GAUSTABLIKK(Dagbladet): Med morgensolen befinner vi oss i et eneste stort postkort. Trærne er snøtunge og lubne. Alt er hvitt. Til og med kraftlinjene ved foten av fjellet er hvitrimet og kamuflert.

Blikket hviler på det som har gitt stedet navn. Gaustadtoppen.

Det karakteristiske fjellet troner som et naturens alter og er i seg selv verdt en reise.

Det var nok dette Olav Svartdal skjønte da han bygde Gaustablikk Fjellstue i 1970. Galskap etter manges mening. Det begynte i det små og ble utviklet etter hvert, noe både høyfjellshotellet og anlegget bærer preg av. Fordelen er at det er bare noen steinkast fra hotellet til nærmeste heis.


Gratis
Men det er satset på familievennlighet.

- Gratis utlån av skiutstyr til barn under syv år, ski, hjelm og støvler, ja til og med langrennsutstyr kan de minste få låne, forteller Thomas Ramstad(34) fra Tønsberg. Han er i barnebakken med sønnen Lukas(5) som prøver slalomski for første gang.

Han synes stedet er barnevennlig og er selv meget fornøyd med langrennsløypene oppe på fjellet.

- Jeg trener til Birken og her er det flotte og krevende langrennsløyper med skikkelige bakker, forteller han.

Innbydende er også de lette løypene nedenfor hotellet. Her er til og med en flombelyst runde.


Mangler
Det virker litt ulogisk at det ikke er satset på en stolheis ut fra skisentret, mens det finnes to ekspressheiser i resten av anlegget. Da blir t-kroken opp på fjellet en flaskehals ved storinnrykk.

Fraværet av blåløyper gjør at nybegynnere som har trent seg ut av de grønne må gjøre et sprang til de røde løypene.

Et sted er utgangen til grønn, rød og svart løype på samme sted. Manglende merking her kan få en grønnløypekjører ut i den reine svarte elendighet.

Det hjelper ikke med fine løypekart når det er mulig å ta feil løype. Dette er det lett å rette på og bør bli gjort snarest.

Det er mulig å komme seg over til bakkene som ligger på andre siden av veien. Her er det bredere løyper med rikelig plass til store svinger.


Maten
Naturen, tidlig og rikelig snø er stedets fortrinn.

Gaustablikk er derimot ikke stedet du bør reise til for store matopplevelser.

Vi prøvde dagens i kafeteriean, en gryterett, en slags blanding av gulasj og sweet chili. Til 98 kroner. Toro på pose hadde slått denne. Dårlig og dyrt synes vi. Andre vi snakket med syntes maten var grei nok!

Bistroens meny byr på kongekrabbeklør til 278 kroner og reinsdyrpaté til 68. Men restauranten er åpen bare fra 18 til 22, torsdag, fredag og lørdag. De har barnemeny, men lokal mat er fraværende.


Hotellet
Hele Gaustablikkområdet har sitt utspring i høyfjellshotellet, som er en viktig del av helheten. Et typisk 70-tallshotell med store vinduer og formidabel utsikt. Enkle, rene og nyrenoverte rom, men resten skriker etter en oppfriskning.

Vi velger oss hotellets treretters til 220 kroner. Rikelig, rimelig, men langt unna Hellstrøm og Ramseys verden. Vi kunne gjerne betalt litt mer om breiflabben hadde vært hvitvinsdampet og kokken hadde smakt på maten.

Matglade dansker og tyskere er blant turistene. Marianne og Niels Christoffersen, fra Kolding er her for annen gang og liker hotellets frokost. Men heller ikke de var fornøyd med breiflabben, som de syntes smakte frossenfisk.

- Men maten er akseptabel i forhold til prisen. Siden vi betaler "lidt", er ikke forventningene så høye, sier de.

- Få med at betjeningen er svært hyggelig og at det er nemt og rent, avslutter de godt voksne dansker.

Men hotellet har sin sjarm med umalte vegger og et hyttepreg som var vanlig for førti år siden.


På vei
Naturen gjør området unikt. Planene for Gaustablikkeområdet er mange og spenstige. Antagelig har vi bare sett begynnelsen av det som kan bli et skisenter med internasjonalt tilsnitt.

Ut i fra førsteintrykket, og de rene fakta, skulle dette skianlegget nemlig endt på en klar femmer på terningen. Det kan de klare til neste år. Ved å ta et grep om det de er dårligst på, mat og servering

Topp score får de bare for langrennstilbudet.
Resten er bare nesten.