- Hadde jeg visst det, hadde jeg ikke betalt.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
GEBYRSAKEN:
• Siden 2007 har Fiskeridirektoratet hatt mulighet til å utstede gebyrer i millionklassen til selskaper som opplever lakserømming eller har for mye fisk i merdene sine.
• 18. november uttalte Sivilombudsmannen seg om en sak der et selskap fikk gebyr på over 9 millioner kroner, noe ombudsmannen mener kan være grunnlovsstridig grunnet blant annet størrelsen på beløpet.
• 20. november gjorde Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet hastevedtak om at alle gebyrsaker skulle stilles i bero, og ingen penger kreves inn, til det er avgjort om hele ordningen er grunnlovsstridig.
• Fiskeridirektørens selskap Bolaks er ilagt gebyr på 5,6 millioner kroner og SinkaBerg-Hansens datterselskap Flatanger settefisk er ilagt gebyr på én million kroner. Disse er blant gebyrene som er midlertidig stoppet.
• 18. november uttalte Sivilombudsmannen seg om en sak der et selskap fikk gebyr på over 9 millioner kroner, noe ombudsmannen mener kan være grunnlovsstridig grunnet blant annet størrelsen på beløpet.
• 20. november gjorde Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet hastevedtak om at alle gebyrsaker skulle stilles i bero, og ingen penger kreves inn, til det er avgjort om hele ordningen er grunnlovsstridig.
• Fiskeridirektørens selskap Bolaks er ilagt gebyr på 5,6 millioner kroner og SinkaBerg-Hansens datterselskap Flatanger settefisk er ilagt gebyr på én million kroner. Disse er blant gebyrene som er midlertidig stoppet.
(Dagbladet): Til sammen har Fiskeridirektoratet gitt 25,2 millioner kroner i overtredelsesgebyr til 25 oppdrettsselskaper de siste tre åra, for rømming, overproduksjon eller andre fiskeforbrytelser i løpet av de tre årene. Men bare to selskaper har betalt. Det ene selskapet er Lovundlaks i Nordland, som i fjor betalte 200 000 kroner til staten.
- Vi betalte for å få fred på jord, sier daglig leder Hans Petter Meland.
Myndighetene gransker gebyrordningen. I mens er alle saker under behandling er stilt i bero, og enden på visa kan bli at de slipper å betale. Meland var ikke klar over at hans firma kan ende opp som det ene av to som måtte punge ut. Nå vurderer han å kreve pengene tilbake.
-Dette får meg til å lure på om jeg bør sende inn en klage. Hadde jeg visst dette, hadde jeg nok ikke betalt, sier Meland til Dagbladet.
Fiskeridepartementet tok saken etter at Sivilombudsmannen uttalte at en bot på over ni millioner kroner til selskapet Polarlaks kan være grunnlovsstridig. Saken har fått stor oppmerksomhet fordi fiskeriministeren har eierinteresser i et anlegg som har fått fryst et stort gebyr. Hans Petter Meland mener det er riktig at gebyrene revurderes.
- Vi kan få gebyrer for nesten hva som helst, og har ingen rettssikkerhet. Fiskeridirektoratet sitter både som anklager og dommer. Det er galt. Sakene må gå gjennom politi og rettsvesen, sier han. Selv kjenner han seg dårlig behandlet av Fiskeridirektoratet.
- Vi skulle sette opp et nytt anlegg, men fikk varene for tidlig. Vi fortøyde flytemerdene midlertidig slik at de stakk utom vårt område. Det var verken pose eller fisk i dem, likevel fikk vi bot for å ha satt opp et ulovlig anlegg, sier Meland.
Det andre firmaet som har betalt, er Nærøysund i Sogn og Fjordane. Firmaet betalte 66 000 kroner. Tidligere daglig leder ønsker ikke å uttale seg om saken. Firmaet er i dag er konkurs.
Noen av selskapene, som Ellingsen Seafood, Marine Harvest og Norlaks, har flere saker på seg. Mange av kravene gjelder flere millioner kroner.
For eieren av Polarlaks, firmaet som hele gebyrsaken startet med, har rekordgebyret på 9,2 millioner kroner blitt fatalt. Han har måttet selge firmaet. Helge Zahl sier til Dagbladet at han er forberedt på å ta saken til høyesterett. Han mener i likhet med Meland at gebyret er ilagt på feil grunnlag. Selskapet fikk ikke slaktet fisk fordi slakteriet ble stengt, og ble straffet for å ha for mye fisk i merdene.
- Jeg sendte straks en dispensasjonssøknad til direktoratet og ba om hjelp til å finne et nytt slakteri. Men jeg hørte ingenting. Svarbrevet med avslag fikk jeg først etter at gebyret var ilagt, sier Helge Zahl til Dagbladet.
Leder av forvaltningsseksjonen i Fiskeridirektoratet, Lise Kvinnsland skriver i en epost til Dagbladet at hun ikke kan kommentere disse sakene nå.
Sivilombudsmann Arne Fliflet sier til Dagbladet at det er «greit»at departementet ser på gebyrordningen. Det som kan gjøre gebyrene grunnlovsstridige er at de er så høye at de kan sees på som straff, og at det ikke er tilstrekkelig mulighet til å velge å ta saken for domstolene i stedet for å betale.
- Lignende administrative tiltak som kan være i gråsonen, er veitrafikkgebyr, konkurskarantene og tilleggsskatt, sier Fliflet.
- Vi betalte for å få fred på jord, sier daglig leder Hans Petter Meland.
Vurderer å kreve tilbake
Myndighetene gransker gebyrordningen. I mens er alle saker under behandling er stilt i bero, og enden på visa kan bli at de slipper å betale. Meland var ikke klar over at hans firma kan ende opp som det ene av to som måtte punge ut. Nå vurderer han å kreve pengene tilbake.
-Dette får meg til å lure på om jeg bør sende inn en klage. Hadde jeg visst dette, hadde jeg nok ikke betalt, sier Meland til Dagbladet.
Fiskeridepartementet tok saken etter at Sivilombudsmannen uttalte at en bot på over ni millioner kroner til selskapet Polarlaks kan være grunnlovsstridig. Saken har fått stor oppmerksomhet fordi fiskeriministeren har eierinteresser i et anlegg som har fått fryst et stort gebyr. Hans Petter Meland mener det er riktig at gebyrene revurderes.
- Ingen rettssikkerhet
- Vi kan få gebyrer for nesten hva som helst, og har ingen rettssikkerhet. Fiskeridirektoratet sitter både som anklager og dommer. Det er galt. Sakene må gå gjennom politi og rettsvesen, sier han. Selv kjenner han seg dårlig behandlet av Fiskeridirektoratet.
- Vi skulle sette opp et nytt anlegg, men fikk varene for tidlig. Vi fortøyde flytemerdene midlertidig slik at de stakk utom vårt område. Det var verken pose eller fisk i dem, likevel fikk vi bot for å ha satt opp et ulovlig anlegg, sier Meland.
Det andre firmaet som har betalt, er Nærøysund i Sogn og Fjordane. Firmaet betalte 66 000 kroner. Tidligere daglig leder ønsker ikke å uttale seg om saken. Firmaet er i dag er konkurs.
Noen av selskapene, som Ellingsen Seafood, Marine Harvest og Norlaks, har flere saker på seg. Mange av kravene gjelder flere millioner kroner.
Måtte selge
For eieren av Polarlaks, firmaet som hele gebyrsaken startet med, har rekordgebyret på 9,2 millioner kroner blitt fatalt. Han har måttet selge firmaet. Helge Zahl sier til Dagbladet at han er forberedt på å ta saken til høyesterett. Han mener i likhet med Meland at gebyret er ilagt på feil grunnlag. Selskapet fikk ikke slaktet fisk fordi slakteriet ble stengt, og ble straffet for å ha for mye fisk i merdene.
- Jeg sendte straks en dispensasjonssøknad til direktoratet og ba om hjelp til å finne et nytt slakteri. Men jeg hørte ingenting. Svarbrevet med avslag fikk jeg først etter at gebyret var ilagt, sier Helge Zahl til Dagbladet.
Leder av forvaltningsseksjonen i Fiskeridirektoratet, Lise Kvinnsland skriver i en epost til Dagbladet at hun ikke kan kommentere disse sakene nå.
Flere tvilsomme ordninger
Sivilombudsmann Arne Fliflet sier til Dagbladet at det er «greit»at departementet ser på gebyrordningen. Det som kan gjøre gebyrene grunnlovsstridige er at de er så høye at de kan sees på som straff, og at det ikke er tilstrekkelig mulighet til å velge å ta saken for domstolene i stedet for å betale.
- Lignende administrative tiltak som kan være i gråsonen, er veitrafikkgebyr, konkurskarantene og tilleggsskatt, sier Fliflet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen