ALBUM: Å gi ut gode soul- og R&B-plater på tampen av året, har tydeligvis blitt en slags pussig tradisjon.

I 2008 forsvant for eksempel Anthony Hamiltons vidunderlige «The Point Of It All» i den leie årsskifteglipen, mens det niende studioalbumet til R&B-diva Mary J. Blige nylig havnet i glemsel på grunn av julestri og den nærmest altoverskyggende Alicia Keys-låten «Try Sleeping With A Broken Heart».

Likevel bør Bliges nye album lyttes til.

Fortsatt med én hæl plantet i hip hop og én i soul, har nemlig urbanmusikkens førstedame fortsatt til gode å tabbe seg skikkelig ut.

Det gjør hun heller ikke her.

Særlig på andre halvdel av plata får Blige briljere vokalmessig, og på sitt beste finner «Stronger with Each Tear» den rette balansegangen mellom hennes uoverskridelige tilstedeværelse og særpreg, og lettere, kommersielle popproduksjoner.

Norske Stargate leverer kanskje høydepunktet i så måte, med singelen «I Am».

Tekstene er også gode - paradoksalt nok? - på tross av at hun virker lykkeligere enn på lenge. «I feel too damn good!», som hun synger.

Enkelte av låtene - som «The One» og «Tonight» - er likevel noe krampaktig tidsriktige.

Det skyldes ikke Bliges prestasjoner, men bidrag fra produsenter som har vært lydbildedefinerende den siste tiden.

Her føles imidlertid Darkchilds og The Runners autotune, kjølige synthblip og hektiske perkusjon som noe som allerede henger igjen på 00-tallet.

Det kan vi likevel leve med, når vi får høre de inderlige, mer sateng-aktige avslutningssporene «In the Morning» og «Color».

De blir gode å ha på øret mens vi venter på den nye Sade-plata.