Unni Lindell raser mot NRK-profil-Anders Magnus etter reportasje om «raseskille» i Oslo.

Tips oss 2400
BRUNERE OG HVITERE: Anders Magnus sier ordbruken var vurdert, og tilpasset målet med reportasjen — å vise virkeligheten i deler av hovedstaden.

BRUNERE OG HVITERE: Anders Magnus sier ordbruken var vurdert, og tilpasset målet med reportasjen — å vise virkeligheten i deler av hovedstaden.

Er det galt å snakke om «brune» og «hvite» barn?

 Ja
 Nei
Se resultatet
(Dagbladet): «Oslo er blitt en rasedelt by. I noen bydeler starter raseskillet allerede i barnehagen», sa nyhetsanker Nina Owing da hun introduserer østkantinnslaget på Dagsrevyen 4. januar.

NRK-teamet filmer i barnehage og skolegård, og snakker med barn og småbarnsforeldre.

Anders Magnus rapporterer: «Et stort flertall av barna er brune. (...) De siste åra har brune skoler blitt brunere og hvite skoler hvitere.»

Hoppet i stolen

Ordbruken i TV-innslaget har skapt reaksjoner. Krimdronning og barnebokforfatter Unni Lindell rykket ut i Aftenposten tirsdag og karakteriserte Dagsrevyen-reportasjen som uanstendig.

«Jeg hoppet i stolen da Dagsrevyen hadde et reportasjeinnslag om barnehager i Oslo, der fokuset var at barnehagene hadde en meget skjev fordeling av hvite og brune barn og at det var et problem. Det er selve betegnelsen brune og hvite barn jeg reagerte på», skriver Lindell.

Overfor Dagbladet utdyper hun:

— Uttrykkene brune og hvite barn blir rett og slett litt ekkelt. Bruken er både uanstendig og useriøs. Jeg er selvfølgelig helt enig i at man må fordele norsktalende og ikke-norsktalende. Men jeg reagerer på forenklingen. Norske barn kan også ha mørk hudfarge og utenlandske barn kan være hvite, for eksempel fra Russland eller Øst-Europa, sier Lindell.

—Sjokkert

Gudny Ingebjørg Hagen skrev en av NRKs største suksesser de siste ti åra, barneserien Jul i Blåfjell. Hun reagerte umiddelbart på innslaget.

—Jeg ble sjokkert allerede ved introduksjonen, og det ble bare verre i selve reportasjen. Jeg ble lei meg over at vi har en statskanal som omtaler folk som «brune» og «hvite», og snakker om «raseskille», sier Hagen til Dagbladet.

Ber om beklagelse

Hun mener språkbruken er utdatert og upassende, og sier beskrivelse av hudfarge gir feil fokus i debatten.

—Jeg ser at barna selv kan bruke begreper som hvit og brun i sin muntlige omgang, men det betyr ikke at dette skal være offisiell terminologi, sier Hagen.

Hun mener fokuset på hudfarge gir feil fokus. Som bidragsyter til NRK, hadde hun håpet å ha vært med på å styre NRK i det hun mener er en annen retning.

—Jeg har jo selv skrevet drama for NRK om at «alle luefarger er like fine», for å si det sånn, så dette synes jeg var leit. Jeg reagerer på bruken av utseende for å beskrive situasjonen, det er å endre fokus fullstendig. For meg er det jeg skriver dypt forankret i at jeg er adoptivforelder, kulturarbeider for barn og barnehagearbeider. Jeg trodde jeg kanskje hadde vært med på å styrke noen holdninger i NRK.

—Synes du NRK burde komme med en beklagelse?

—Ja, det synes jeg. Jeg vil ikke at barn skal vokse opp med et NRK som bruker slik språkbruk.

Avviser kritikken

Selv tar NRK-veteranen Magnus kritikken med fatning.

Han sier ordbruken var vurdert, og tilpasset målet med reportasjen — å vise virkeligheten i deler av hovedstaden.

—Det vi så i denne saken, er at hovedtendensen er et geografisk og sosialt skille mellom brune og hvite, og hensikten var å sette fokus på dette. Vi opplevde også at disse ordene er de som brukes i disse områdene. Vi håper reportasjen kan bidra til debatt, sier Anders Magnus til Dagbladet.

Vil tydeliggjøre

—Det ble også reagert på bruken av ordet raseskille. Det er et begrep med betydelig historie, hvorfor brukte dere uttrykket i denne sammenhengen?

—Det er mye av det samme, og jeg skjønner at noen reagerer. Her brukes det på en annen måte enn der det har vært brukt i lovs form, som i Sør-Afrika, men vi ser også et tydelig skille på Ammerud i Oslo — en linje der de som bor på den ene siden er brune og på den andre siden hvite. Målet er å tydeliggjøre en forskjell slik at det følges opp, dette er ikke et forsøk fra meg på å klassifisere folk.

Han håper ordbruken ikke skygger for debatten om barns oppvekst.

— Det er helt greit at noen reagerer på ordene, men viktigere er det at man diskuterer det som er i ferd med å skje i Oslo og i Norge. Ikke språket, men realitetene.

Forsvarer Magnus

Anders Magnis forsvares også av språkviter Helene Uri og språkrådets Sylfest Lomheim.

Uri så i går innslaget på nett-tv, og sier hun «ikke helt skjønner hva Unni Lindell har reagert på»:

— Jeg reagerer ikke på språkbruken overhode, og synes snarere at Anders Magnus har et gjennomtenkt forhold til de begrepene han bruker, sier Uri, og ramser opp noen av dem: «Minoritetsbakgrunn, majoritetsbakgrunn, norsk-etnisk, hvit og brun».

— Slike begrep er i seg selv vanskelige. Vi skal respektere at noen ikke liker alle begrep, og vi skal være varsomme i forhold til bruken. Hudfargeadjekiv som «brun», «svart» og «hvit» kan være problematiske, men når begge (brun og hvit, red. anm) brukes slik som her, fungerer det fint. Vi trenger ord for å snakke om tema, sier Uri.

Uri reagerer imidlertid på introduseringen av innslaget, der NRKs anker Nina Owing sier at «Oslo er blitt en rasedelt by. I noen bydeler starter raseskillet allerede i barnehagen.»

- Raseskille i denne betydningen er nokså uvant — og veldig sterkt, sier Uri.

Tolerant

Sylfest Lomheim sier Lindell bør være mer tolerant.

— Lindell skulle være litt mer liberal i forhold til andres språkbruk. Hun ville selvsagt ikke brukt ordene selv, men vi må være varsomme med å be andre snakke slik vi gjør selv, sier Språkråd-direktøren til Dagbladet.

—Hvis vi hele tida blir fortørnet over hvordan andre snakker, vil det gi oss et problematisk språksamfunn, sier Lomheim.