DET ER IKKE NØDVENDIGVIS ALKOHOLEN som har skylda når folk blir aggressive i fylla. Det mener franske forskere ved Universitetet i Grenoble, som har publisert sine funn i artikkelen «A message In a Bottle: Extrapharmacological effects of alcohol on aggression» i tidsskriftet Journal of Experimental Social Psychology. Det er  troen på at man har drukket alkohol som kan få folk til å oppføre seg mer aggressivt.

- Forventninger (om at de hadde drukket alkohol) økte signifikant den aggressive oppførselen, den virkelige mengden med alkohol som var inntatt hadde ingen påvirkning på aggresjon, skriver forskergruppa i sammendraget sitt.

Psykolog Thomas Nielsen har nylig skrevet om undersøkelsen i danske Weekendavisen. Han mener resultatet var slående, men legger til:

- Det skal imidlertid understrekes at lovmessigheten kun gjelder ved relativ milde grader av alkoholpåvirkning, det vil si opp til to  - tre enheter. Ved sterkere påvirkning er det ingen tvil om at hjernen direkte svekkes, spesielt de delene som har med selvkontroll å gjøre, slik at denne rent fysiologiske årsaken kan føre til mer uhemmet vold, skriver psykologen.

CHILI, SALT og falsk alkoholsmak var blant ingrediensene da de franske forskerne lurte forsøkspersoner trill rundt for å undersøke alkoholpåvirkning og aggresjon.

De brukte fire grupper.

To grupper fikk alkohol. Den ene gruppen visste ikke at de fikk det. De fikk beskjed om at de var forsøkspersoner for et firma som hadde utviklet en ny drink som på grunn av kjemiske ingredienser smakte som det var alkohol, men som var alkoholfri. Forsøkspersonene trodde gjerne at de drakk alkofritt, mens de i virkeligheten ikke gjorde det.

Den andre gruppen fikk alkohol og fikk vite det.

To grupper fikk alkoholfri drikke.

Den ene gruppen trodde at drinken inneholdt alkohol. De fikk beskjed om at det var utviklet en spesiell drink med sterke smaksstoffer som skulle skjule smaken av alkohol. De trodde gjerne at de drakk alkofritt, men drakk altså alkohol.

Den siste gruppa fikk ikke alkohol og visste det.

Etter drikkingen ble de ført inn i et nytt eksperiment. De fikk høre det gjaldt smakstilsetning i maten.

To og to skulle krydre en rett til hverandre og de kunne bruke så mye salt og chili de ville. De to tilbrakte deretter litt tid sammen. Den ene var i virkeligheten medsammensvoren med forskerne, en falsk forsøksperson som var instruert til å fornærme og provosere den egentlige forsøkspersonen slik at denne ble ganske sint.

Deretter gikk de to fra hverandre for å tilberede enda en rett til den andre. Denne gangen hadde man lagt salt og chili merket med «ekstra sterk» ved tallerkenene. I tidligere undersøkelser hadde man funnet ut at mengden chili som brukes av forsøkspersonene i denne testen kan være et pålitelig mål for aggressivitet mot den andre.

De franske forskerne talte posene med chilipulver som mål for forsøkspersonens aggressivitet. Og kom altså fram til en stor økning.

De forsøkspersonene som trodde de hadde fått alkohol var vesentlig mer aggressive enn de som trodde de ikke hadde fått alkohol - enten man hadde fått det eller ei. De to gruppene som hadde fått alkohol var ikke gjennomsnittlig mer aggressive enn de gruppene som ikke hadde fått det.

PLACEBO ER FORKLARINGEN. Tanken om at man har fått alkohol minner om tidligere opplevelser hvor man har vært hemningsløs i fylla. Det fremkaller en viss hemningsløshet. En annen årsak kan være at vi har en tendens til å unnskylde voldelighet med alkoholpåvirkning. Alkohol kan fungere som en unnskyldning for å slippe sinnet ut. 

Det samme funnet er gjort tidligere i forskningen.

Doktorgradsstipendiet Hilde Gundersen ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen kom i 2008 fram til at forventningene om å bli full gjør deg «full».

Effekten kan være opp til 50 prosent, fant Gundersen ut. Hun brukte to ulike hjerneavbildningsteknikker og målte hvilke deler av hjernen som svekkes av alkohol og forventninger. Studien viser at alkohol har selektiv effekt på hjernen. Aktiviteten i et lite, spesifikt område i frontallappen blir redusert, både av alkoholen i seg selv og forventningene som rusmiddelet skaper.

Frontallappen er en del av hjernen som påvirker oppmerksomheten, evnen vår til å registrere egne feil og til å ta avgjørelser. Reduksjonen var forskjellig mellom forsøkspersoner som visste at de drakk alkohol og de som ikke visste at de drakk alkohol, noe som viste at forventning også påvirker det som kalles «nevronal aktivering.»

Forventningenes påvirkning avhenger av hvem du er og situasjonen du er i når du drikker alkohol, for eksempel om du er alene, sammen med andre, på fest, eller hjemme.

ALLE BLIR FULLE NÅR DE DRIKKER, men det fremstår ulikt rundt om i verden.

I Nord-Europa, der genene våre for øvrig gir oss høyere toleranse for alkohol, blir alkohol en fylledrikk fordi alkoholen knyttes til atferdsendringer, skriver rusforsker Hans Olav Fekjær i sin bok «Rus» (2009)

Det gjør den ikke i vinland ved Middelhavet, der vin i større grad blir sett på som en måltidsdrikk.

Hemningsløsheten er et eldgammelt fenomen i europeisk kultur, og betydelig sterkere i Nord-Europa enn i Sør-Europa.

I Norge har vi vært fyllesvin lenge. Allerede i Håvamål og Heimskringla fortelles det om drikking som fører til atferdsendringer. De norrøne krigerne gikk «berserk», og det ville raseriet er blitt knyttet til at de ruset seg, kanskje på mjød eller til og med fluesopp.

ULIKE KULTURER har valgt å bruke alkohol til ulike formål — medisin, religiøse ritualer, til mat og til fyll.

Sosialantropologer har observert at alkohol i mange kulturer ikke er forbundet med atferdsendringer. Det eneste som er felles i alle kulturer er de kroppslige virkningene, altså redusert ferdighet, oppkast også videre.

Fekjær nevner flere eksempler, som han også har lagt ut på nettet her.

Yuruna-indianerne i Sør-Amerika drakk mye alkohol uten at man så at det reduserte hemningene deres. Det samme gjaldt Vicos-indianerne i Andes. Her fant en antropolog ut at de gjorde det samme som oss: De var utro, kriminelle og brør normene, men dette skjedde når de var edru, ikke når de var fulle.

Camba-folket i Bolivia drikker brennevin med 89 prosent styrke, gjerne et par ganger i måneden. Man kan godt se på dem at de blir fulle, men alkoholen fører ikke med seg fri og åpen tale, følelsesutbrudd eller regelbrudd.

Engelske offiserer fortalte om Kikuyu-folket i Øst-Afrika på begynnelsen av 1900-tallet. De hadde kontroll i fylla, men utøvet grov vold i edru tilstand.

Aritamafolket i Colombia er kjent som svært formelle og høflige. Her skulle man tro at alkohol løsnet opp de stramme reglene. Men ifølge observasjoner er folket enda mer reserverte i fylla.

I det japanske fiskersamfunnet Takashima har folket vært forsiktige både når det gjelder seksualitet og aggresjon. Men heller ikke her fører alkoholen til oppmykning.

På grensa mellom Mexico og Arizona så antropologer på begynnelsen av 1900-tallet papago-indianere drikke så store mengder at de ble liggende og kaste opp. Vold eller bråk ble det aldri. Da whiskyen kom på 30-tallet, så man den samme virkningen som hos de hvite. Indianerne lærte hemningsløsheten av dem. I flere år eksisterte de to drikkeformene side om side. Whiskyen hadde helt andre virkninger enn den tradisjonelle alkoholen de brygget selv. På 40-tallet, da de begynte å arbeide hos hvite, fikk all drikking det preget nordmenn kjenner.

I en antropologisk oversikt over 46 samfunn var det bare i en femtedel man fant sammenheng mellom alkohol og vold.

At det dreier seg om sosiale forventninger viser også ulik oppførsel i norske utdrikningslag versus et cocktailparty. Den samme alkoholmengden konsumeres, men det skjer forskjellige ting.

DET ER INGEN NORMLØSHET knyttet til den norske kreisi-fylla, tvert om. I samfunn der man blir hemningsløs i fylla, holder man seg likevel nøye til normene om hva som faktisk er tillatt å gjøre i fylla.

I noen kulturer er man for eksempel aggressiv bare mot egen gruppe, i andre utelukkende mot utenforstående, mens andre igjen holder seg til aggressivt språk, mot voldspreget aggresjon i atter andre grupper. Seksuelle grenser sprenges for eksempel bare overfor bestemte grupper. Det er altså ikke bare mengden vi drikker som gjør oss hemningsløse, men forventningene og drikkekulturen vi er lært opp i.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.