Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Asbjørn Halvorsen og Bernt Jakob Oksnes nedenfor.

Stein i magen

Jeg satt med stein i magen og klump i halsen da jeg leste artikkelen på nett i går.

Takk for oppvekker og den gode leseropplevelsen.
Innsendt av: Molly

Molly!
Jeg er utrolig ydmyk og stolt og glad over det du forteller.
TIL ALLE: Etter snart fire timer ved tastaturet må vi nå gi oss. Beklager! Det kom inn over 600 spørsmål. Jeg svarte på så mange jeg rakk. Skriv gjerne mail til meg om det er noe dere ikke har fått svar på!! Igjen: Tusen takk for all ros, og alle innspill. Ha en fin kveld! Bernt Jakob

B.
 

Helt utrolig!

Jeg må rose deg helt opp i skyene for en leseropplevelse som gjorde at tårene trillet, og hvor jeg lærte mer om menneskeheteten på en halv time enn på flere år. Vi må ta mer vare på dem rundt oss, gi komplimenter, si hei, snakke om været, for det betyr så ufattelig mer enn vi tror.
Artikkelen din rører både vennskap, familieliv, mobbing, utestengelse fra samfunnet og kjærlighet.

Strålende arbeid!
Innsendt av: Daria

Jeg blir dypt rørt og glad. Takk.

B.
 

Fantastisk

Gripende historie og fantastisk skrevet!
Jeg klarte ikke å slutte å lese før jeg hadde kommet til slutten.
Historie til ettertanke - kanskje lære seg å sette mer pris på sin familie og gode venner!
Innsendt av: Anne M

Vi får alle ta med oss den lærdommen, Anne M

B.
 

Den usynlige

Har egentlig ikke noe spørsmål, men artikkelen traff meg kontant i brystet samtidig som den gjorde meg veldig trist. Ble samtaleemnet i familien den kvelden.
Et helt fantastisk stykke journalistikk og kan bare gratulere forfatteren på det sterkeste.
Innsendt av: Gunnar Høiby

Takk - og håper ikke familiekvelden ble altfor dyster!

B.
 

Navn??

Hvordan fikk du lov til å publisere alle navnene? Om jeg var halvsøsteren hadde jeg ikke villet at alle skulle vite hvem jeg var!

Dette var den beste artikkelen jeg noen gang har lest fra Magasinet. Sykt bra, Oksnes
Innsendt av: Rebecca

Dette er nok en sammensatt historie. Og halvsøsteren begrunner hvorfor hun ikke hadde mer kapasitet igjen til å ta vare på Jan Erik. Var det hennes plikt? Var det samfunnets plikt? Jeg vet ikke.

B.
 

...

TUSEN TAKK :)
Innsendt av: Merethe..

Værsågod!!

B.
 

Referanser

Vil først og fremst gratulere med en feature som viser oss unge, 20 år gamle journalistspirer at godt gammeldags journalistarbeid på ingen måte er død.
Takk for inspirasjon.

Ser dere nevner Schaus bok i nettartikkelen, dette forundret jeg meg litt over selv også. Regner med du tok inspirasjon derifra? Hvorfor ble den ikke nevnt?

Håper i framtiden å se mer slikt arbeid fra DB, da det både inspirerer og gir håp om at journalistikken ikke har dødd.
Innsendt av: Fredrik Sivertsen

Takk, Fredrik!! Se svar om Schau over. Lykke til med journalistikken, håper å se deg her hos oss snart.

B.
 

Ros :)

Dette rørte meg veldig!
Går på folkehøyskole, og leste for folka rundt meg, og vi satt alle med hakeslepp... Ekstremt sterk historie, som dere har klart å få frem på en fantastisk bra måte!
Virkelig en oppvekker.
Etter å ha lest, bestemte jeg meg for å virkelig gå inn for å ta vare på menneskene rundt meg.
Nok en gang: Utrolig sterkt, og sinnsykt bra!
(ikke akkurat noe spørsmål, men håper det går bra ;)
Innsendt av: Linda

Jeg tror folk fra 12 til 92 blir berørt. Det er i alle fall aldersspreddningen i responsen jeg har fått. Det er en universell historie! Jeg blir veldig glad for ordene dine


B.
 

Hadde han familie?

Hvorfor var ikke søstra hans i begravelsen?
Innsendt av: Kristine

Halvsøsteren hadde ikke hatt kontakt med ham på snart 30 år. En sammensatt historie, sikkert. Les saken og finn ut mer:)

B.
 

Tusen takk

Tusen takk for en utrolig dyp, tankevekkende og velskrevet sak. Det er sjeldent man opplever slike reportasjer i dagens medier.
Innsendt av: Christian

Takk!

B.
 

Takk

... for en nydelig, tankevekkende artikkel. Den sitter fremdeles i meg. Hvordan ser vi våre medmennesker, og hvordan tar vi vare på de ensomme blant oss? Slike artikler hever journalistikken. Gripende skildret og finstemt språk. All ære til deg, Bernt Jakob Oksnes.
Innsendt av: Jorunn S.

Jeg må si TAKK!

B.
 

Journalistikk i verdensklasse!

Utrolig godt gjennomført, researchet og formulert. Rett og slett nydelig lesning som bør treffe noe i alle!

Takk for en historie man kan reflektere over.
Innsendt av: Paulus

Store ord som jeg må takke for! Jeg blir nesten pinlig berørt

B.
 

Takk

ønsker bare og si takk, for at du ikke lot en person forlate oss alene - det mest gripende journalistiske verk jeg noengan har lest, takk..
Innsendt av: Arild

Hjertelig takk for at jeg kunne få gripe deg!

B.
 

Bernt

Var det ikke veldig godt å finne Bernt?

Å finne ut at Jan Erik faktisk hadde noen som delte litt tid med ham.

Utrolig god artikkel, satt på jobb og småsnufset litt igår. (og det gjorde litt godt)
Innsendt av: Svein Tore

Ja, det var utrolig forløsende å finne Bernt. Jeg gikk hjem den kvelden, med troen på mennesket.

B.
 

Hvordan?

Takk for en bitter og fantastisk fortalt historie. Hvordan kom det hele i stand? Jeg tok meg i å undres over hvordan en journalist får vite om en død mann nesten ingen kjente til.
Innsendt av: @uno

Jeg hadde god kontakt med gravferdskonsulent i Oslo kommune, Eckbo. Hun listet opp kommunale begravelser som var i vente, altså der kommunen skulle ta kostnaden. Det er jo første tegn på at det ikke finnes pårørende. Dessuten fulgte vi med i dødsannonsene til Aftenposten.

B.
 

Håndtverk

Det er mange år siden jeg har lest et stykke journalistisk håndtverk som dette. Jeg lurte på om det var gått i glemmeboken. Mitt spørsmål, hva fikk deg til å skrive om nettopp denne saken?
Innsendt av: David Thorvaldsson

David, det som fikk meg til å skrive saken, var en ukuleig tro på at det i andre enden finnes noe godt. Og i all sin tragedie, i all sin tristesse og mørke, finnes det et spor av lys i saken. Bernt Hagens beretning. Halvsøsteren som ville hedre ham med å sette ned urna.

B.
 

Takk

for at du skriver så vakkert om noe så dypt tragisk. Fantastisk journalistikk!
Innsendt av: Anemone

Takk, Anemone

B.
 

Bok?

Som norges desidert beste featurejournalist, og en som legger listen for alle dine bransjekolleger - når kan vi vente din første roman? :)
Innsendt av: Stian

Takk for altfor store ord. Bok kommer kanskje, men avis er det store. Jeg mener faktisk det.


B.
 

Fantastisk!

Dette var virkelig en rørende historie og det var fantastisk velskrevet! Jeg håper Dagbladet absolutt fortsetter i samme sporet.

Hva ser du for deg av oppfølgning av selve historien og samfunnsproblemene/svakhetene den belyser? Du kan vel ikke bare slippe denne historien? Ingen av oss som har lest den klarer det..
Innsendt av: Flemming

Jeg har vansjkelig for å slippe denne historien. Det er vel en av sakene som vil forfølge meg så lenge jeg lever. Fint med slike.

B.
 

En tankevekker

Jeg skal i allefall flytte tilbaket til bygda igjen så snart som mulig :) Håpløst å bygge et godt sosialt nettverk i en by hvor det eneste folk bryr seg om er karriere, ansvarsfraskrivelse og materielle goder.

Bylivet er anonymt og kjedelig, og jeg vil ikke risikere å ende opp som denne mannen du beskriver.

Takk for tankevekkeren.
Innsendt av: Nordmøring

Fint å kunne gi deg en tankevekker:) Takk.

B.
 

spm til oksnes

Hvordan påvirket det ditt liv å jobbe med denne saken?
Innsendt av: Elin

Det minnet meg om at jeg, i min bagatellmessig tunge høst og vinter, kunne seile videre og vite at jeg har allverdens fine folk rundt meg, og at jeg har et nettverk som alltid vil være der. Det høres ordinært ut, men det er så sant.

B.
 

2 spørsmål fra journaliststudent

1. Du velger å ha med mye av reserchen din i artikkelen, jeg forstår det dithen at dette er bevisst fra din side for å forklare hvor vanskelig det var å finne spor av Jan Erik Fosshaugs liv, men kunne du fått samme effekt uten å nevne alle telefonsamtalene, blindspor etc? Hva mener du?
2. Jeg skjønner nå at du er en av de beste magasinjournalistene i Norge, hvilke andre synes du er gode i Norge?
hilsen journaliststudent
Innsendt av: Therese Sletten

1. Godt spørsmål!! Det var en del av dramataurgien vår, et bevisst grep. Heller mot at det var det beste for spenningskurven og fortellingen.
2. Jeg har listet opp flere lenger oppe. Men jeg glemte Joachim Førsund der, og Simen Tveitereid.

B.
 

Heisann! Fantastisk flott artikkel.

Har egentlig ikke noe spørsmål, vil bare uttrykke min begeistring over en imponerende artikkel. Et sjeldent bra skrevet arbeid og imponerende research.

Stå på videre, og vit at du har skaffet deg mange faste lesere, meg inkludert, gjennom den gripende artikkelen om Jan Erik Fosshaug.
Innsendt av: Kristoffer B

Takk, Kristoffer

B.
 

På vegne av venner

Er dette et byfenomen eller skjer dette også ute i bygdenorge?

PS; Takk for vakker og tankevekkende artikkel!
Innsendt av: Sølvi Normalbakke

Det er et byfenomen, er jeg redd. Man vet vel fortsåvidt det. MEN vi finner triste eksempler fra bygda også. Det somer det vonde med bygda, er at det ikke alltid finnes en tvillingsjel eller noen du kan støtte deg til. Så ensomheten kan være vel så gnagende der. I mangfoldet av en by skal det godt gjøres at du ikke finnes EN som er i samme båt som deg

B.
 

Ensomvakt

Kunne vi trenge en Ensomvakt på linje med Natteravnene eller annet frivillig? Jeg mener dette alvorlig. Altfor mange enslige eldre menn (det er for det meste menn) og kvinner sitter aleine.
Det er for viktig til å la Oslo eller Bærum kommune sitte og fraskrive seg ansvaret fordi de ganske utilstrekkelig har fulgt reglementet sitt til siste bokstav.
Innsendt av: BVS

Jeg stemmer for Ensomvakt!

B.
 

Offentlig

Hei
jeg leste med interesse din artikkel i Magasinet på lørdag. Jeg er ikke helt inne i "jussen" her men det første som slo meg var, om ens egen død er et offentlig anliggende? Det neste spørsmål som resiste seg var om denne personen som var så alene her i verden, ville satt pris på en artikkel i Magasinet etter sin død?Mine tanker rundt at det ikke er noen tilstede ved begravelsen, er at det er et trist skue altså at jeg legger mine egne verdier til grunn for antagelsen. Likevel klarte jo dere å finne ut i artikkelen at han både hadde en venn, og en halvsøster så helkt alene i livet var han jo okke og det er jo en trøst. Det fine med å være død er at man ikke føler,ser,hører,tenker slik at om det er 100 eller ingen i begravelsen har jo absolutt ingen ting å si for den som er død. Det som er viktig er at man er et medmenneske mot de som fortsatt er i live, anten om de er litt rare, veldig rare eller akurat passe rare..........
Innsendt av: Kathinka

Det er mange verdispørsmål her. Mange er så store og viktige at vi kunne grunnet på dem i årtier. Håper du ikke syns vi gikk over streken. Det er en balansegang, dette

B.
 

En stor takk til Bernt Jakob Oksnes!

Tusen takk Bernt, for at du berettet om Jan Erik!
Det er ikke til å komme fra, at vi mennesker er blitt veldig dårlig til å være medmennesker, og til å bry oss om mer enn "meg og mitt".
Jeg ble glad når jeg så mange hadde lest din beretning om Jan Erik, og håper dette kan vekke oss alle, og skape en debatt om, at vi allesammen har et medmenneskelig ansvar i livet. Håper også dette kan vekke en debatt om hvor dårlig de offentlige helse- og velferdsinstansene fanger opp og ivaretar mennesker som av ulike grunner trenger litt hjelp til et verdig liv, trygt sosialt nettverk osv. Fortsett slik Bernt, for denne sosiale siden av media har verden godt av !:-)
Innsendt av:

Sosiale medier er et moteord i dag. Men jeg liker aller best media med SOSIAL SAMVITTIGHET.

B.
 

Veldig mye arbeid

Dette var den beste journalistiske saken jeg har sett siden årtusenskiftet! Det hadde vært interessant å vite hvor lenge du jobbet med denne saken, og hvor mange som samarbeidet med deg? Dere kunne helt klart ha skrevet en svært god sak, uten at hele bildet var klart. For i nåtidens mediebransje er det å kutte kostnader som teller mest, så denne saken er et bevis at mediene ikke har råd eller tar seg tid til å utforske slike saker.
Innsendt av: Spurs

Takk. Jeg var mest alene, men fikk god og kyndig veiledning på en del søkemotorer og arkiv av vår researcher Anne Scjølberg. Men det var først idet vi kom til Byarkivet til Oslo kommune, etter flere uker, at det løsnet. Dra dit om du vil finne en skatt! Eller, eventuelt, en ubehagelig sannhet...

B.
 

Tusen takk!

Jeg vil bare si tusen takk for en fantastisk artikkel!
Det er godt at vi har noen som kan minne oss på at det finnes slike mennesker i samfunnet vårt, de er "lettere" å glemme når vi ikke hører om dem.
Igjen, tusen takk for flott skrivekunst og en viktig påminnelse om at ikke alt er rosenrødt i velferdsnorge.
Lykke til videre, slike artikler vil vi se flere av.

Hilsen Stine :)
Innsendt av: Stine

Takk, Stine!

B.
 

På vegne av venner

Jeg lurer på hvor mye inspirasjon du fikk fra Kristopher Schaus bok "På vegne av venner" da du skrev denne artikelen?
Innsendt av: Bonzo

Jeg har ikke lest den!! Æresord. Men jeg skal, og gleder meg. Les mer om dette over.

B.
 

