HEMSEDAL(Dagbladet): Det er mandag. Lett snø krydrer de fra før velpreparerte løypene. Det kryr av småtasser med ski og hjelm i barneområdene, helt nederst i skisentret.

Stemmene er alt overveienede danske.

- Et deiligt sted for børn, Mette Ljungberg(37) fra Odense er her for andre gang med tre barn og mann. Mads (3) står med mor, mens far Thomas(38) instruerer Emil(4,5) og Anna (6).

- Her har vi det superskiønt, fortsetter hun og forteller at de var så godt fornøyd med fjoråroppholdet at de kom igjen. Denne gang med svigerforeldre og svigerinne med familie, elleve i alt, i samme hytte.

- I fjor gikk to av barna i skiskole, det er viktig å lære barn å stå på ski. Hun har selv tidligere hatt skiferie i Frankerike, Slovakia og Østerike. Nå er det Hemsedal.

- Ja, et rigtig godt sted for familier, avslutter den blide danske trebarnsmoren.


Utfordringer
I Gaupeland får små dansker instruksjoner og trøst, på svensk. Unge svenske skiinstruktører av den tålmodige sorten står for det faglige.

To andre dansker, mye eldre og med smale ski på bena, er på utkikk ett langrennsløypene som de har sett på kartet. De hadde retningen. For løypene følger dalen, om du ikke setter deg i åtteseters ekspressheisen og drar opp på fjellet.

Muligheten er der og storfamiliene finner utfordringer for alle, uansett fottøy og bredde på utstyret.

Det er folksomt til å være en mandag i januar, men heiskøene er ikke lengre enn de som skapes når en uerfaren tass faller av talerkentrekket. Den nevnte åtteseteren frakter folk til fjells i ekspressfart, til midtpartiet ved fjellheisen. Herfra kan du velge mellom de aller bratteste og svartløypene, eller via grønt til rødt, til et par snillere svarte. Eller du kan kjøre rødt eller grønt helt ned.


Lange
Bakkene er mange, hele 42 løyper med smått og stort. Det er mulig å kjøre på ski sammenhengende i mange kilometer. Totalt er det over 40 kilometer med løyper, hele 7 av dem er av den svarteste sorten.

Skal man rekke over alle trengs det noen dager.

Vurdereingen av heiser og bakker sprenger vår poengskala.

Ti kilometer opplyste løyper er imponerende. Full uttelling for kveldkjøring blir det ikke med fire kvelder i uka, - bare nesten.


Maten
Medbragt mat og drikke kan nytes i varmestua over Hollvin, i grillhyttene, eller utendørs. Med passe få minusgrader og ingen niste er valget enkelt.

Det blir stø kurs mot en "skiers lunch" i Lodgen.

Rettene er få men skuffende utenlandske. Vi velger tradisjonell alpesuppe, eller gulasjsuppe som det heter. I tillegg viltgryte, den eneste retten som virker norsk på menyen.

Smaken er grei nok, og noenlunde verdt prisen.

Vi må til Hollvin ved åtteseteren for å finne kortreist mat og tradisjon fra bygda, eller til Fjellkafeen for å spise elgkarbonader.

Og det skal vi gjøre neste gang.