Sender det omstridte datalagringsdirektivet ut på høring.

Tips oss 2400

    Se større kart Regjeringskvartalet

    Værmelding for Regjeringskvartalet

    I dag I morgen Lørdag Søndag
    Lett regnSol10°Lettskyet11°Skyet14°

    En splittet regjering sender det omstridte datalagringsdirektivet ut på høring. SV og Sp opprettholder sin motstand, og Ap trenger Høyres støtte for å få saken vedtatt i Stortinget.

    Direktivet berører mange saksområder, og hele tre statsråder presenterte fredag høringsutkastet: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), justisminister Knut Storberget (Ap) og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap).

    De gjorde sitt beste for å vise at de tross alt legger fram et felles høringsutkast, men Kleppa innrømmet, etter litt trykk fra pressen, at hun av personverngrunner går imot at direktivet skal bli en del av norsk lovverk. Både SV og Sp har sine reservasjoner skrevet inn i Soria Moria-II-erklæringen.

    - Jeg vil ikke spekulere i den politiske behandlingen nå. De utfordringene får vi ta når de kommer, sier Storberget.


    Hva skjer?

    Høringsutkastet skisserer heller ikke hva som kan skje, dersom Norge utfordrer EØS-avtalen ved å reservere seg mot datalagringsdirektivet. Dette er ifølge Kleppa et separat spørsmål som ikke gjelder selve innholdet i direktivet.

    Til tross for at direktivet bare marginalt berører de fire frihetene og konkurranseforholdene i det indre marked, er det klassifisert som EØS-relevant etter en domsavsigelse innenfor EU.

    - Regjeringen som sådan har ikke tatt stilling. For å få et best mulig grunnlag til å gjøre nettopp det, sender vi saken ut på høring. Vi ønsker en bred debatt og mange innspill. Hovedutfordringen er å balansere politiets mulighet til bedre kriminalitetsbekjempelse og hensynet til personvern, sa Kleppa.

    Storberget understreket at det nettopp av personvernhensyn legges opp til strengere rutiner enn i dag for at politiet skal kunne få innsyn i opplysninger om datatrafikk.

    - Det er ikke tvil om at dette kan bli et viktig arbeidsredskap for politiet, sier justisministeren.


    Domstol

    Det blir krav om skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer og en domstolskjennelse for å få de nye opplysningene utlevert. Dessuten skal det bare gis innsyn i saker der strafferammen er opp til tre år. Lagringen av data skal spres hos selskapene som tilbyr telefoni og bredbånd, ikke samles i ett kjemperegister.

    I tillegg til regjeringspartiene SV og Sp, er Frp, KrF og Venstre motstandere av EU-direktivet fra 2006. Dermed må Ap ha Høyres støtte, noe Høyre-leder Erna Solberg foreløpig ikke har gitt. Hun vil gå gjennom høringsutkastet nøye for å se hva regjeringen legger opp til av kontrollordninger og avgrensninger.

    Både Storberget og Kleppa sier det er viktig å få klargjort hva direktivet faktisk omfatter. Det krever ikke lagring av innholdet i mobilsamtaler og e-post, men pålegger registrering og lagring av lokaliseringsdata, altså elektroniske spor om hvor kontakt ble tatt og med hvem. Opplysningene skal lagres mellom seks og 24 måneder. Det bestemmer det enkelte land. I dag mister politiet muligheten til å få innsyn i slikt materiale etter mye kortere tid.

    I høringsnotatet redegjør regjeringen for hvilke lovendringer som blir nødvendige, men lar spørsmålet om lagringsperiode stå åpent til høringsuttalelsene er kommet inn og blitt behandlet.

    Høringsfristen er satt til 12. april, og regjeringen har som ambisjon å legge fram et lovforslag for Stortinget innen sommeren.


    (NTB)


    John Arne Markussen

    Velkommen til debatt
    Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
    Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
    Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

    Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør