(Dagbladet): 500 personer solgte sex i Oslo-gatene i fjor, ifølge det nasjonale kompetansesentret for prostitusjon, Pro-sentret.

Dette er en reduksjon på nærmere 50 prosent sammenliknet med året før.

Ny lov

1. januar 2009 trådde sexkjøpforbudet i kraft i Norge. Loven åpner for at sexkjøpere kan straffes med fengsel inntil seks måneder og bøter. Omkring 300 menn ble bøtelagt for sexkjøp i 2009, ifølge Pro-senterets leder Liv Jessen.

Politiet i Oslo økte i slutten av fjoråret bøtene for sexkjøp fra 9 000 til 25 000 kroner.

Flere andre politidistrikter har fulgt etter denne innstrammingen.

Tidligere var det tillatt å kjøpe sex så lenge den prostituerte var over 18 år.

Blir i Norge

Nigerianske kvinner utgjør den største gruppen gateprostituerte i Norge.

Til tross for en merkbar nedgang i den synlige gateprostitusjonen i Oslo, har antallet nigerianske prostituerte holdt seg stabilt siden 2007, ifølge Jessen.

- Et kvalifisert anslag er at det er omkring 300 gateprostituerte fra Nigeria, sier senterlederen til Dagbladet og fortsetter:

- Kvinner fra Romania og Bulgaria utgjør de to andre store gruppene og de har nok minket siden forbudet trådde i kraft. Det er fremdeles også et mindre antall norske rusmiddelbrukere. De kan ikke bare slutte med dop bare selv om det kommer en lovendring, så her må andre tiltak til for å få dem vekk fra gatene.

Flere spørsmål

Pro-sentrets observasjoner viser at forbudet har hatt liten innvirkning på innemarkedet, der seksuelle tjenester blir solgt fra hotell og private leiligheter.

Kundene får kontakt med de prostituerte via annonser i aviser, blader og internett.

- Denne delen av markedet teller 900 personer, som utgjør en reduksjon på 16 prosent fra 2008, forklarer Jessen.

Jessen er glad for nedgangen, men er samtidig opptatt av å påpeke at kvinnene ikke nødvendigvis har fått det bedre selv om prostitusjonen nå er mindre synlig i gatebildet.

- Både vanlige mennesker og en god del politikere synes nok det er god gevinst at man slipper å se de prostituerte i gatene. Spørsmålet er hva som har skjedd med kvinnene som nå er borte fra statistikken og om de gjenværende prostituerte har fått det bedre?

Overvåkes

Hun krever at konsekvensene av forbudet følges nærmere opp av myndighetene.

- Det er ingen grunn til å tro at loven i seg selv har gitt kvinnene et bedre liv, sier hun.

Tilbakemeldinger fra dem som fremdeles selger sex på gata tyder på at mange har fått det verre etter at forbudet kom.

- For at politiet skal ta kundene, må de nødvendigvis spane på kvinnen. Det er ikke noe særlig hele tiden å være i politiets søkelys. Sånn sett har loven mer effekt på dem som selger enn kjøper. Det hadde vært mer realt å forby både kjøp og salg. Kvinnene får ødelagt livsgrunnlaget og blir tvunget til å slutte. Det har til en viss grad også vært meningen med loven, sier hun.

Kartlegging av kjøpere

Politikerne har bevilget ti millioner til ulike tiltak for eks-prostituerte.

- Det er fint med pengene, men er du heroinavhengig, er det ikke bare å gå på datakurs for å få orden på livet sitt. De nigerianske kvinnene har heller ikke rett til å jobbe i Norge. De må enten prostituere seg eller dra til andre land.

Nettopp at flere av de utenlandske kvinnene blir, tyder på at det er fremdeles nok sexkjøpere i Norge, ifølge Jessen.

- Det kan også være at markedene i andre land er magrere, eller at politiet i disse landene forfølger de prostituerte mer.

Senterlederen etterlyser også en nærmere kartlegging av kjøperne.

- En reduksjon i antall personer som selger sex, innebærer ikke at antall kunder er redusert tilsvarende. Vi vet ingenting om kundene som kjøper sex eller om de kjøper mer eller mindre enn før. Her er det veldig mange faktorer som spiller inn. Dette må forskerne gå inn og se på.