Denne uka startet rettssaken mot Nederlands mest populære politiker, Geert Wilders, som står anklaget for å spre hatefulle ytringer mot muslimer. Blir han dømt, er vi ille ute, skriver Stian Bromark.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KOMMENTERER RETTSSAKEN MOT WILDERS: Stian Bromark. Foto : Bjørn Langsem
Se større kart Den Haag
Hvem er den viktigste personen i Europa i dag, spurte den konservative amerikanske kommentatoren Daniel Pipes tirsdag. Svaret? Geert Wilders. Målinger viser at han nå er Nederlands mest populære politiker og Frihetspartiet ligger an til å bli det største partiet ved parlamentsvalget neste år. Wilders, ifølge Pipes, er den best egnede til å takle det flerkulturelle Europas utfordringer. «Han har potensial til å stå fram som en størrelse av verdenshistorisk format». Intet mindre. Wilders er karismatisk, frittalende og politisk snedig. Han greier å framstå som et ytringsfrihetsoffer samtidig som han selv går inn for å forby en bok, Koranen. Wilders har tidsånden på sin side. Helt siden Nederland opplevde drapet på filmskaperen Theo van Gogh i 2004, utført av Mohammed Bouyeri, har de tidligere så tolerante nederlenderne snudd 180 grader og inntatt en mønsterdannende uforsonlig holdning til innvandrere og islam. Wilders er anføreren.
Rettssaken vil bli fulgt med argusøyne av alle som har investert intellektuell kapital i det flerkulturelle Europas skjebne. Wilders er tross alt en folkevalgt politiker. Han ville hatt immunitet dersom hans spissformuleringer hadde falt fra talerstolen i parlamentet. Nå er det en viss sjanse for at han faktisk blir dømt, for Nederland har et lovverk som for eksempel forbyr utgivelse av Hitlers nevnte makkverk. Wilders støttespillere roper «ytringsfrihet», men Wilders selv går et hakk lenger. Han vil innkalle en rekke vitner for å be dem om å besvare ett spørsmål: Er det jeg sier sant eller løgn? Hvis det jeg sier er sannheten, kan jeg da dømmes for å si som sant er? Hvis Wilders får gjennomslag for sine krav, vil vi få en rettssak utenom det vanlige.
Mange ville ofret venstrearmen for at Wilders forble en kuriositet i nederlandsk politikk. Og det ville han forblitt hadde det ikke vært for at europeisk innvandringsdebatt har sluttet å handle om fakta, men om symboler. Da tv-selskapene nektet å vise «Fitna» (for øvrig med musikk av Grieg), ble det desto viktigere for folk å se den 17 minutter lange brune sausen av terrorismebilder og koransitater på internett. Da Wilders ble nektet innreise til Storbritannia i februar 2009, steg han noen hakk på meningsmålingene. Nå er han i ferd med å få martyrstatus. Dersom Frihetspartiet blir Nederlands største parti, trenger det høyst trolig koalisjonspartnere for å danne regjering. Det må et mirakel til for at Wilders parti skal få flertall alene. Blir han dømt, er det fare for at det er akkurat det rettsvesenet i Nederland serverer ham på et fat av sølv.
Ytringsfriheten har en pris. Den må vi betale hver gang vi hører noe vi ikke liker. Det samme gjelder toleransen. Dersom vi skal forbi festtalenivået, må den tre i kraft når det gjør som mest vondt. Demokrati er ikke mindre kinkig: Én ting er at Geert Wilders har helt hårreisende meninger, hva skjer i det øyeblikket mange eller — Allah forby — et flertall av Nederlands velgere tilbyr ham eneveldig statsmakt? Skal disse verdiene forbli honnørord, er hans motstandere tvunget til å holde knyttneven i lomma, be til høyere makter (Voltaire, altså) og stille Wilders kritiske motspørsmål i det offentlige rom.




















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen