FUNN I TO NYE meteoritter fra Mars får nakkehårene til å reise seg på astronomer. Meteorittene kan inneholde bevis på at det har vært liv på Mars.

Det dreier seg om Nakhla-metoritten fra Mars som landet i Egypt i 1911 og steinen Yamato 593, som ble funnet av et japansk forskerteam.

Forskere som har gransket steinene sier ifølge nettstedet SpaceflightNow at de er sikre på at analysene i løpet av 2010 med sikkerhet vil avgjøre om funnene inni steinene er spor etter liv, eller ikke.

Steinen som ble funnet i Egypt har vært oppbevart på British Museum of Natural History i nesten hundre år, men det er amerikanske forskere som har undersøkt den og gjort spennende funn. Til sammen er det funnet cirka 34 Mars-meteoritter her på jorden, og til sammen 80 etter ekspidisjoner i verdensrommet.

I tillegg til de to nye meteorittene, er det også oppdaget nye områder på den 1,9 kilo tunge Allan Hills-steinen som kan skjule mulige fossiler.

Det antatte beviset på liv ligger under steinenes overflate, noe som får forskerne til å tro at bakteriene var på meteoritten da den landet på jorda, og at det altså ikke dreier seg om bakterier fra jorda. De ørsmå kornene på meteoritten består av jernsulfid og jernoksid som forskerne tror har biologisk opphav, og derfor mener forskerne at de bittesmå, ormaktige strukturene i steinen kan være de fossile etterlatenskapene til mikrober på Mars.

Analysene er gjort med et elektronmikroskop som gjør forskerne i stand til å se på de bittesmå magnetittkrystallene i steinens overflate. De har form som enkle bakterier.

JAKTEN ETTER MARS-LIV på steinene begynte i1996, da forskere fra NASA erklærte at en stein funnet i Allan Hills 84001, med stor grad av sannsynlighet inneholdt fossile spor av liv i form av enkle bakterier. Det bemerkelsesverdige var at steinen var en meteoritt fra Mars.

Indisiene på liv i verdensrommet blir dermed stadig flere. Flertallet av forskere tror det finnes massevis av liv i universet, men at det er få steder hvor dette livet har hatt mulighet til å utvikle seg til intelligent liv.

Om Allan Hill-steinen sa geolog og astrobiolog Hans Amundsen før jul at dette dreier seg om livets byggeklosser.

- Dette er en bit av lava som ble dannet helt i begynnelsen da Mars ble til for 4,5 milliarder år siden. Ikke lenge etter ble den gjennomvåt og kjølt kraftig ned. Kalk-kuler ble krystallisert ut, og det ble dannet organiske stoffer i steinen, byggesteinene for liv. Så ble steinen liggende på Mars i nesten 4,5 milliarder år, helt til en asteroide traff planeten og rev løs biter av overflaten. Steinen svevde rundt i verdensrommet i 16 millioner år før den datt ned på jorda, sa Amundsen til Dagbladet. 

NASA-FORSKERNE ved Johnson Space Center i Houston sier at den eldste av de tre steinene ble slått løs fra Mars for 3,6 milliarder år siden, mens den yngste er 1,4 milliarder år gammel. Teorien deres er at det for cirka 3,6 milliarder år siden begynte å oppstå primitive livsformer på den røde planet, omtrent samtidig som lignende livsformer utviklet seg på jorden. Mars var den gang en mye våtere og varmere planet enn i dag.

Han påpeker at en rekke andre oppdagelser de siste årene peker mot at Mars har hatt forhold for å utvikle liv.

- Det er til og med godt mulig at det er liv der i dag. Funnet av relativt store mengder metan i atmosfæren kan godt være produsert av bakterier under bakken, sier han.

Knut Jørgen Røed Ødegaard tror at de nærmeste årene ikke bare vil bekrefte at det er eller har vært liv på Mars. Han holder også muligheten åpen for at romteleskopet Keppler og andre etterfølgere kan avsløre liv på planeter langt utenfor vårt eget solsystem.

Hans Amundsen er den eneste nordmannen som har jobbet med Allan Hills-steinen. Han var mer avdempet da han før jul kommenterte kollegeres funn av det man mente var bakterier på steinen.

- Førstemann som finner bevis for liv på Mars havner i historiebøkene. Mange ønsker så inderlig at de skal klare å bevise det, folk er så innmari spente. Men det er mange måter å danne mineraler som finnes på meteoritten som ikke har noe med bakterier å gjøre, sa geolog Amundsen til Dagbladet før jul.
Han tror det blir vanskelig å finne definitive bevis for liv på Mars bare ved å jobbe med meteoritter.
- Det beste er å sende de riktige instrumentene til Mars og se etter rester av liv der, sa Amundsen.

I 20 ÅR NÅ HAR FORSKERNE for alvor diskutert om det har vært liv på Mars, og stadig er små og større funn lagt frem som peker i retning liv.

Det er få tegn til levende liv her nå for tida. Planeten er beintørr, iskald, ugjestmild. Dersom det eksisterer liv på planeten i dag, vil det være av mikrobiologisk art og trolig befinne seg under bakkenivå. Forskere tror UV-stråling gjør liv på overflaten umulig.

- Mars har ikke hatt gunstige forhold for liv på lenge. Det har muligens vært forhold for liv her like etter at planeten ble til. Men kanskje har det ikke vært så gunstige forhold på Mars for å danne liv som vi håpet på, men det må vi dra til Mars for å finne ut, sa Amundsen før jul til Dagbladet.

Men det er ikke bare på Mars forskerne håper på liv for tiden. Planetene i andre solsystemer kan vise seg å være like lovende.
- Vi vet at det finnes svært mange stjerner og at det etter hvert vil oppdages mange ekstrasolare planeter. I dag er tallet på slike kjente planeter rundt andre stjerner cirka 405. Vi vil komme til å se planeter i andre solsystemer som har en masse nær jordens. Man vil forhåpentligvis finne at noen av disse planetene har en atmosfære og en gunstig avstand fra stjernen, sa Erik Tandberg til Dagbladet før jul.

SÆRLIG ER DET LOVENDE på den ene Jupiter-månen Europa, hvor man under et tykt islag har påvist store mengder saltvann. Under denne isen kan det være laverestående liv. Her har ekspertene begynt å tenke på hvordan de skal komme seg under islaget. Planeten er kald og radioaktiv, men isen beskytter vannet mot strålingen. Man regner med at man kan plassere ut en sonde her som kan bore seg ned til det flytende vannet under den flere kilometer tykke isen.

På Saturn-månen Enceladus er det også en sjanse. Månen er liten og har et islag. I dette islaget er det sprekker, særlig på sydpolen. I perioder trenger gasser og ispartiker (vanndamp) ut av noen av disse sprekkene. Det kan tyde på at det finnes vann lenger inn. 

Jupiters måne Callisto kan også ha is og vann, litt som Europa. Ganymedes rundt Jupiter, den største månen i vårt solsystem, kan ha de samme forholdene. Dette vet vi litt om på grunn av bilder som er tatt med romsonder.

Planeten Saturns største måne Titan er også forskermat. Her finnes det sjøer av hydrokarboner, etan, og det er nedbør og is her.