Kina strammer inn nettsensuren, ruster opp til digital krig.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
UPOPULÆR AVGJØRELSE: Google startet opp i Kina i 2006. Søkegigantens avgjørelse om å sensurere sine tjenester i Kina, vakte store protester over hele verden. Google hevdet at sensureringen var nødvendig for å få en driftslisens i Kina og at selv redigerte søkeresultater bidro til en større åpenhet i landet. Foto: AP PHOTO/SCANPIX
OMGÅR REGLENE: Kinas sensurkrav fører til omdømme-hodebry for internasjonale selskap som ønsker å operere i landet. eBay trakk seg ut av landet i 2006 og inngikk istedenfor et samarbeid med den kinesiske auksjonssiden Tom Online. På lik linje med Google, fikk også Yahoo mye negativ oppmerksomhet da de valgte å sensurere sine tjenester i Kina. I 2005 overlot de all aktivitet i landet til den kinesiske nettportalen Alibaba.com og slapp dermed unna alle spørsmål om deres støtte til nettsensur. Foto: REUTERS/SCANPIX
Landets to største mobilselskap forhåndssjekker nå alle SMS-er sendt i deres nettverk.
Innhold som anses som ulovlig eller upassende, fører til at mobilabonnementet blir stengt og brukeren må forklare seg for politiet.
Avansert programvare
Kina har verdens strengeste sensurregelverk, med flere enn 60 nasjonale lover som omhandler bare internettbruk.Under påskudd av å kontrollere ulovlig pornografi på nettet, strammet myndighetene inn sensuren flere hakk i fjor. Dette ser nå også ut til å gjelde mobilbruk.
Mobilselskapene China Mobile og China Unicom har nærmere en milliard brukere.
Begge selskapene har tatt i bruk avansert programvare som går gjennom tekstmeldingene på jakt etter spesifikke ord og setninger.
De ulovlige emnene er mange og omhandler pornografi, vold, kriminalitet og gambling.
Måtte avgi forklaring
Den statseide avisen The Southern Metropolis har snakket med en mann som fikk mobilabonnementet stengt, etter sigende fordi en av hans SMS-er inneholdt ord stemplet som vulgære av sensurmyndighetene.For å få åpnet abonnementet igjen, måtte han forklare seg om meldingene hos det lokale politiet.
I tillegg ble han tvunget til å underskrive en erklæring der han forpliktet seg til å avstå fra å sende beskjeder som inneholdt «upassende» språk.
- Det ser ut som alle blir overvåket, skriver en kommentator i en annen statsavis, The Global Times, ifølge Telegraph.
Den kinesiske avisen har snakket med flere offentlige ansatte som reagerer på stadig strengere sensurkrav.
- Mobilene våre inneholder mange private ting. Skal de overvåke meldingene, kan mange private opplysninger komme på avveie, sier Cao, en offentlig tjenestemann.
Hacket e-postkontoer
Nettsensuren i Kina har fått fornyet oppmerksomhet den siste tiden, etter at Google forrige uke gjorde det klart at de ikke lenger akter å følge Kinas krav om omfattende nettkontroll.Taiwans uavhengighet er et av mange temaene Google tidligere fjernet fra sine søk i Kina.
Den overraskende avgjørelsen kom etter at Google og et tredvetall andre internasjonale selskaper som opererer i Kina ble utsatt for massive dataangrep.
Ifølge søkeselskapet forsøkte hackerne blant annet å skaffe seg tilgang til e-postkontoer til kinesiske menneskerettighetsaktivister.
USAs utenriksdepartement har innkalt kinesiske diplomater for å forklare seg om disse angrepene.
Det stryker mistanken om at det er kinesiske myndighetene som selv står bak angrepet.
Den kalde nettkrigen
For mens Kina jobber veldig hardt med å begrense og kontrollere landets 384 millioner nettbrukere, holder de samtidig på å bygge opp en egen netthær, hevder flere etterretningskilder.Den kalde krigen er for lengst i gang på nettet, ifølge en forskningsrapport fra McAfee som ble sluppet i november i fjor.
- Foreløpig har vi nok ikke sett de store forsøkene på digital krigføring. De ulike nasjonene har vært forsiktige med å bruke disse mulighetene, fordi det kan slå tilbake på dem selv. Verden er veldig tett sammenkoblet i dag, sier McAfees forskningsansvarlig, Dmitri Alperovitch, til CNet News.
I tillegg til Kina, er USA, Russland, Israel og Frankrike noen av landene som investerer mest i digital krigføring.
- Mens vi ikke har sett noe aktivt krigføring blant stormaktene, gjør mange land en stor innsats for å bygge opp sofistikerte verktøy for å kunne utføre nettangrep. I noen tilfeller viser de også villighet til å ta disse i bruk.
En rekke sider i USA og Sør-Korea ble utsatt for store dataangrep i juli i fjor.
Alperovitch tror at dette kan ha vært et testangrep for å se om det var mulig å hindre amerikanske styrker i Sør-Korea i å kommunisere med hovedkvarteret i Washington og på Hawaii.
- Nord-Korea vil ha en enorm strategisk fordel hvis de greier å slå ut den nettbaserte kommunikasjonen mellom USA og Sør-Korea, hvis de bestemmer seg for å angripe sørkoreanerne, kommenterer han.











Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen