• Straffen skal motvirke samfunnsmessig uakseptable handlinger og bidra til å opprettholde lovlydighet og en høy moralsk standard.
• Den skal tjene til skrekk og advarsel og beskytte befolkningen mot nye lovbrudd.
• Den skal tilgodese kravet om rettferdighet, forutberegnelighet, klarhet og humanitet.
• Rettshåndhevelsen må bygge på et sikkert hjemmelsgrunnlag og gjenspeile de rådende holdninger og moralske forestillinger i samfunnet, slik at straffen blir oppfattet som rimelig og rettferdig.
• Anvendelse av straff bygger på at den enkelte lovbryteren har en fri vilje, er ansvarlig for egne handlinger og i stand til å skjelne mellom rett og galt.
• Ved valg av straff kan retten ta hensyn til lovbryterens personlige situasjon og forutsetninger sett i lys av forholdene rundt lovbruddet.
• Straffen uttrykker følgelig en ulik grad av bebreidelse mot lovbryteren, sterkere jo strengere straffen er.
Kilde: Straffereaksjoner og gjennomføring av straff, Stortingsmelding nr 27 (1997-1998)
Stokk og pisk:
• Pisking brukes som straffemetode i flere land, blant dem tidligere britiske kolonier og enkelte islamske land.
• Pisking som juridisk straffemetode forekommer i Iran og Saudi-Arabia.
• Slag med stokk idømmes som straff for visse typer kriminalitet i blant annet Singapore, Brunei, Malaysia, Tanzania og Zimbabwe.
(Dagbladet): Se for deg følgende: Retten har funnet deg skyldig i en kriminell handling. De neste seks åra må du sone en fengselsstraff.
Eller: Du kan gjøre opp saken her og nå med 20 piskeslag. Hva velger du?
— Det er ingen grunn til at folk ikke skal få det valget når de er dømt. For lovbrytere med familie, vil pisk være et mer konstruktivt alternativ enn fengselsstraff, sier professor Espen Schaanning.
Bør velge selv
Han mener helt seriøst at lovbrytere selv bør få velge mellom fysisk avstraffing og fengselsstraff. Og han får støtte av informasjonsansvarlig Knut- Erik Rønningen i Oslo fengsel.
— Jeg følger tankegangen hans. Pisk er en straff som er raskt overstått, ikke den seigpining et fengselsopphold representerer, sier Rønningen.
— Den dømte må selv bli gitt valget, fengsel eller pisk, sier Schaanning.
Provoserende?
Ikke for direktør Øyvind Alnæs ved Oslo fengsel:
— Det er mye av det de tar opp her som er viktig, og som bør bli gjenstand for en seriøs og bred debatt, sier han til Dagbladet.
I Magasinet lørdag luftet Rønningen og Schaanning pisk som et seriøst alternativ. Det var fengselsdirektøren varslet om på forhånd.
Hardt og brutalt
— Det viktigste når folk har gjort noe galt, er at folk får en dom. Og hvis det er slik at vi skal påføre dem smerte av noe slag, hvorfor ikke piske dem noen timer? Piske dem over noen dager og bli ferdig med det. Gjøre noe hardt og brutalt. La oss få unna den smerten på kort tid. Så — legger vi det bak oss og bare tenker framtid, sier Schaanning
— Jeg er helt enig. Nå driver vi og plager de fattigste av de fattige, de som har det verst fra før. Hva er meningen med det? Hva vi gjør med de innsatte her inne, har egentlig ingenting å si. Det er når de kommer ut igjen at problemene begynner. Ingen vil ha noe med dem å gjøre, sier Rønningen.
Penere å se på
Begge er enige om at fengselsvesenet ikke har noen kriminalitetsforebyggende effekt, og at det i beste fall er en dyr og bortkastet oppbevaringsplass.
— Mye av vårt arbeid består i å begrense de skadevirkningen som et fengselsopphold påfører, sier Rønningen.
— La oss i det minste gjøre straffen kort og brutal, slik at vi kan komme i gang med rehabiliteringen, sier Schaanning. Idéhistorikeren mener fengselsstraff påfører smerte på samme måte som pisking, men at det det oppfattes mer humant. Offentlig pisking hevder han derfor er en mer åpen og ærlig straffereaksjon.
— Fengsel er ikke et alternativ til smerte. Det er bare en måte å gjemme bort smerten på, så den ikke blir så ubehagelig å se på for deg og meg, sier han.
Helge Solum Larsen er under politiets kontroll på sykehuset der han er innlagt til behandling. Han er fratatt telefonen og kan ikke kommunisere med andre uten avtale med politiet.