verden er det rapporter at nedgangen i hjerteinfarkt nå har stoppet opp hos de yngre. Man forklarer det med fedme og diabetes. Men det er for tidlig å si om dette skjer i Norge. Dette handler om langtidstrender. Om fedmebølger øker og øker vet vi ikke, ingen bølger går inn i evigheten, sier Sidsel Graff-Iversen.

HVA SLAGS SYKDOMMER er det vi har mer av nå enn før? Sjekk NAVs statistikk over diagnosene.

Det er de lettere psykiske lidelsene som har økt de siste 15 årene, sammen med noe NAV kaller «allmenne/uspesifiserte diagnoser».  Også for svangerskapssykdommer, angst og depressive lidelser, sykdommer i nervesystemet og sykdommer i fordøyelsesorganene har økningen siden 1994 vært betydelig. Dette er det første året NAV har sammenlignbare tall.

Rygglidelser, hjerte- og karsykdommer, andre lidelser og andre psykiske lidelser hadde i samme periode beskjeden vekst. Andelen sykmeldinger for hjerte- og karsykdommer ligger på rundt 3.2 - 3.3 prosent i siste tiårsperiode samtidig med at forekomstene er halvvert.

- Det er ingen tvil om at sykmeldinger kommer inn i bildet som en praktisk løsning der det ikke er lett å finne en arbeidssituasjon som kan fungere, sier Sidsel Graff-Iversen.

ER DET SLIK AT VI problematiserer plager som vi før bare aksepterte?

- Det er sterke krefter som er i ferd med å gjøre den naturlige delen av livet til sykdom og feil. Normalbegrepet blir stadig trangere og trangere og det er store pengeinteresser som tjener stor penger på dette, sier professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, Per Fugelli.

Han mener kroppen og sjelens variasjoner omgjøres til sykdom.

- Før mente man at det var naturlig at mannens potens gikk noe ned ved alderen, og at det var naturlig at man ikke lengre var så kåt og at man ikke lengre hadde så diger ståpikk. Så kom Viagra og i dag mener man at impotens er en sykdom, sier professoren.

- Man vil ikke ha et sykdomsfritt samfunn, sier Fugelli, som mener man må finne en likevekt mellom å bekjempe alvorlige sykdommer og leve med livets realiteter.

Samtidig er det ingen tvil om at nordmenn har blitt friskere de siste femti årene, understreker Fugelli.

- Før var det ufattelig mange mennesker som måtte leve med plager og derfor levde i en jammerdal. I dag er det mange som får hjelp og dette bør vi rope hurra for, sier professoren.

Han mener vi må beskytte nordmenn mot en sykeliggjøring av livet.

- Hvis vi ikke reiser motstand så vil vi få en «Brave New World» hvor alle er genetisk programmert til å være i en idyllisk idealtilstand, hvor det ikke finnes lidelse og sterk lidenskap. Dette vil bli en bomullsaktig himmeltilværelse som vil være ganske fryktelig, sier Fugelli.

SYKDOMSSTATISTIKKEN er i rask endring. Det snakkes mye om forebyggende arbeid. Men endring i livsstil gir raske gevinster.

Andre verdenskrig demonstrerte på en elegant måte hvor dynamisk sykdommer er. Folk måtte legge om livsstilen ganske kraftig, de ble tvunget til å spise sunnere og bevege seg mer samtdiig som tobakken ble tatt fra dem. Diabetes raste nedover, samt nye tilfeller at diabetes og hjerte- og karsykdom.

- Diabetes, hjerneslag og hjerteinfarkt er dynamiske sykdommer som forandrer seg fort når visse forhold foandrer seg. Under andre verdenskrig skjedde fort, og da til mye mindre av denne type sykdom, men og det kan skje begge veier, sier Graff-Iversen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.