• Les også: Jødesatire skal for retten

ETTER ANGREPET PÅ den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard i Danmark nylig diskuteres på nytt ytringsfrihetens kår.

I dag har Dagbladets tegner Finn Graff illustrert John Olav Egelands kommentar om ytringsfrihet med en tegning av en skjeggete mann med en bombe på hodet.

Ikke helt ulik Kurt Westergaards tegning som vakte så mange reaksjoner i januar 2006, og som fortsatt debatteres. Den danske tegningen er verdenskjent nå, til tross for påholdenhet i pressen hva gjelder publisering. Den viser også en skjeggete mann med bombe på hodet. Westergaard selv har fremholdt at det dreide seg om en kritikk av islamisme, mens mange mente det var profeten Mohammed som var uthengt.

Hva med Finn Graffs tegning?

- Er dette Mohammed?

- Nei, det er en islamist som har skrudd ut lyspæra, det vil si opplysningstid. I dette mørket går en person med et tent stearinlys, det handler om ytringsfriheten som beveger seg farlig nær lunta. Det er en henspilling til karikaturstriden, sier Finn Graff.

GRAFF HAR TEGNET i 50 år. Han mener han jobber like fritt nå som før.

- Jeg tror jeg tegner som før. Jeg har gjort veldig mye rart som kunne ha fornærmet og krenket, men jeg hører ikke et pip, bortsett fra et par telefoner, sier Graff.

Kritikken han har fått er vanligvis innenfor grensene, og trusler har han ikke opplevd.

- Hittil har jeg ikke fått noe videre kjeft fra muslimer, enda jeg har gjort mange ting som kunne ha opprørt dem. Det viser seg at de norske oppegående muslimene ikke bryr seg i det hele tatt. Bråket må komme fra en imam eller en annen yppersteprest som oppildner illitterære mennesker, sier Graff, og viser til Mohammed-striden i 2005 og 2006.

I begynnelsen av sin karriere opplevde han noen ganger at kristne ble provosert.

- Fra prester og kirkelige miljøer kunne man få nøyaktig den samme kritikken som imamer og andre kommer med i dag. Imamene er som de gammeldagse prestene våre. Det er lenge siden prestene ble fornærmet nå. Men når de ble det fikk de gehør i offentligheten, sier Graff.

- Hva skjedde om du tegnet Jesus, for eksempel?

- Det kunne bli bråk, men det gikk ikke noe videre.

- Og hva med kristenkritikk i dag?

- Forskjellen er at det ikke er villmenn i de kristne miljøene. Det er ingen grunn til å provosere dem heller, det er bare noen få på ytterste høyre man kan irritere.

I FLERE DEMOKRATISKE LAND kommer det forslag om innstramminger i ytringsfriheten. En del aktivister jobber mot blasfemi og krenkelser. I tillegg har myndigheter innført begrensninger på ytringer gjennom ny terrorlovgivning.

Fra nyttår innførte det gjennomgående katolske landet Irland en ny blasfemilovgivning som «sterkt fornærmende uttalelser om ting som holdes hellig i religioner». Den som bryter loven kan ilegges bot på 25 000 euro, rundt 205 000 kroner, ifølge Humanetisk forbunds nettavis Fritanke.no.

Lovteksten presiserer at blasfemien må være svært nedsettende og fornærmende overfor trossetninger som holdes hellig av en hvilken som helst religion, og må føre til protester blant en vesentlig del av denne religionens tilhengere.

Justisministeren Dermot Ahern sier ifølge Guardian at loven var nødvendig fordi innvandring har ført til landet har mange ulike trosretninger, mens lovverket fra 1936 bare beskyttet kristne.

- Det er et tilbakefall i vår vestlige sivilisasjon at blasfemiparagrafer vekkes til live, sier Finn Graff.

Gruppa Atheist Ireland har protestert ved å publisere 25 blasfemiske sitater på nettsidene sine.

DET ER BARE LITT OVER ETT år siden regjeringen i Norge foreslo en ny blasfemiparagraf i straffeloven. Regjeringen ville innføre forbud mot «kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn.» Det førte til en voldsom debatt og sterk motstand i opinionen. Forslaget ble til slutt skutt ned. Hva var for eksempel definisjonen av «kvalifisert»?

- Når myndighetene faller for noe slikt er det et knefall for terrorisme. Det er underlig. Vi ble ferdige med blasfemiparagrafen i Norge med Øverland, sier Graff.

- Våre hevdvunne rettigheter er mer usikre enn vi trodde. Dette må gjenvinnes og utdypes for hver generasjon, sier VGs tegner Roar Hagen til Dagbladet.

Han er kritisk til det som skjedde i norsk offentlighet under karikaturstriden.

-Jeg opplevde ikke at politikerne stilte seg bak Selbekk i karikaturstriden på et prinsipielt grunnlag. De ga seg til å betvile hans motiver og tvang mannen til retrett. Vi i pressen evnet heller ikke å se at dette handlet om et umistelig prinsipp og lot Selbekk stå nesten alene, sier Hagen.

RUNDT OM I EUROPA finner man stadig eksempler på forsøk på å innskrenke ytringsfriheten.

Den svenske tegneren Lars Vilks, som har tegnet Mohammed som hund, har nylig mottatt telefontrusler fra folk som antas å ha tilknytning til den islamistiske gruppen al-Shabaab, som også støttet Westergaard-angrepet.

I Østerrike rykket nylig prester ut mot karikaturer av en multikulturell Jesus med både pupper og spener. Tegningene var en kommentar til forbudet mot krusifikser i klasserom.

I jula gikk en britisk biskop ut mot julesangene som ikke hadde riktig budskap.

I Danmark er forfatteren Jytte Klausen frustrert. I fjor skrev hun bok om karikaturkrisen, men Yale ville ikke ha karikaturene på trykk i boka.

I fjor fortsatte også bråket rundt utgivelsen av boka «Jewel of Medina», om profetens kone Aisha. Boka ble forsøkt stoppet med voldelige midler og dessuten trukket tilbake av forlaget. IslamOnline hadde imidlertid ingenting imot utgivelsen.

LOVVERKET RUNDT ytringer er endret i flere land de siste årene. I land som Frankrike og Storbritannia er innbyggere blitt straffet for sine ytringer.

I Storbritannia ble Serious Crime and Police Act vedtatt i 2005. Den er kontroversiell på grunn av innføringen av demonstrasjonsforbudet i en kilometerssone rundt parlamentet.

Terrorism Act er også omstridt, særlig seksjon 44.

En 82 år gammel aktivist ble kortvarig holdt av politiet etter denne loven da han gikk inn igjen på Labours partikonferanse i 2005. Han ble først kastet ut da han ropte «nonsense» til utenriksminister Jack Straw. Wikipedia har en liste over anklager av misbruk av denne lovgivningen.

Landets Racial and Religious Hatred Act ble innført etter mye kritikk i 2006, da i en moderert versjon. Den førte likevel til at en 15-åring i 2008 ble siktet for å ha holdt en plakat utenfor scientologikirken. Der sto det «Scientologi er ikke en religion, det er en farlig kult.»

I London ble en britisk diplomat arrestert i februar i 2009 etter at han ropte ut nedsettende karakteristikker av jøder på treningssenteret sitt. Han så på TV-dekningen av bombardement i Gaza da det skjedde.

I 2008 fikk den franske dyrevernaktivisten Birgitte Bardot 15000 euro i bot for sitt brev til Sarkozy der hun protesterte mot halalslakting og uttrykte bekymring for landets voksende muslimske minoritet. Hun ble dømt for å ha oppfordret til rasehat.

I Alberta i Canada ble en prest og The Concerned Christian Coalition i 2008 idømt en bot på 5000 dollar for «hate speech» mot homofile etter at de sendte et brev med nedsettende karakteristikker av homofile til en avisredaktør. De er også pålagt forbud mot å publisere nedsettende karakteristikker om homofile resten av livet.

I Nederland ble tegneren Gregorius Nekschot (pseudonym) arrestert i mai i 2008 for å ha fornærmet både kristne og muslimer i karikaturtegninger. Han ble holdt i 30 timer.

Den italienske komikeren Sabina Guzzanti ble etterforsket etter en vits under en demonstrasjon. Hun sa at paven om 20 år vil befinne seg der han bør være - i helvete hvor han plages av digre, aktive homofile djevler. Hun unngikk siktelse.

I Polen fikk et katolsk tidsskrift bot etter å ha sammenlignet abort med de medisinske eksperimentene i Auschwitz.

I 2006 ble rapperen Monsieur R stilt for retten saksøkt av en konservativ politiker som mente plata Politikment Incorrekt bidro til forstadsopptøyene i Paris i 2005. På videoen til låta FranSSe rappet han "Frankrike er en bitch, ikke glem å knull henne til hun er utslitt, du må behandle henne som en tøyte.. Staten kan knulle seg selv, helvetes politi, horesønner...Jeg pisser på Napoleon og general de Gaulle. Rapperen sammenlignet behandlingen av muslimer i Frankrike med måten nazistene behandlet jødene. Han ble frikjent.

DISKUSJONEN OM grensen mellom religionskritikk og hets av hele grupper ruller videre.

I mars 2008 vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som blant annet krever forbud mot ytringer som krenker religioner. Vesten med EU-landene i spissen mente dette brøt med prinsippet om at menneskerettighetene skal verne enkeltmennesker, ikke ideer og tankesystemer.

Dernest ble FN-konferansen om rasisme i april i 2009 arrangert med mye rabalder. Land som USA, Tyskland, Nederland og Canada trakk seg på forhånd, mens Organisasjonen av islamske stater (OIC) arbeidet for et internasjonalt forbud mot krenkelser av islam. Det er i lengre tid blitt lobbet for at religionskritikk skal defineres som rasisme.

Vern mot krenkelse av religioner var med i det opprinnelige utkastet til slutterklæring for konferansen, men punktet ble droppet i den reviderte utgaven.

Arbeidet fortsetter i FN-systemet. I oktober i fjor var det nytt møte i FNs menneskerettighetsråd. Obama-administrasjonen allierte seg denne gangen blant annet med Egypt. Resolusjonen som ble vedtatt etter møtet opprørte amerikanske kommentatorer. Det ble hevdet hevdes Obama ofrer ytringsfriheten for å bedre forholdet til muslimske land.

Resolusjonen omtaler ytringsfriheten, men fordømmer samtidig negativ rasemessig eller religiøs stereotypifisering sammen med rasemessig og religiøs intoleranse.

VGS TEGNER ROAR HAGEN har i dag en kommentar i VG  (ikke på nett) der han spør hva som er meningen med å være tegner etter angrepet på Westergaard.

- Har kunstneres kår blitt endret?

- Ja, det har det helt sikkert. Om du spør en dramatiker og en filmskaper om et ærlig svar, får du nok bekreftet dette. Denne konflikten mellom det sekulære og religiøse eksisterer knapt i billedkunsten, i litteratur, på teateret, på film. Det er vanskelig å forstå denne kolossale kulturelle prosessen, og det er én grunn til å snu seg mot lettere tema. Men etter karikaturstriden har vi også frykten, den er reell, sier Hagen.

Han forteller om flere som ikke tør.

- Et medium må bevege seg nær stormens kjerne, det er der vi må være på vår måte. Jeg ser ikke bort fra at medienes vegring i denne saken har bidratt til å gjøre mediene mindre relevante fordi de snur seg bort fra vanskelige tema.

Likevel oppfatter han karikaturstriden som oppklarende. Mange måtte tenke seg om.

- Dette har vist at tegning har en definisjonsmakt på en måte som vi nesten hadde glemt. Om jeg skulle tegne profeten vil jeg i alle fall vite hva jeg gjorde og hva det betydde. Alle må kvalifisere seg i disse temaene. Noen av danskene som tegnet visste kanskje for lite. Man er ikke alltid klar over hvilken kanon man har i hånden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.