Generalene slipper Aung San Suu Kyi fri først når hun vil være en mindre politisk trussel.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Se større kart Rangoon River
...og Bondevik sier
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik er en av Aung San Suu Kyis viktigste internasjonale støttespillere. Nå leder han Oslo-senteret for fred og menneskerettigheter. Dette sier han om annonseringen av at fredsprisvinneren fra 1991 blir satt fri:
"Det er lite positivit ved dagens nyhet fra Burma. For det første så sitter hun arrestert til etter valget. For det andre så avviker ikke dette fra planen. De 18 månedene ekstra husarrest hun ble idømt i fjor tilsier løslatelse i november. Det er dessverre lite nytt".
"Kravet må fortsatt være en umiddelbar løslatelse. Det meste er ennå uklart. Valgloven foreligger ennå ikke. Konstitusjonen er et problem, blant annet fordi det er laget en lov som sier at mennesker som er gift med utlendinger ikke kan bli statsminister. Det rammer Ang San Suu Kyi. I verste fall kan generalene gi henne enda en omganmg med husarrest".
"Det er gledelig at USA har økt angasjementet for Burma. Obama har vært eksemplarisk klar. Det er viktig at dette vedvarer".
"Det er lite positivit ved dagens nyhet fra Burma. For det første så sitter hun arrestert til etter valget. For det andre så avviker ikke dette fra planen. De 18 månedene ekstra husarrest hun ble idømt i fjor tilsier løslatelse i november. Det er dessverre lite nytt".
"Kravet må fortsatt være en umiddelbar løslatelse. Det meste er ennå uklart. Valgloven foreligger ennå ikke. Konstitusjonen er et problem, blant annet fordi det er laget en lov som sier at mennesker som er gift med utlendinger ikke kan bli statsminister. Det rammer Ang San Suu Kyi. I verste fall kan generalene gi henne enda en omganmg med husarrest".
"Det er gledelig at USA har økt angasjementet for Burma. Obama har vært eksemplarisk klar. Det er viktig at dette vedvarer".
De fleste viktige svar består ubesvart etter at Burmas generaler ser ut til å ha bestemt seg for å slippe fri fredsprisvinner Aung San Suu Kyi i november. Det generalene sier er at de nok vil lytte litt til verden. Men at de gjør det på sin måte, og slipper Suu Kyi fri på et tidspunkt der hun vil være en minst mulig politisk utfordring. For friheten kommer etter alt å dømme først etter valget, som de fleste tror er 10. oktober.
Dessuten, hva betyr frihet for Aung San Suu Kyi? Det må bety en formell slutt på husarresten hun har sittet i 14 av de siste 20 åra. Men i hvor stor grad vil hennes frihet likevel bli begrenset? Vil hun kunne reise fritt rundt i Burma? Vil hun kunne reise ut av landet, og kunne regne med å komme tilbake igjen? Vil hennes parti, Nasjonal liga for demokrati, kunne fungere som som noe som likner et normalt politisk parti? Og - framfor alt - vil hun bli satt fri fra husarrest før høstens lovede valg, slik BBC antyder at hun ikke vil?
Måten nyheten om den varslede friheten ble sluppet på vitner om "frihetens" spesielle rammer i et lukket, nærmest tolalitært militærdiktatur, som det burmesiske. General og boligminister Maung Oo kunngjorde den forestående forestående frigivelsen 21. januar. Hele fire dager tok det før noen plukket opp denne internasjonale nyheten som ble sluppet på et møte i en liten by noen mil nord for den gamle hovedstaden Rangoon. Den store nyheten ble forsøkt behandlet som en ikke-nyhet, som er en byråkratisk likegyldighet. Måten nyheten ble presentert på har de totalitære byråkratiers klamme stempel. Det vitner ikke om noen vilje til å etterleve det internasjonale samfunnets krav om demokrati til Burmas generaler.
Det har vært et tungt internasjonalt press på Burmas generaler for å slippe Aung San Suu Kyi fri. President Bakack Obama har engasjert seg i hennes sak, og i FNs generalforsamling har fordømelse av generalene blitt en av gjengangerne, som fordømelsene av de andre av verdenssamfunnets verstinger, som Nord-Korea og Iran.
Men verken FN eller USA er sentrale spillere for å endre den politiske kursen til Burmas generaler. Kina er fortsatt Burmas viktigste allierte. De beskyttet generalene da syklonen Nagris slo inn over Burma i mai 2008, og drepte minst 10 000 mennsker. Myndighetene var hjelpeløse i redningsarbeidet, lammet av det rigorøse byråkratiet som kjennetegner totalitære stater. Da demonstrerende munker et halvt år tidligere ble drept i blodige sammenstøt i Rangoon, var Kinesiske myndigheter også tause. Kina har gjort "regimeskifte" til et politisk banneord. Stabilitet for enhver pris er en grunnstein i Kinas utenrikspolitikk. Det er en linje som passer Burmas generaler godt.
Dessuten, hva betyr frihet for Aung San Suu Kyi? Det må bety en formell slutt på husarresten hun har sittet i 14 av de siste 20 åra. Men i hvor stor grad vil hennes frihet likevel bli begrenset? Vil hun kunne reise fritt rundt i Burma? Vil hun kunne reise ut av landet, og kunne regne med å komme tilbake igjen? Vil hennes parti, Nasjonal liga for demokrati, kunne fungere som som noe som likner et normalt politisk parti? Og - framfor alt - vil hun bli satt fri fra husarrest før høstens lovede valg, slik BBC antyder at hun ikke vil?
Måten nyheten om den varslede friheten ble sluppet på vitner om "frihetens" spesielle rammer i et lukket, nærmest tolalitært militærdiktatur, som det burmesiske. General og boligminister Maung Oo kunngjorde den forestående forestående frigivelsen 21. januar. Hele fire dager tok det før noen plukket opp denne internasjonale nyheten som ble sluppet på et møte i en liten by noen mil nord for den gamle hovedstaden Rangoon. Den store nyheten ble forsøkt behandlet som en ikke-nyhet, som er en byråkratisk likegyldighet. Måten nyheten ble presentert på har de totalitære byråkratiers klamme stempel. Det vitner ikke om noen vilje til å etterleve det internasjonale samfunnets krav om demokrati til Burmas generaler.
Det har vært et tungt internasjonalt press på Burmas generaler for å slippe Aung San Suu Kyi fri. President Bakack Obama har engasjert seg i hennes sak, og i FNs generalforsamling har fordømelse av generalene blitt en av gjengangerne, som fordømelsene av de andre av verdenssamfunnets verstinger, som Nord-Korea og Iran.
Men verken FN eller USA er sentrale spillere for å endre den politiske kursen til Burmas generaler. Kina er fortsatt Burmas viktigste allierte. De beskyttet generalene da syklonen Nagris slo inn over Burma i mai 2008, og drepte minst 10 000 mennsker. Myndighetene var hjelpeløse i redningsarbeidet, lammet av det rigorøse byråkratiet som kjennetegner totalitære stater. Da demonstrerende munker et halvt år tidligere ble drept i blodige sammenstøt i Rangoon, var Kinesiske myndigheter også tause. Kina har gjort "regimeskifte" til et politisk banneord. Stabilitet for enhver pris er en grunnstein i Kinas utenrikspolitikk. Det er en linje som passer Burmas generaler godt.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen