Lidenskapens pris.

Tips oss 2400
4

«Oppbruddet»

Kast terning på filmen(Klikk på en terning!)

0


stemmer

FILM: Etter femten år har Suzanne bestemt seg for å sluttføre sin fysioterapiutdanning og begynne å jobbe igjen. Hun har oppdratt hennes og Samuels to barn mens Samuel har gjort karriere som lege, og nå ønsker hun å bygge ut uthuset på den flotte eiendommen deres, slik at hun kan starte opp en liten praksis der. Alt høres perfekt ut. Men da Suzanne møter den spanske snekkeren Ivan begynner det å boble i blodet hennes. Fysioterapipraksisen er bare et bilde på behovet etter å søke bort fra det hverdagslige, for det er tydelig at Suzanne ønsker å leve igjen, på alle måter, og mest av alt ønsker hun å leve ut det lidenskapelige.


Utfordrende roller

Gjennom filmer som «Gosford Park»(2001) og «Den engelske pasienten» (1996) har Kristin Scott Thomas for lengst overbevist om at hun er en av Storbritannias dyktigste skuespillere.

De siste årene har hun stadig hyppigere spilt i franske filmer, noe som har gitt den fransktalende skuespilleren en ny vår.

Kanskje er det fordi hun, i en alder av 50, har opparbeidet seg nok erfaring og trygghet til å ta vanskeligere valg. Sikkert er det i hvert fall at hun de seinere åra har spilt i noen av sine mest utfordrende roller.


Godt spill

I «Oppbruddet» spiller Scott Thomas Suzanne, en mangefasettert person, og en vanskelig figur å sympatisere med. I mange sekvenser misliker jeg henne sterkt, både på grunn av hennes egoisme og naivitet, samtidig som jeg har sansen for den styrken hun viser. Scott Thomas' spill er med andre ord svært godt, og filmen ville vært vanskelig å lage uten henne.

Historier som denne er blitt fortalt en rekke ganger tidligere, og det hadde vært lett å avskrive «Oppbruddet» som en film full av klisjeer. Samtidig føles filmen ærlig og realistisk, og jeg har en sterk fornemmelse av at den vil treffe sitt publikum der det gjør vondest.


Dypere dykk

Jo da, Suzanna forlater mannen sin litt for kjapt og jeg syns godt regissør Corsini kunne latt Suzanna dvele mer og reflektert rundt utfallet av sine handlinger.

Snekkeren Ivan er et for tydelig symbol på dyrisk drivkraft, noe de intense sexscenene i filmen påpeker. Corsini kunne med hell tonet ned denne råheten, og jeg savner at hun går mer inn på ektemannen, Samuel. Det er i det hele tatt en distanse i stemningen i filmen.

På den andre siden ville et dypere dykk muligens medført i at filmens gode driv ble bremset. Og viktigst av alt er uansett spørsmålene som stilles. For hvor irrasjonelle er ikke følelser? Hvor egoistisk er ikke et brudd fra familie? Og hvor sterk kan ikke sjalusien være når du oppdager at du overhodet ikke eier et annet menneske?


Alle disse spørsmålene blir stilt, og jeg syns filmen svarer kjølig, oppriktig og godt.

Se våre siste filmtrailere

I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør