DEN MAGNETISKE NORDPOLEN beveger seg i rask hastighet og det ser foreløpig ikke ut til at utviklingen stopper.

Det er lavastrømninger i det indre av jordkloden som forårsaker endringer i magnetfeltet. Strømningene foregår i magmaen, den flytende steinen inne i mantelen. Men akkurat hvorfor det skjer, det har ikke forskerne noe endelig svar på. Den magnetiske Sydpolen, som ligger i Antarktis, ligger nesten helt i ro.

- Det er en ganske dramatisk utvikling. Det har begynt å utvikle seg de siste tiårene og særlig de siste årene. Den videre utviklingen er ikke sikker, men det ville være naturlig at bevegelsen fortsetter og at den magnetiske Nordpolen passerer forbi den geografiske om noen tiår og havner i det nordlige Sibir, kanskje om 40 - 50 år, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard. Han er astrofysiker og opptatt av området fordi det har med magnetfeltene å gjøre.

Akkurat nå ligger den magnetiske Nordpolen i nærheten av Ellesmereøya i Canada. På sin ferd vil magnetnordpolen, om den fortsetter sin ferd i tiårene framover, da forlate Canada, passere den geografiske Nordpolen og ende i Russland. Men det kan også tenkes at den stopper opp eller snur. NASA har mer om polens ferd.

UTVIKLINGEN fører til at kompassnålene vil peke i en annen retning nå enn før. Det magnetiske nord er nemlig stedet hvor kompassnåla peker mot. Det er i nærheten av den geografiske polen, men ikke samme sted. Årsaken til at de ikke er på samme sted er at jordas magnetiske akse ikke faller sammen med omdreiningsaksen.

I 1831 ble den magnetiske Nordpolen funnet av en britisk oppdager. Den holdt seg sånn cirka på plass til 1904, da den begynte å bevege seg nordøst.

På sin reise gjennom Nordvestpassasjen med Gjøa bestemte Roald Amundsen for å finne posisjonen til den magnetiske nordpolen. Han dro ut med hundespann i 1904 og ble den første til å fastslå at polen flytter seg.

I 1989 fikk den opp farten, og i fjor bekreftet forskerne at den beveger seg 64 kilometer hvert år, ifølge National Geographics.

DET ER MAGNETFELTET JORDKLODEN er omgitt av som har skylda.

Forskerne mener at feltet oppstår fordi jordkjernen av jern omgis av en metallisk væske som spinner raskt rundt kjernen. Dermed oppstår en dynamoeffekt som lager magnetfeltet.

Men de mener også at i løpet av de 4,6 milliardene år jorden har eksistert, så har magnetfeltene dødd ut og oppstått igjen med motsatt polaritet mange ganger, kanskje så mange som 400 ganger. Da har vi typisk vært uten magnetfelt i rundt 5000 år, før et nytt oppstår og Nordpolen og Sydpolen har byttet felt.

Er det det som er i ferd med å skje nå? Det er rundt 600 000 år siden det skjedde sist gang. Og estimatene sier ifølge Røed Ødegaard at det skjer hvert 500 000. år. Vi er altså på overtid.

- Det kan man bare spekulere på, men det er ikke usannsynlig at dette er starten på at magnetfeltet til jorden kommer til å dø ut, sier Røed Ødegaard.

Hvert slikt skifte ser forskerne etter i magnetiske spor i steiner rundt på jorda.

Magnetfeltet beskytter jorden mot en del farlig stråling fra verdensrommet. Hva skjer om det forsvinner?

- Det er ugunstig om disse partiklene kommer inn i atmosfæren på lavere breddegrader, det kan forårsake høyere bakgrunnstråling, noe man tror kan gi skader i arvestoffet og muligens større utskiftinger i dyrearter, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.

DET ER STRÅLINGEN rundt den magnetiske Nordpolen som forårsaker Nordlyset, som former en sirkel rundt den magnetiske polen. Partikler fra solen blir styrt ned mot atmosfæren av jordas magnetfelt på høye breddegrader. Om den magnetiske Nordpolen flytter seg til Sibir kan Nordlyset bli svakere i Nord-Norge, mens områder lenger sør i Europa kan få mer Nordlys.

- Folk blir forskrekket når jeg snakker om at Nordlyset delvis kan forsvinne fra Nord-Norge og det skremmer reiselivsbransjen. Grunnen er at Nordlyset ligger som en sirkel rundt den magnetiske Nordpolen. Det er derfor det er mye Nordlys i Nord-Norge i dag, det ligger passe langt unna den magnetiske Nordpolen. Svalbard for eksempel, ligger for nærme og Sør-Norge er for langt unna. Men dette kommer jo helt an på hva som skjer med den magnetiske Nordpolen, sier Røed Ødegaard.

Mulighetene er mange. Den magnetiske Nordpolen kan endre sin rute. Uansett er dette neppe noe vi vil merke særlig store endringer de første tiårene.

Nordlysforsker Truls Lynne Hansen er ikke enig med Røed Ødegaard når det gjelder Nordlyset. Han mener Nordlyset avhenger den geomagnetiske polen, og den beveger seg mindre. I tillegg spiller solaktiviteten inn og styrken på det globale magnetiske feltet.

NORDLYSET har antakelig vært svakere i tidligere tider også.

- I deler av vikingtiden lå nordlysovalen slik at man neppe så Nordlys fra Norge i det hele tatt, skriver astrofysiker Eirik Newth på sin blogg.

Da Kongespeilet ble skrevet omkring år 1250, var nordlyssonen trolig langt nord for de sentrale deler av Norge, og vikingene opplevde nordlyset bare på sine ferder til Grønland.

PÅ DEN POSITIVE SIDEN kan man legge til at forandringene nok tar tid, om de i det hele tatt fortsatter. Dessuten vil misvisningen på kartene nesten blir borte. Misvisningen dreier seg om forskjellen mellom retningen kompasset peker og den geografiske Nordpolen.

Disse to punktene nærmer seg nå hverandre, selv om det fortsatt er rundt 100 mil imellom. Det er håp. I løpet av det siste århundret har den magnetiske Nordpolen beveget seg godt over 100 mil.