Olympiske medaljer er det største en idrettsutøver kan oppnå, særlig gjelder dette vinteridretter og i norsk tradisjon særlig ski og skøyter. Vi benker oss foran tv-skjermene og heier fram våre landskvinner og -menn. Begivenheten er hver gang en felles referanse og begivenhet for nordmenn i alle aldre. Nasjonskampen om medaljene er et barometer på hvor godt vi lykkes i å dyrke fram våre talenter. Vi er alle på samme lag. 24 dager før OL i Vancouver har jeg allerede mistet gleden ved ett mulig gull.

«Er det noen som ikke er blitt sviktet, er det Maren Haugli.» Uttalelsen som skøyteansvarlig i Olympiatoppen, Johan Kaggestad, kom med til Dagbladet i går, demonstrerer med all tydelighet hvordan Olympiatoppen og Skøyteforbundet svikter den unge, kvinnelige skøyteløperen.

Etter at Maren Haugli varslet om hvordan landslagstreneren utsatte henne for seksuell trakassering i landslagssammenheng, har debatten rast og Peter Mueller fått sparken. At han mistet jobben, burde være en selvfølge. Amerikaneren har gjentatte ganger behandlet talenter han skulle utvikle, på en måte som har ført dem bort fra skøytebanen og ikke opp på pallen. Hvis vi holder oss til trenerens egen versjon av forholdet mellom han og Haugli, har han først invitert til intim kontakt der hun skal ha massert den langt eldre, mannlige treneren, deretter har han kommet med så grove uttalelser mot henne at de alene ville være nok til å ødelegge all respekt for han. Ifølge Mueller selv har han opptrådt på samme måte i alle de 30 åra han har vært skøytetrener. Dersom vi skal tro rapporten fra hans tidligere assistenttrener Arne Skuterud, måtte sistnevnte legge amerikaneren i bakken for å hindre at Mueller etterpå tok seg inn på hotellrommet til Haugli. Ingen ledere i noen bransje bør gjøre slikt ustraffet. Peter Muellers avskjed burde være en forventet reaksjon. Maren Haugli fortjener status og beskyttelse som varsler.

Etterpå har Haugli vært forsiktig med å uttale seg. Det har ikke lagkameratene. Med medaljehåp Håvard Bøkko i spissen og støtte fra ledere som Johan Kaggestad, har sentrale representanter for det som burde være laget hennes vridd saken til å dreie seg om Hauglis reaksjonsmønster istedenfor Muellers oppførsel. Fordi Bøkko selv ønsker Mueller som trener, har Skøyteforbundet og Olympiatoppen gitt sin velsignelse til en ordning der Mueller er Bøkkos «personlige trener», selv om han ikke lenger leder landslaget. Seksuell trakassering av lagkamerater blir slik underordnet håpet om medalje til en annen deltaker på det samme laget. Slik blir den tydelige meldingen om uakseptabel oppførsel som oppsigelsen av treneren var, til en utydelig melding om at laget kan ofres til det beste for den enkeltes framgang. Det er usolidarisk av Håvard Bøkko, og det er et stygt signal fra den sportslige ledelsen.

Slik blir Maren Haugli sittende med belastningen som Peter Mueller burde tatt alene. Slik sviktes selve ideen om at olympiske medaljer er et resultat av felles innsats. Ikke alle olympiske medaljer smaker like godt. Hvis Bøkko vinner OL-gull, får seieren en flau smak.