Hevnen er langt fra søt i «Darksiders».
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Darksiders»
- Plattform: PlayStation 3, Xbox 360
- Produsent: Vigil Games / THQ
- Alder: 18+
- Utgivelse: 08.01.2010
KORT OPPSUMMERT:
PLUSS: Varierte omgivelser. Fin balanse mellom utforskning, slåssing og gåter.
MINUS: For liten dybde i et noe ensformig kampsystem. Kun historiemodus.
MINUS: For liten dybde i et noe ensformig kampsystem. Kun historiemodus.
VANLIGVIS MÅ VI måneder ut i det nye året før det dukker opp en tittel verdt fullpris. Men ikke i år!
«Darksiders» framstår som en beinhard «God of War»-liknende knappeknuser. Du spiller War, en av apokalypsens fire hesteryttere.
Kjempekrefter hører til stillingsbeskrivelsen, og sammen med kompisene dine er dere mektigst i et univers hvor himmel og helvete har våpenhvile.
KANSKJE ET KJEDELIG utgangspunkt, men tidlig nok blir War forrådt og tappet for krefter. Han sverger revansje og drar tilbake til jorda med følgesvennen Watcher (stemmelagt av Mark Hamill).
Deretter starter klappjakten etter hevn; en vei brulagt av brutal hack-and-slash og utforskning både under og over jordoverflaten med innslag av smarte gåter i en spennende verden.
Dette gjør «Darksiders» til mye mer enn et nytt, generisk voldsspill.
I SPILLETS HALVVEIS åpne verden dukker monstre opp overalt. War, som du styrer i tredjeperson, dreper disse i hovedsak ved hjelp av én knapp.
På normal vanskelighetsgrad er det noe skuffende mulig å fullføre spillet med bare angrepsknappen. Men etter hvert som du tilegner deg dine gamle krefter vokser kampmulighetene, og mye blir opp til spillerens spillestil — spesielt om du våger deg opp i vanskelighetsgrad.
De brutalt blodige 18-årsgrense-henrettelsene War utfører idet motstanderens helse svinner hen vil pryde skjermen din uansett.
TIL TROSS FOR AT slåssingen både ser bra ut og er underholdende i begynnelsen av spillet, blir det en smule ensformig.
Men så, et par timer ut i spillet, åpner det seg: Områdene blir større og mer intrikate, det er mer å se og spennende å utforske - og ikke minst: Inspirasjonen fra «Legend of Zelda»-strukturen blir tydeligere.
Fargerike omgivelser sørger samtidig både for variasjon og atmosfære mens du kjemper deg gjennom ørken, jungel og urbant landskap. Selv om grafikken kanskje ikke skriker 2010, ser det hele tiden bra ut, enten du hives du på en griff, får en mytologisk granatkaster eller en overraskende mini-boss. «Darksiders» holder spilleren i fokus hele veien og det lave antallet kjedelige partier er merkbart.
SPILLET HEVER SEG også mange hakk når War får tilbake tapte evner og utstyr. Snart sakker du ned tiden, lager kjedereaksjoner med bumerang og glir med demonvinger.
Måten disse nyanskafne kreftene gradvis introduseres via enkle innledningsgåter, bidrar til den perfekte flyten. Resten av spillets gåter kommer i alle størrelser og er tilfredsstillende å mestre, enten det er noe så enkelt som dytte stener og trekke i spaker eller kompleks hjernetrim.
Selv om utvalget er noe begrenset er de detaljrike monstrene godt designet, og til spillets forsvar krever de forskjellige fiendetypene ofte ulike tilnærminger, samtidig som du har et bredt og variert arsenal av juling å dele ut.
DET ER GENERELT mye bra som bør nevnes, blant annet imponerende bosskamper, den gode læringskurven, og alle mulighetene spillet åpner for etter hvert.
«Darksiders» har kanskje sine skjønnhetsfeil, men spillet er uansett en herlig start på det nye spillåret.
«Darksiders» framstår som en beinhard «God of War»-liknende knappeknuser. Du spiller War, en av apokalypsens fire hesteryttere.
Kjempekrefter hører til stillingsbeskrivelsen, og sammen med kompisene dine er dere mektigst i et univers hvor himmel og helvete har våpenhvile.
KANSKJE ET KJEDELIG utgangspunkt, men tidlig nok blir War forrådt og tappet for krefter. Han sverger revansje og drar tilbake til jorda med følgesvennen Watcher (stemmelagt av Mark Hamill).
Deretter starter klappjakten etter hevn; en vei brulagt av brutal hack-and-slash og utforskning både under og over jordoverflaten med innslag av smarte gåter i en spennende verden.
Dette gjør «Darksiders» til mye mer enn et nytt, generisk voldsspill.
På normal vanskelighetsgrad er det noe skuffende mulig å fullføre spillet med bare angrepsknappen. Men etter hvert som du tilegner deg dine gamle krefter vokser kampmulighetene, og mye blir opp til spillerens spillestil — spesielt om du våger deg opp i vanskelighetsgrad.
De brutalt blodige 18-årsgrense-henrettelsene War utfører idet motstanderens helse svinner hen vil pryde skjermen din uansett.
TIL TROSS FOR AT slåssingen både ser bra ut og er underholdende i begynnelsen av spillet, blir det en smule ensformig.
Men så, et par timer ut i spillet, åpner det seg: Områdene blir større og mer intrikate, det er mer å se og spennende å utforske - og ikke minst: Inspirasjonen fra «Legend of Zelda»-strukturen blir tydeligere.
Fargerike omgivelser sørger samtidig både for variasjon og atmosfære mens du kjemper deg gjennom ørken, jungel og urbant landskap. Selv om grafikken kanskje ikke skriker 2010, ser det hele tiden bra ut, enten du hives du på en griff, får en mytologisk granatkaster eller en overraskende mini-boss. «Darksiders» holder spilleren i fokus hele veien og det lave antallet kjedelige partier er merkbart.
SPILLET HEVER SEG også mange hakk når War får tilbake tapte evner og utstyr. Snart sakker du ned tiden, lager kjedereaksjoner med bumerang og glir med demonvinger.
Måten disse nyanskafne kreftene gradvis introduseres via enkle innledningsgåter, bidrar til den perfekte flyten. Resten av spillets gåter kommer i alle størrelser og er tilfredsstillende å mestre, enten det er noe så enkelt som dytte stener og trekke i spaker eller kompleks hjernetrim.
Selv om utvalget er noe begrenset er de detaljrike monstrene godt designet, og til spillets forsvar krever de forskjellige fiendetypene ofte ulike tilnærminger, samtidig som du har et bredt og variert arsenal av juling å dele ut.
DET ER GENERELT mye bra som bør nevnes, blant annet imponerende bosskamper, den gode læringskurven, og alle mulighetene spillet åpner for etter hvert.
«Darksiders» har kanskje sine skjønnhetsfeil, men spillet er uansett en herlig start på det nye spillåret.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen