BERGEN (Dagbladet): Høyre-lederen vil ha en ti års dugnad for å hjelpe folk med lese- og skrivevansker. Hun ber om langt flere tiltaksplasser, og er ikke bekymret for at folk får for mye trygd.

Mestring er et typisk attføringsord, og Erna Solberg vet mye om betydningen av ordet. Hun som er så opptatt av krav og resultater i skolen, har selv opplevd å få karakteren 0 i fransk skriftlig, og knapt ståkarakterer i norskstilene. Ordene satt i hodet, men på veien til papiret byttet bokstavene ofte plass.

- Ble irritert

I et intervju med magasinet God Attføring, som gis ut av Attføringsbedriftene i NHO, forteller Erna Solberg om sine lese- og skriveproblemer.
- Jeg ble irritert over meg selv over alle de røde strekene. Det hjalp så lite med mange fine tanker når jeg ikke klarte å uttrykke meg skriftlig, forteller hun. Skolelegen avviste problemet. "Ta deg sammen" var beskjeden.

- Det fantes ikke noe relevant hjelpetilbud. Jeg gikk i 1.klasse på gymnaset og ble satt til å løse språkoppgaver fra lærebøker for 3. klasse på barneskolen. Det ble ikke mye læring av det. Jeg gjennomskuet pedagogikken, sier hun.
 
På skrivetester beregnet for 6. klassinger scoret hun under snittet på den siste delen av prøven, siden feilene særlig kom da hun ble sliten. Hennes metode ble å jobbe hardt med utfordringen — og hun berget da også en ståkarakter i fransk skriftlig. Erna Solberg er den første til å understreke at hun kun har light-utgaven av dysleksi og at det er mange som har langt større utfordringer. Men hun skriver ikke alltid feilfritt, for eksempel når hun legger ut et blogginnlegg sent på kvelden. Da får hun kritikk.

- Jeg får mange meldinger også fra Høyrefolk, om at det ikke sømmer seg å skrive feil når man er leder for et skoleparti. Jeg kan ikke ta meg for nær av det. Jeg har forsonet meg med at hjernen min av og til kobler feil, sier hun.

Overfor Dagbladet sier hun at fransklæreren hennes sa at hun hadde så mange gode tanker i hodet sitt, men at hun aldri måtte forsøke å skrive dem på fransk. Det gikk aldri bra.
 

Vil ha dugnad

Erna Solberg har vært åpen om sine lese- og skrivevansker, og har med det åpnet dører for andre. Mange har tatt kontakt med henne for å fortelle om skammen og belastningen problemene fører med seg. Det har vært mange gripende møter.

- Jeg er overbevist om at dette er en undervurdert og viktig understøttende faktor i forhold til hele trygdeeksplosjonen. Omstilingskravene de siste 20 årene i arbeidslivet har vært så store at det gjør at folk som ikke har tilstrekkelig basiskompetanse blir skjøvet ut. Vi har gått fra hender til avanserte maskiner. Ny teknologi skal betjenes, rapporter skal skrives og mange gjenopplever de samme nederlagene ved manglende mestring som på skolen, sier hun. Solberg ønsker seg en 10-års dugnad som angriper problemet bredt: Økt satsing på oppfølging i skolen, styrket opplæringstilbud for voksne, alle som står utenfor arbeidslivet må få automatisk rett til kartlegging i forhold til språkferdigheter, og ikke minst trengs det en holdningsendring som tar vekk stigmaet knyttet til dette.

- Dette påvirker folk mye sterkere enn mange tror, fordi det oppfattes som noe å skamme seg over. Å ikke klare å fylle ut selvangivelse eller forsikringspapirer føles som et stort nederlag. Folk står ikke i kø for å få denne hjelpen, fordi bare det å stille seg i kø for å få hjelp er et stort skritt. Derfor trenger vi en kampanje som bidrar til å redusere stigmaet det er å ha lese- og skrivevansker, slik at vi slipper at folk på desperat vis prøver å kamuflere det. Kombinasjonen av at folk ikke tør å snakke om det, manglende tilbud og manglende bevissthet om problemet i helsevesenet, gjør at mange sykmeldes til en trygdekarriere, sier Erna Solberg.

- Blir sykeliggjort

- Dermed får vi et system som sykeliggjør folk i stedet for å ta tak i de bakenforliggende årsakene. Det er sløsing i et samfunn hvis 45-åringer må uføretrygdes istedet for å hjelpe dem tilbake i arbeid. Jeg ser at det har skjedd en del positivt på dette feltet de siste årene. Kartleggings- og testverktøyene har blitt mye bedre. Bondevik-regjeringen iverksatte programmet Ny sjanse som dagens regjering har videreført som program for basiskompetanse i arbeidslivet. Det er en suksess, men den er først og fremst for dem som allerede er i jobb. Vi må også gjøre noe for alle de som er utenfor arbeidslivet. Her er det mange gode opplegg rundt omkring i landet, ikke minst i regi av attføringsbedrifter. Hvert enkelt Nav-kontor må ha sammensatt læring og skreddersøm for enkeltindividet som rettesnor. Dette krever høy faglighet, men Nav kan ikke gjøre alt. Innovasjonskraften ligger i attføringsbedrifter og andre leverandører som stadig utfordres, sier Erna Solberg til attføringsbedriftenes magasin.

I motsetning til mange andre Høyrepolitikere vil ikke Erna Solberg kutte i trygdeytelsene.

- Jeg tror ikke kun på én oppskrift. Her er det mange virkemidler som må virke sammen, og ikke minst handler det om å satse på virkemidler som fremmer aktivitet. Selv om det finnes eksempler på at folk har fått urettmessig mye utbetalt i trygd, må vi ikke bli for emosjonelle. Jeg har fått kritikk fra Høyrefolk for at jeg i høstens trygdedebatt ikke har gått ut med en gang og krevd kutt i ytelsene. Og jeg har fått kritikk på lederplass i Dagens Næringsliv for at jeg ikke har støttet Kristin Clemet 100 prosent etter Civitas utspill om nivået på uførepensjonen.

- Flere tiltaksplasser

Fokuset på økt aktivitet både fra samfunnets og enkeltindividers side har ifølge Erna Solberg fornyet Høyres profil, og det er hun svært fornøyd med. Partiet snakker nå aktivt og varmt om attføring.

- Det bør inn så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Det var Høyre som etter et besøk på attføringsbedriften Durapart først lanserte arbeidsrettet rehabilitering som nytt tiltak, og i høstens budsjettdebatter er det Høyre som i størst grad har etterlyst flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

- Jeg mener ikke at Høyre har skiftet syn i forholdet mellom trygd og arbeid. Vår linje om at aktivitet skal lønne seg ligger fast. Det er et uttrykk for respekt overfor mennesker å stille krav. Men det må også stilles krav til det offentlige, enda strengere krav enn i dag, sier partilederen. Hun mener et moderne konservativt parti både må holde på at enkeltmennesker er i stand til å gjøre sine egne valg, og samtidig erkjenne at samfunnet faktisk er mer komplekst og vanskeligere å mestre enn tidligere.

- Hvis sporene etter min tid som Høyreleder kan kjennetegnes at vi har utviklet politikken på akkurat dette feltet og fått en dypere respekt for de som har falt utenfor er det veldig bra. Som politikere må vi vokte våre ord. Jeg skjønner at folk er sårbare når de fortvilet banker på en dør, uten å slippe inn. Da er det fælt å høre politikere snakke på en måte som gjør at du føler et personlig ansvar for nasjonens trygdeutgifter, sier Erna Solberg.