I en fersk undersøkelse Synovate har gjennomført på vegne av Arbeidsforskningsinstituttet og Manpower, dømmer over 5000 ansatte i ulike bransjer i Norge sine nærmeste ledere nord og ned: Én av to synes sjefen tar dårlige og lite veloverveide beslutninger.

Nesten fire av ti opplever sjefen som konfliktsky og lite beslutningsdyktig Én av tre sier han/hun ikke er tilgjengelig for de ansatte Halvparten synes sjefen er dårlig til å motivere Like mange synes sjefen er en dårlig veileder

— Når såpass mange er misfornøyde med sjefens lederegenskaper bør dette være en tankevekker, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower.

— Vi vet at lederens evne til å motivere, skape engasjement og et godt arbeidsmiljø er en avgjørende faktor for å få de ansatte til å yte det lille ekstra og til å trives i jobben.

—Demokratiet i fare

Én av tre ansatte opplever at sjefen ikke bryr seg om dem.

— Når sjefen ikke bryr seg, hvordan skal han eller hun da klare å motivere medarbeiderne til innsats? Kanskje har noe av problematikken rundt uføretrygdede og sykefravær med dårlig ledelse å gjøre, sier Eivind Falkum, forsker i forskningsstiftelsen Fafo.

Like mange arbeidstakere føler at de ikke involveres i beslutninger som gjelder dem selv og egne arbeidsoppgaver. Det er dårlig nytt for bedriftsdemokratiet, slår Eivind Falkum fast.

— Den norske samarbeidsmodellen legger vekt på den enkelte arbeidstakers deltakelse og innflytelse i beslutninger som har med deres situasjon å gjøre, sier forskeren.

—For mange sjefer

Fire av ti arbeidstakere mener at sjefen mangler nødvendige lederegenskaper for å utføre sine lederoppgaver. Nedslående, mener Fafo-forsker Eivind Falkum.

— Dette handler egentlig om mangelfull opplæring av ledere, sier Falkum.

Han mener det er på tide å diskutere hva lederrollen bør inneholde. Han etterlyser også en debatt om vi har for mange ledere i dag.

— Én av tre yrkesaktive sier at de har lederansvar, og det må bety at vi har mellom 600000 og 700000 ledere i norsk arbeidsliv. Det er en hel hærskare. Lederstillinger brukes som en type belønning — uten at man tenker gjennom hva dette innebærer. På den måten går det lett inflasjon i ledelse, noe som igjen går ut over kvaliteten på lederne, sier han.

Høye krav

Vi forventer oss mer av sjefen enn før, mener Arne Selvik, seniorkonsulent i Administrativt Forskningsfond (AFF).

— Forventninger vi tidligere hadde til foreldre og venner, nemlig å bli sett og anerkjent, har vi nå til våre nærmeste ledere. Det har ført til økt avhengighet mellom ledere og ansatte. Før gjorde folk jobben, det ble dokumentert at oppgavene var utført — og det var alt. Nå vil arbeidstakerne ha ros, anerkjennelse og bekreftelser på at sjefen har sett hva de gjør. Men fordi sjefene sitter i møter store deler av dagen — og folk jobber i større avstander enn før — er direkte tilbakemeldinger ofte en knapphetsfaktor, sier Selvik.

Han tror de økonomiske nedgangstidene har spilt en rolle for hvordan norske arbeidstakere oppfatter sjefene sine.

Kvinner er best

Kvinnelige ledere scorer høyere enn menn på spørsmål om hvor flinke de er til å motivere og veilede sine ansatte.

— Her er det et stort forbedringspotensial for ledere som vil utløse viktige ressurser hos medarbeiderne, sier Arne Selvik ved AFF.

Han synes likevel det er positivt at lederne blir vurdert som omsorgsfulle og tilgjengelige av to tredjedeler av dem som svarer.

Må bli tydeligere

- Jeg begynner å bli lei av undersøkelser som viser at norske medarbeidere ikke er fornøyd med sine ledere, sier bedriftsrådgiver Lisa Wade i Capito.

— Kanskje er det på tide å undersøke det motsatte: Hvor fornøyd er egentlig norske ledere med sine medarbeidere? spør hun.

Wade er forfatter av flere bøker om ledelse og medarbeiderskap. Hun er likevel betenkt over at en av tre føler at ledelsen ikke involverer dem i beslutninger som gjelder dem selv og egne arbeidsoppgaver.

— Norske ledere er kjent for å være gode på å involvere, men tallene viser at de kan bli enda bedre — eller enda tydeligere når de faktisk gjør det. Involvering betyr mye for arbeidsinnsats og arbeidsglede, sier hun, og legger til:

— Medarbeidere må aldri glemme å stille minst like store forventninger til seg selv. Ellers framstår de lett som sytete barn som synes de har fått for lite til jul, sier Lisa Wade.