Er nordmenn for dårlige i fremmedspråk?

Tips oss 2400
Det skorter tidvis på nordmenns engelskkunnskaper, men engelsk som språk har en veldig høy status. Ingen stiller spørsmål ved nødvendigheten av å ha gode ferdigheter i engelsk. Engelsk har, som realfag, status som et nyttig fag. Situasjonen for andre fremmedspråk, som for eksempel tysk og fransk, er svært annerledes. I europeisk sammenheng legger Norge seg på et lavt ambisjonsnivå. Det er et klart mål i EU og i Europarådet at elever skal få opplæring i minst to fremmedspråk. I Norge er det fremdeles mulig å fullføre grunnskolen uten å få opplæring i mer enn ett fremmedspråk.
Etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006 har riktignok andelen som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet økt noe. Andelen elever som tar fremmedspråk var i forrige skoleår 74 prosent. Men fremmedspråk er ikke obligatorisk, og det gjør at fagets status er lav. På allmennfag i videregående skole er fremmedspråk obligatorisk. Men utover dette er elevene lite interessert. Bare 802, 176 og 246 elever var registrert på henholdsvis spansk, tysk eller fransk i skoleåret 2008—2009.
Studiepoengproduksjonen i høyere utdanning har de siste årene endret seg kraftig for fremmedspråk. Det er gledelig at språk som spansk, kinesisk og arabisk gjør det mye bedre enn før, men det er svært uheldig at så få studerer sentrale fremmedspråk som tysk og fransk. Det totale antallet nordmenn som studerte i Tyskland og Frankrike forrige studieår, var så vidt over 1 000. I Australia var det dobbelt så mange. Norge har så å si ingen handel med Australia, mens de europeiske landene utgjør mer enn tre fjerdedeler av de landene Norge handler med.
Sett med næringslivets øyne er det svært negativt at så få nordmenn studerer i europeiske land. Det er noe merkverdig ved norske studenter som reiser til Australia for å studere reiseliv og økonomi før de har sett Paris eller vandret gjennom Brandenburger Tor opp til Humboldt Universität. I en undersøkelse utført for Fremmedspråksenteret i 2007, kom det frem noen dystre tall. Mens tysk ble brukt av 48 prosent av bedriftene i 1973, hadde dette falt til 18 prosent i 2005. Fransk falt fra 21 til 8 prosent i samme tidsrom. Dette har selvsagt økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Store deler av den viktige akademiske litteraturen er bare tilgjengelig på tysk eller fransk. Skal akademia og forskningen holde et høyt nivå og kunne benytte seg av en tilfredsstillende bredde av litteratur, er det nødvendig at en stor andel studenter og forskere behersker flere språk enn norsk og engelsk. En økt andel franskmenn og tyskere leser og skriver engelsk, men i en akademisk sammenheng er det å kunne lese tekster på originalspråket fortsatt viktig. Å lese Kant på tysk er vesentlig bedre enn å lese ham på engelsk. Skal Norge ha mulighet til å påvirke politiske avgjørelser i EU — som igjen påvirker norsk politikk — er vi avhengig av flere folk med kompetanse i andre europeiske språk enn engelsk. En av de viktigste årsakene til det demokratiske underskuddet i EU, er en manglende felles offentlighet.
Pressens dekning av utenrikssaker er også avhengig av at det finnes tilstrekkelig med journalister som behersker f.eks. tysk og fransk. Siden Norge signerte EØS-avtalen, har det blitt innført svært mange EU-direktiver som i mer eller mindre grad påvirker nordmenns liv. Det vil i fremtiden bli vanskelig å rekruttere nok fremmedspråklærere. Undersøkelser viser at utdanningsnivået for fremmedspråklærere i den norske skolen, særlig på ungdomstrinnet, er meget lav. Andelen eldre lærere blant dem som underviser i fremmedspråk, er også stor. Uten tilgang på kompetente språklærere vil elevenes interesse for språk naturligvis gå ned.
En slik ond sirkel er nedleggelsen av språkfagene spansk, tysk og fransk ved Universitetet i Stavanger et eksempel på. Det eksisterer ulike forklaringer på hvorfor språkfagene legges ned ved UiS. Lave søkertall og uheldige virkninger av stykkprisfinansiering, hevdes å være en årsak. Manglende fokus på fremmedspråk og dårlige prioriteringer fra fakultetsledelsen er andre forklaringer. Det er forståelig at det i kjølvannet av denne debatten igjen stilles spørsmål ved universitetstittelen i Stavanger.
Det er likevel vanskelig å opprettholde den faglige bredden, som vi kan forvente av et universitet, når antallet universiteter er økende. Problemet med rekruttering av språklærere gjelder også for rekruttering til andre fag. Mye av problemet ligger i at når alle lærerutdanningsinstitusjonene vil være gode i alt, er det ingen som blir virkelig gode i noe. Stjernø-utvalget, som blant annet skulle se på hvordan strukturen i høyere utdanning kunne bli bedre, hevdet at «det er særlig viktig å styrke kompetansen i lærerutdanningene.
Disse er i dag spredt på svært mange av høyskolene (og universitetene). Med en så spredt struktur vil det ikke være mulig å opprettholde den kvaliteten i utdanningen som er nødvendig.» Hvis situasjonen for fremmedspråkene skal endres, må man tenke langsiktig. Slik situasjonen er i dag, forplanter fagets lave status seg til hele utdanningsløpet. Det er derfor nødvendig å heve statusen ved å gjøre fremmedspråk obligatorisk på ungdomsskolen, og ved å utvide forsøkene med tidligere start på opplæringen i fremmedspråk. Undersøkelser fra en prøveordning fra 2005 til 2007 viste positive resultater. Ett av de gledelige resultatene var at det ikke bare var «teoristerke» elever som gjorde det godt. Det er i dag få forsøk med tidlig start med fremmedspråk. Et eksempel på unntak er en satsing på fremmedspråk i Osloskolen med start fra 5. trinn.
Skal fremmedspråk ha en sentral plass i utdanningssystemet, og i det norske samfunnet for øvrig, må man endre grunnleggende strukturer og holdninger. Det er gjennomført noen positive, men ikke sterke nok, tiltak for å bedre situasjonen for fremmedspråk. Grunnleggende endringer må til for å opprettholde og utvikle robuste fagmiljøer.
Obligatorisk fremmedspråk er nødvendig, og lærerutdanningene må bli enda mer spisset. Studenter må forklares at Europa er viktig, og de bør få bedre økonomiske støtteordninger til studier i utlandet. Studenter koster staten penger, uansett om de studerer i Norge eller i utlandet.
Kronikken er basert på et nylig utgitt Civita-notat om fremmedspråk.
I denne artikkelen