FILM: Amerikanske pannekaker store som sombreros. Perfekt stekte hamburgere med sprø salatblader. Berg av italiensk iskrem. Svømmebassenger med gelé.

Alt svevende ned fra himmelen, alt flott animert og gjort levende med den siste 3D-teknologien. Mmm, kvalmende godt.

Vann i munnen
«Det regner kjøttboller» er en barndomsdrøm av en film. Jeg mener, hvem har ikke drømt om at den lekreste søppelmaten kommer deisende ned fra skyene, gratis i «spis så mye du vil»-porsjoner? Det er til å få vann i munnen av. I hvert fall i begynnelsen av filmen. Etter hvert kommer de sure oppstøtene.

Hår i suppa
Handlingen finner sted i Swallow Falls, en liten by, på en liten øy, et stykke utenfor den amerikanske kysten. Byen har gått på en kraftig smell økonomisk, den tidligere så innbringende sardineksporten har stagnert fullstendig, noe som har resultert i at innbyggerne på øya må leve av sardiner. Og sardiner alene.

Oppfinner Flint Lockwood, en ung Petter Smart, ser det som sin oppgave å gjøre noe med problemet, og da hans siste oppfinnelse viser seg å få det til å regne mat, kan det virke som om han endelig gjør suksess. Vel, snart er det mer enn hår i suppa.

En idé
«Det regner kjøttboller» sender tydelige spark til fråtsing og grådighet, uten at filmen føles tungt moraliserende eller påtatt.

De animerte figurene er lite sjelfulle og selve humoren i filmen er av det helt enkle slaget, men etter hvert som handlingen skrider fram, stiger galskapsnivået, og mot slutten av filmen er det vanskelig å ikke la seg rive med og forføre av det grenseløse glade vanvidd.

Likevel er det ikke til å komme bort ifra at filmen er tuftet på en idé, og en idé alene: mat som daler fra himmelen.