DET MYTEOMSPUNNE BEGREPET «ELDORADO», et land som skulle være umåtelig rikt på gull, brukes i dag i overført betydning når vi snakker om et deilig sted med overflod.

For 500 år siden brukte europeere store ressurser på å lete etter landet som man mente lå et sted i Amazonas, både Philip von Hutten (1541—45) og senere av Walter Raleigh (1595 og 1617—18) dro ut for å lete. De fant ikke Eldorado som de drømte om.

Nå melder medier som Times Online og Guardian at forskere nærmer seg Eldorado ved hjelp av bilder fra avskogede områder som Google Earth har kunnet bidra med, samt arkeologiske utgravninger i området som hovedsaklig ligger i delstaten Acre i Brasil.

«ELDORADO» ER NOK med i medieomtalen mest å tiltrekke seg oppmerksomhet. Selv nevner ikke forskerne inn det begrepet.

Men det oppsiktsvekkende funnet fortjener likevel omtale. For her er man på sporene etter en tapt sivilisasjon før inkaene, før Columbus, selv om den nok ikke bader i gull.

Forskerne Martti Pärssinen, Denise Schaan og Alceu Ranzi har funnet mer enn 200 steder med 210 geometriske strukturer i øvre Amazonas, på grensa mellom Brasil og Bolivia. Fra oven ser det ut som geometriske figurer som er avtegnet i jordoverflaten. Forskerne har publisert funnene sine i magasinet Antiquity, de er arkeologer og historikere. De tror formasjonene dreier seg om rester av veier, bruer, vollgraver og åpne plasser. (Les hele artikkelen deres her, PFD)

- Strukturene har form som perfekte sirkler, rektangler og komposittfigurer laget i den leirrike jorda i Amazonas. Det ser ut til å dreie seg om forsvarsverk, seremonielle områder, skriver forskerne i artikkelen.

De mener det kan være snakk om en sofistikert sivilisasjon hvor det kan ha bodd så mange som 60 000 mennesker. Området strekker seg over et område på 250 kilometer. Bare én eneste C-14 datering er så langt tatt, det er gjort av en kullbit, og forskerne anslår at den er fra 1283. Forskerne legger til at 1283 er sent, bare 300 år før europeerne kom. Men det stemmer med utviklingen av komplekse samfunn i andre deler av Amazonas som foregikk mellom 900 og 1400.

MYTEN OM ELDORADO, et spansk ord som betyr «den forgylte», ble på 1500- og 1600-tallet brukt om en indianerhøvding i Colombia som ved sin tiltredelse pudret seg med gullstøv og derpå sammen med fire underhøvdinger reiste ut på den hellige sjø Guatavita, ofret gull og smaragder og dernest skylte av seg gullstøvet i innsjøens vann, ifølge Store norske leksikon.

Fortellinger om dette ble spredt vidt omkring blant indianere, og navnet ble overført på et land som skulle være umåtelig rikt på gull.

Rike sivilisasjoner ble da også stadig «oppdaget» i Sør-Amerika av europeerne, noe som har holdt leteiveren ved like.

Conquistadoren Hernan Cortes og soldatene hans erobret Mexico for Spania. Han kom til aztekerhovedstaden Tenochtitlan i Mexico i 1519. Det var ikke noe småtteri han fant. Utover på 1400-tallet hadde byen utviklet seg til å bli Amerikas største by, og anslagene for innbyggertallet i 1519 er på mellom 500 000 og 1 000 000, som var langt mer enn de største byene i Europa hadde på denne tida. Cortes og hans menn angrep byen. I 1521 lå den i ruiner. De aztekerne som overleve fikk gå. På ruinene ble Mexico by grunnlagt.

På 1530-tallet erobret Cortes slektning Francisco Pizarro inkaenes rike, dagens Peru. Han var drevet av jakten på gull, på et rikt land i sør. Han var blant annet blitt fortalt av indianerne at på den på andre siden av fjellene ville komme til et hav, og sør for dette havet var det et rike som var dekket av gull. Denne historien førte til en ekspedisjon i 1513 der «Sydhavet» (Stillehavet) ble oppdaget, ledet av Vasco Núñez de Balboa.

Og europeerne fortsatte å drømme om en gylden by lenger inn i det «uoppdagede kontinentet.» På 1700-tallet rapporterte oppdagelsesreisende at de hadde sett glimtet at rike byer, mens på 1900-tallet sendte Royal Geographical Society ekspedisjoner for å lete videre.

NÅ TIL DAGS er det forskerne som fortsetter denne jobben. Og de har jobbet med dette området lenge, siden 1980-tallet. Fra 1999 har antropologer funnet spor etter avanserte sivilisasjoner i dette Amazonas-området.

Tidligere mente forskerne bare nomadiske jegere og sankere kunne leve i dette området. De avviste at kompliserte sivilisasjoner oppsto her, men det viser seg antakeligvis å være feil.

I 2001 begynte den finske historikeren og arkeologen Martti Parssinen å undersøke noen rare formasjoner hans kollega Alceu Ranzi hadde sett da han fløy over Amazonas. De fløy over igjen og så på fotografiene fra Google Earth. I 2006 begynte de å grave.

Forskerne tror de bare har sett litt av sivilisasjonen. De synes det er for tidlig å skulle definere akkurat hva slags sosial organisasjon de har kommet over, men de mener at det kan finnes 2000 flere strukturer og formasjoner i jungelen her og at det er rester etter den tapte sivilisasjonen. Mye ligger skjult i den tette skogen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.