I perioden 1975—1980 ble en rekke kvinner brutalt myrdet i Yorkshire-området i England. Pressen døpte morderen The Yorkshire Ripper og hans ofre var i hovedsak prostituerte. I 1981 ble den 34 år gamle lastebilsjåføren Peter Sutcliffe arrestert. Etter noen dagers forhør tilsto han 13 drap og en rekke overfall.
Saken danner bakgrunnen for «En morder går løs», den første av tre tv-filmer som kommer på dvd i ukene framover. De er basert på forfatter David Peaces romaner og henger sammen — men hver film er avsluttet og kan ses uavhengig av de andre.   

Mye svineri

Som originaltittelen avslører er handlingen lagt til 1974. En ung og ambisiøs krimjournalist vender hjem fra London da han ser en mulighet til å gjøre karriere ved å skrive om en rekke uoppklarte mord på småjenter i området. Etter hvert som han graver i saken kommer han ikke så mye nærmere i å avsløre seriemorderen, men han avdekker annet svineri. Mye annet svineri.    

Kotelett-kinnskjegg

Det er et ambisiøst prosjekt og det den første filmen lykkes med er først og fremst å skape en gjennomført ubehagelig stemning og en tidskoloritt som overbeviser. En kan innvende at selv om røykeloven ennå var en absurd fantasi, røykte ikke alle hele tiden slik de gjør her. På den annen side kan de av oss som er gamle nok bekrefte at det ikke er så fjernt fra virkeligheten. Som i virkeligheten var det også kinnskjegg av kotelettypen, skjortesnipper av hanggliderstørrelse og terylenebukser som var pinetrange øverst og hadde eventyrlig sleng nederst. Interiører er holdt i brunt og beige, mens eksteriørene er grå. Nei, pent er det ikke. Men absolutt stemningsskapende. At fotografen har brukt 16 mm film gir bildene et grovkornet utseende som kler den dystre fortellingen. Det er triste saker og konklusjonen er ikke av det slaget som setter en i godt humør.

Likegyldig

Regissør Jarrold og manusforfatter Toni Grisoni treffer bra med type- og miljøtegninger. Men de lykkes ikke helt med intrigen. Oppbyggingen er etter boka, men det svikter i siste akt. En stor del av problemet ligger i at forholdet mellom journalisten Eddie (Andrew Garfield) og mora til en av de myrdede småjentene (Rebecca Hall fra «Vicky Christina Barcelona») ikke er godt nok utviklet. Den står rett og slett ikke til troende. Da er vanskelig å engasjere seg emosjonelt i tragedien og en blir en sittende igjen med en litt likegyldig følelse.