Fosshaugs liv og død

En stykke virkelighet som du skildret på
en glimrende måte-en må være "steinkald" om
ikke dette griper en i hjerteroten.

Du/andre burde få dette inn som skolepensum-
iallefall på helsefag o.l.

Uansett takk for en glimrende dokumentar.
Innsendt av: Harald Endresen

Bernt Hagen kan i hevrt fall stå som pensum for hvordan du som medmenneske kan løfte et liv. Takk til deg!

B.
 

Kake

Jeg skal spise kake kl. 14. Over 300 har meldt seg på Facebook gruppen og stemt på deg og din artikkel.

http://www.facebook.com/group.php?v=wall&gid=272821312491#/group.php?v=info&gid=272821312491

Takk for bildene forresten.


Krizz :)
Innsendt av: krizz

Wow. Takk!

B.
 

Gravearbeid

Fantastisk sak! Hvordan fant du ham (eller saken om du vil) etter hans død, men før begravelsen som du jo deltok i?
Innsendt av: Line

Jeg fant ham FØR begravelsen, ikke mange dagene. Vi hadde jaktet en slik sak, det sto mellom flere, men vi falt ned på denne. Som viste seg, fra et kynisk journalistisk ståsted, å være et bra treff for å belyse noe som er så mye, mye større


B.
 

...døden..

Kjemmpejobb-all ære til Oksnes-..la de "usynlige" og få en stemme..
Innsendt av: per magnus holt

JA til De Usynlige!

B.
 

Den ekte Oksnes?

Er du den Oksnes som pleier å reke rundt på Youngstorget i halv fire-draget i helgene?
Fantastisk fin artikkel!
Innsendt av: E.

Hehe. Det må være en helt annen Oksnes:)
Takk.

B.
 

Sportsmagasinet

Hei Bernt Jakob. Takk igjen for en nydelig artikkel til ettertanke. Som sportsinteressert savner jeg "gamle" sportsmagasinet. En fryd å lese dine artikler da også. George Switzer-artikkelen ligger fortsatt som bokmerke på pc-en.
Innsendt av: Frederik

Takk. Sportsmagasinet var spesielt. Og kanskje derfor måtte det avgå med døden? For smalt? Muligens. Men det hadde livets rett en periode. Og veldig glad for tiden der.

B.
 

Ny standard for journalistikk

Tusen takk, Bernt, for den mest velskrevne, tankevekkende og sterkeste saken jeg kan huske å ha lest. Jeg håper virkelig at Magasinet og Dagbladet vet å verdsette ditt talent og din begavelse ved å gi deg frie tøyler til å skrive flere artikler av dette kaliberet (det kan kanskje Asbjørn Halvorsen svare på?)

Lurer på hvordan det er å jobbe med en sak som denne? Er det ikke utrolig vedmodig å grave frem deler av et liv og en skjebne som er så ensomt, og samtidig vite at det er for sent å direkte påvirke livet hans?

Gleder meg til å lese mer av deg fremover!
Innsendt av: Benedicte

TAKK! Vemod er ordet. Vemod er dagens ord. Det står vemod skrevet med store bokstaver på denne saken.

B.
 

Nettmøte Bernt Jakob Oksnes

Hvorfor er ikke Cristopher Schaus bok nevnt i artikkelen? Ideen er på en måte hans, og han bør krediteres for det.
Innsendt av: Tone Sandbak

Se over:) Vi begynner der Schau slutter. Men mer utfyllende lenger opp!

B.
 

Ingen spørsmål,...

...bare respekt for det du gjorde.
Jeg tror mange mennesker våknet opp etter å ha lest artikkelen din. Det er mange mennesker i dette landet som er helt alene, og dør alene, selv om de har familie.
Så sent som på 70-tallet var det vanlig å ta seg av de gamle. Familen stilte opp.
I dag flyttes de på sykehjem og overlates til en overarbeidet betjening. Mange har sjelden eller aldri besøk. Kanskje møter barna opp til jul for å "hilse på."
Jeg kjenner tilfeller der den gamle har sagt at de kom ikke for å besøke meg. De kom for pengene mine.
Innsendt av: Gunnar

Ja, det der er et trist, uhyggelig tragisk faktum

B.
 

Vet du mer i dag

Takk for en flott artikkel! Har det kommet frem nye opplysninger etter at artikkelen ble publisert?
Innsendt av: Brit

Jeg vet noe mer! Ikke noe sensasjonelt. Men interessant nok. Kanskje det blir en oppgølger en gang?

B.
 

Sterkest inntrykk?

I letingen etter spor av livet til Jan Erik Fosshaug, hva gjorde sterkest inntrykk på deg personlig? Alle telefonene mellom etatene, alle naboene som ikke har lagt merke til Fosshaug all den tid, sykkelen du endelig fant eller den tomme bisettelsen?


Innsendt av: Jokke

Det som gjorde sterkest inntrykk var beretningene fra hans kanskje eneste venn på jorda, Bernt Hagen. Et godt menneske som forsøkte,så godt han kunne, å ta vare på et utsatt menenske. Han kompletterte bildet av Jan Erik, og jeg ble rørt.

B.
 

En tankevekker..

Har ikke noe spørsmål, vil bare få si at dette var sterk lesning. Tusen takk for at dere har evnet å løfte Dagbladet opp noen hakk bare vha denne artikkelen. Slike gode artikler er sjelden vare og fortjener all honnør! TUSEN takk!!
Innsendt av: Maja

Takk, Maja. Men Dagbladet leverer kvalitet i alle ledd andre steder også. Fin dag til deg

B.
 

IKKE for melodramatisk!!!

Creds til deg Bernt Jakob!
Dette var sterke og gode saker. Godt å kjenne en mann som deg!
Snakkes!

Nils & Henrik
Innsendt av: Nils & Henrik

Nils og Henrik, glad i dere begge! Takk

B.
 

Bra sak!

Det første jeg tenkte på når jeg leste dette var Carin gerhardtsens bok Pepperkakehuset. Historien til hovedpersonen som er glemt og nesten usynlig for andre.
Kanskje vi alle må se litt lenger enn til vår egen nese? tragisk at selv ikke naboer kan huske denne mannen. er det virkelig muig!??
Innsendt av: Elin Kristiansen

ja, det er dessverre virkelig mulig.

B.
 

:)

Jeg har bare lyst å takke deg for fantastisk lesestoff. For en rørende historie og ikke minst tankevekkende. Tusen takk for flott arbeid!
:o)
Innsendt av: Siri Holmsen

Takk!

B.
 

Coldplay

Har hørt rykter om at du gjorde så sterkt inntrykk på Chris Martin, at han på MTV awards trosset all logikk på vei til hotellrommet sitt og trålet seg gjennom alt av internasjonal presse i lobbyen, og gikk mot deg bare for å spørre hvordan du hadde det! Ville bare høre om det stemmer?
Innsendt av: Lisa Mono

Haha. Du har fått en versjon, og den stemmer ganske bra. Barecelona 2002 eller noe slikt.

B.
 

IKKE NOE SPØRSRMÅL BARE

ville si TAKK for en utrolig gripende historie.
Godt at noen gidder og grave litt...

:)
Innsendt av: Monica

Takk, Monica.

B.
 

Levende døde

Rart hvordan alle bryr seg om noen så fort personen dør, men da er det allerede for sent!
Innsendt av: jbb

Ja, det må vi alle ta med oss.

B.
 

Fremfor alt takk.

Glimrende skrevet. Jeg ble rørt til tårer, og ble svært engasjert når jeg leste.

Var det vanskelig å få til et samarbeide med politiet? Eller er det slik at dørene åpner seg lettere for journalister og tv-mediefolk?

Har dere fått noen signaler fra kommunen at de vil sette inn mer ressurser på det området som blir omtalt her?

Jeg håper at folk som opplever noe lignende som det den her søsteren fikk nå, får folk til å tenke mer på sine medmennesker.

Gå i fred.
Innsendt av: Trine

Vi har ikke fått signaler fra kommunen om at de vil sette inn flere ressurser. Men kanskje dette var en vekker? Kommuneansatte gjør en herderlig og stor jobb året rundt. Men av og til glipper det. Som her

B.
 

En tankevekker

Hei.
Jeg vil gjerne takke deg for en fantastisk historie og at du fant mannen uten historie. Det hele var så fasinerende å lese og man kunne ikke legge fra meg før jeg hadde lest ferdig. Det gav meg ikke minst en tankevekker om hvor private vi nordmenn og hvor lite vi egentlig vet om våre naboer. Vi får blir som landsmoder Gro en gang sa: Vi får bli litt mer nabokjerringer bak gardinen igjen. Det finnes helt klart mange ensomme sjeler. Tusen takk for et flott stykke arbeid. Du er kjempe dyktig!!
Innsendt av: Nina Christin Braaten

Gro var stor! Takk til deg

B.
 

Takk.

Takk for en tankevekkende og engasjerende artikkel. Dette er kvalitetsjournalistikk på sitt beste.
Måten du forteller det hele på er ypperlig, du viser stor respekt for den avdøde og samstundes viser du ditt lysende engasjement.
Jeg vil bare si takk for at du gjorde dette.

Så til spørsmålet: Hvordan fant du/dere fram til et usynlig liv? Hvilke tanker gjorde dere dere ved funnet av bevisene?

Innsendt av: Ukjent

Det kom flere gjennombrudd underveis. Mye hjertebank! Da vi fant noen av bevisene, var det nesten for godt eller vondt til å være sant. Skulle gjerne ha fortalt mer, men vanskelig å sammanfatte to måneders arbeid. Alt godt til deg

B.
 

hvorfor?

først og fremst vil jeg si at dette er kanskje den viktigste reportasjen som er skrevet i en avis.den handler om hver eneste en av oss og gjelder absolutt alle,fordi alle er noen.
men hvorfor og hva fikk deg til å gjøre det?
Innsendt av: T.A

Store ord!
Det som fikk meg til å gjøre det, var et bankende hjerte og en iboende nysgjerrighet på hvorfor i alle dager ting kan gå så fryktelig galt.


B.
 

ideene

Bernt Jakob Oksnes, endelig blir du hyllet. Har lest deg lenge, fra saken din om enkemenn, kvinnene i War, fotballens ofre og nå om denne usynlige. For å nevne noen få. Jeg lurer selvsagt på, som sikkert mange andre, hvor du finner historiene? Eller finner historiene deg?

Håper på svar
Innsendt av: Edvard

Hmm, takk. Jeg søker vel ofte slike historier. Jeg har en dragning mot det meldodramtiske. Det har du kanskje merket:) Men det må alltid være brodd og bunn i det. Og gjerne mange, mange, mange lag.

B.
 

Jan Erik Fosshaug

Først, kjempe bra magasin, utrolig bra journalistikk.
Hvordan kom du i gang og fikk oppsporet denne tragiske historien ?
Jeg tror at det er en del slike "ene og alene personer" i landet vårt og at det vil stige,
Tror du det?
Håper ikke jeg har rett.
Jamfører dette mot oppslag i går" eldre mann død i rekkehus" og enslig dame død i leilighet i Grimstad.
Innsendt av: Jan Ove,

Jeg tror det blir flere og flere Jan Erik'er. Jeg er stygt redd for det.

B.
 

En usedvanlig gripende artikkel

550 telefoner må jo ha tatt mye tid og ressurser, men resultatet er verdt det.

Hva i artikkelen er det som griper de aller fleste av oss som lesere tror du? Hvorfor kan vi kjenne oss igjen?
Innsendt av: Ellen Lysholm

Det som griper er kanskje en gjenkjennelseseffekt, en frykt som sitter dypt inne i oss. Frykten for å bli forlatt

B.
 

så idiotisk

Hærregud, så teit at jornalisten blåser opp et DIGERT bilde av seg selv, over en kjempe trist sak om en gammmel mann som ikke haddde noen familie i sin egen begravelse.. Hva ER det her da, om å gjort å promotere seg selv på andres bekostning..?
Innsendt av: wina

Wina. Jeg kan lite om layout, og dette er det andre som styrer. For meg kunne de like gjerne sette inn noe annet.

B.
 

Utgangspunktet for reportasjen

Hei! Jeg lurer på hva som var bakgrunnen for at du valgte og skrive denne saken, hvordan "fant du" Jan Erik Fosshaug og har du fått noen reaksjon som vitner om "anger" fra noen av de du har vært i kontakt med som faktisk kunne gjort noe?
Hvertfall tusen takk for en god leseropplevelse om en vond skjebne, og for at du åpner opp øynene til oss mennesker og at det faktisk er lov til å bry seg.
Innsendt av: Stine

Jeg har fått reaksjoner som vitner om snev av anger, ja. Mer enn det kan jeg vel ikke si.
Takk for at DU bryr deg.

B.
 

Fantastisk jobb du gjorde der

Men så unannsynelig trist.
"Velferdsamfunnet på sitt værste
Men hva gjorde saken med deg etterhveret?
Fikk du et slags sambånd mellom deg å Jan Erik Fosshaug?

Innsendt av: Lars

Jan Erik Fosshaug ble min "venn", og det vil han være for evig og alltid. Jeg har dannet meg et greit bilde av hvordan han så ut, jeg lager forestillinger om det. Så han er noe midt imellom en fiktiv karakter og et menneske av veldig mye kjøtt og blod

B.
 

Det er håp for den oppvoksende slekt journalister!

Stiller meg pent i rekken og tar hatten av for en velskrevet og gripende dokumentar i Magasinet. Dagens "kjapp-kjapp" journalistikk bærer ofte preg av overfladiske nyheter det ikke er verdt å lese og dårlig research. Dette derimot; en glitrende artikkel som jeg ikke kommer til å glemme med det første, den hadde alt vi trenger å se mer av i nyhetsbildet i åra framover. Nå vet "halve Norge" hvem Jan Erik Fosshaug var, takket være velskrevet og hjertevarm journalistikk. Ønsker deg lykke til videre!
Innsendt av: Lena

Hjertevarm journalistikk, men med skarphet, må vi brenne for

B.
 

Forfatter?

Hvor lang tid tok å "skrive" artikkelen? Med skrive i "anførselstegn" mener jeg fra den første ideen var lagt, oppsporing av leilighet og søster til artikkelen var ferdig? Dette ser mer ut som et forarbeide i det å skrive en bok. Har du tenkt på/drømt om å bli forfatter? Historien din kan jo bli en fantastisk bok.

Hvor har du lært å skrive så skildrende? Jeg drømmer om å bli forfatter en gang, men er ikke i nærheten av å ha dine skriveevner. Har du noen tips om hvordan arbeide mot det å skrive skildrende på den måten du viste i artikkelen?
Innsendt av: Kalle Kanin

Den første ideen ble lagt i mars 2008. Men fra tidlig oktober 2009, hvor vi begyhnte å jobbe, tok det en måned med nitid research, så et par uker til skriving og justering og enda mer researfch. Og noe etterarbeid. Uvanlig mye til en dagsvais å være. Men jeg gjorde småting innimellom. Det var vanskelig å få hull på en del av materien, nemlig.
Det er mange som er bedre på skildrende journalistikk enn meg, men jeg har det kanskje fra min farmor, og fra en del lesing, av norsk og utenlandsk litteratur og journalistikk. Og sikkert en og annen god norsklærer oppigjennom.

B.
 

Bra jobba!

Hei
Med bakgrunn som sosialarbeider i mange år og nå gravferdstaler må jeg bar gi ros til Bernt Jakob Oksnes for denne artikkelen.

Sjøl om jeg satt med tanken at presentasjonen kunne ha vært anonymisert er det viktigere at slike forhold blir avdekket og synligjort.

Verdens beste land å bo i - for hvem?

Og i går kom meldinga om 72-åringen som frøys ihjel i Bærum.

Og vi leser for ofte om folk som har ligget døde i sine bopeler i dagesvis.

Etter mange år i ulike deler av sosialomsorgen og etter å ha holdt meg noenlunde oppdatert på de reformer som har skjedd i offentlig sektor i de siste 20 åra, kommer det tanker som: Hvem var disse reformene for?

For ensomme enkeltindivider som sliter seg gjennom livet eller for å få mer effektive trygde- og sosialsystemer.

Når det å holde budsjettene som kommer ut av for små bevilgningsvedtak - og økonomene messer om at vi ikke må bruke mer av pengene vi har, vil jeg spå om framtida: Slike historier vil vi få flere av.

Akkurat her var det ikke vanskelig å spå.




Innsendt av: Børre Austmann

Tusen takk for sterke ord, Børre. Og dessverre har du rett, slike historier vil vi få flere av.

B.
 

Tusen takk

Vil bare si takk for en fantastisk leseropplevelse. Det var rørende, nært, velskrevet og medmenneskelig. Det beste jeg har lest i en avis! Takk!!
Innsendt av: Ann Christin

Ann Christin, jeg blir veldig glad.

B.
 

Informasjon

Vil en privatperson kunne få samme opplysninger som en journalist, bla fra Byarkivet
osv, blir dere bedt om å legitimere at dere er journalister ang forskjellige opplysninger
henvendelse til politi bla?
Innsendt av: Grethe Ree

Buarkivet er en gullgruve og et skattkammer, fant jeg ut. Alle kan i prinsippet søke om innpass der. men du må svare på hva ærendet ditt er. Ellers trodde folk at vi var journalister med edle hensikter

B.
 

Trist

Tankevekkende og meget god artikkel! Det tristeste synes jeg nesten det var at han ikke fant sine røtter når han først dro til Solør. Han var sikkert ikke langt unna hjemplassen. Faren hans ble døpt i Arneberg Kirke i Åsnes så han hadde sikkert slekt igjen der.
Innsendt av: BeritG

Ja, det var nesten det tristeste med alt. Enig. Og ja, vi var på sporet etter hans fjerne slekt.

B.
 

God sak i feil avis?

Opplever Dagbladet som veldig orientert mot kvinner i aldersgruppen 25-40 med høyskoleutdannelse og medlemskap i bokklubben.
I så måte var din artikkel atypisk for Dagbladets profil, ettersom den omhandlet en marginalisert mann som livet ikke hadde fart lett med. Hvordan argumenterte du for å få lov til å jobbe med en sak der en person kunne være både ikke-kvinne og offer?
Innsendt av: leser

Jeg opplever Dagbladet som romslig. Tror poengen dine er mer myter enn sannhet. Men Dagbladet er i ferd med å stake ut sin framtidge kurs. En viktig, nesten livsviktig, prosess.

B.
 

Ikke noe spørsmål

Ville bare takke for et fremragende stykke arbeid som forteller oss mere enn en lang roman av vanlig norsk standard...
Innsendt av: Asbjørn Gildberg

Asbjørn, du er raus nå. Men takk!

B.
 

Jan Erik Fosshaug

I min tid som sosialsjef måtte jeg ordne begravelse av en som nesten hele si tid hadde vært på institusjon. Før begravelsen greidde vi ikke å finne noen etterlatte. Det møtte således ingen i begravelsen utenom personalet ved institusjonen og jeg og presten. Etter begravelsen begynte lensmannen og jeg å undersøke nærmere. Det synte seg at det var nesten 50 arveberettige. Denne personen var glemt av alle. Det er nok mange slike.
Innsendt av: Hans Søreng

Godt poeng, Hans! Det er mange slike. Altfor mange

B.
 

Takk

Vi bare gi deg ros for en ekstremt flott skreve artikkel om Jan Erik Fossheim. Skjelden "orker" jeg å lese lange artikkler, men den artikkelen gikk rett til hjerte, og tanker . Takk igjen .
Innsendt av: cerox

Takk til deg

B.
 

Skryt

Jeg har egentlig ikke noe spørsmål, vil bare si at dette er noe av det mest gripende og velskrevne jeg noensinne har lest! Håper virkelig at det kommer flere artikler av samme kvalitet:-)
Innsendt av: Marthe

Takk, Marthe. Takk!

B.
 

Kristoffer Schau

Hvorfor er det ingenting om boka til Kristoffer Schau i artikkelen? Har snakket med mange som stusser på det, vil jo tro at det er boka hans som har vært inspirasjonen? Artikkelen var veldig god, men jeg ble distrahert av å tenke at han har stjålet en god idé fra noen som ikke blir kreditert....
Innsendt av: Kari

Jeg viser til svar over, Kari. Jeg har DEFINITIVT ikke stjålet noen idé fra Schau. En reportasje om noen som blir begravd i ensomhet, følge noen til grava, er ikke banebrytende. Men å grave opp fortida til vedkommende er ikke fullt så vanlig. Selv om vi begynte på reportasjen før boka til Schau var publisert, ser jeg nå at vi kanskje burde ha intervjuet ham i en sidesak. Han fortjener all mulig kreditt for sitt prosjekt, og uten å ha lest, hører jeg enormt mye bra om boka.

B.
 

En bra mann.

Jeg gratulerer meg selv med å faktisk ha kjøpt det aktuelle dagbladet der dette verket stod på trykk. Som mange andre har vært inne på - klarer man å trykke frem slikt stoff noenlunde regelmessig er det ingen fare med Dagbladet. Har også lest Oksnes' fotballsaker som var glimrende og som han også høstet mye ros for. Har jeg spørsmål, må det være til Oksnes: Hva føler du nå?
Innsendt av: AM

Hva føler jeg nå? Glede og utmattelse og tro på at journalistikk er et fantastisk fag og verktøy

B.
 

Svært dyktig journalist

Hei, Bernt Jakob!
Jeg har egentlig ikke noe konkret spørsmål til deg, mer en kommentar. Synes du skriver fantastisk godt. Med en svært god research og levende skildringer, greier du å holde fast ved meg som leser hver gang du har artiklene dine på trykk. I så måte synes jeg det lukter forfatter lang vei av det du leverer. Flott jobbet, stå på videre!
Innsendt av: Alexander

Man kan være forfatter i avis også. Avis er jo en fantastisk arena, ofte bedre enn boka. Og budskapet når ut til flere også.

B.
 

Jan E Fosshaug

Har ikke så mange spørsmål, men vil si tusen takk for at du delte den vemodige historien om Fosshaug. med oss. Skal be datteren min om å lese den i dag.
Kjempebra gjort! Vennlig hilsen 77 år.
Innsendt av: Borgny Pettersen

Tusen takk, Borgny!!

B.
 

Bra jobbet!

Blir det mulig å lese en SKUP-rapport av dette i fremtiden? :-)
Innsendt av: jarle

Muligens, muligens. Har blitt oppfordret til det. Jeg har alltid hatt ekstremt respekt for gravefaget, å plassere meg selv i et slikt selskap virker fjernt for meg. Men kanskje

B.
 

Gripende

Jeg har ikke et spørsmål , men vil bare si at dette er en av de mest gripende artiklene jeg har lest. Det kan sammenliknes med å lese om enkeltpersoners sjebne under en krig.
Jeg har gått og tenkt på denne mannen hele uka , og det er jo sannheten at det finnes mange som Fosshaug, Vi leser jo allerede historien denne uken fra Bærums verk , med pensjonisten som lå død i kulda ... Vi har meget godt av en slik tankevekker , i et samfunn hvor hvor egenutvikling og kjernefamillien står i sentrum for nesten alt vi fortar oss ! Tusen, tusen takk !!
Innsendt av: Symre Hagen

Jeg likte sammenlikningen med enkeltpersoners skjebne under krig! Bra. Og tankevekkende.

B.
 

Hei BJ, gratulerer med velfortjent ros. Dette bør jo gi Dagbladet en vesentlig pekepinn i sin søken etter identitet. Hva syntes dine arbeidsgivere om at du jobbet så lenge med en sak (før de så resultatet)? Helt ærlig?


Innsendt av: Bjørn V

Mine arbeidsgivere sa hele tiden at "dette gir vi deg tid til". Men i mitt stille sinn tenkte jeg at de snart forlangte et sluttresultat:) Men innimellom gjorde jeg små, søte saker, for ikke å trøtne.
Og ja, Dagbladet tar alltid lærdom. Tror slike saker blir viktige for identitetsbyggingen framover.

B.
 

Takk

Vi bare gi deg ros for en ekstremt flott skreve artikkel om Jan Erik Fossheim. Skjelden "orker" jeg å lese lange artikkler, men den artikkelen gikk rett til hjerte, og tanker . Takk igjen .
Innsendt av: cerox

Jeg er glad for at du orket!!

B.
 

Nydelig!!!

Jeg har ikke noe spørsmål, men ville bare takk for en fantastisk artikkel!!!!! Tror det er noe av det beste og mest tankevekkende jeg har lest!!! Tusen takk for den tiden du har brukt på en av de ensomme i vårt samfunn :o)
Innsendt av: Anne

Og takk for du las! Det betyr mye

B.
 

Dramaturgi vs hjerteskjærende historie

Hei,
Først - gratulerer med fantastisk stykke arbeid:-).

I hvilken grad tror du dramaturgi og form på artikkelen (det at du lar oss lesere følge deg i prosessen mens du avdekker "mysteriet") bidrar til den brede interessen og responsen fra leserne?

Mvh
Antoni
Innsendt av: Antoni Pisani

Jeg tror nok dramaturgi og form og komposisjon har utløst deler av leserskredet. Historien er enormt sterk i seg selv, men det er viktig å foredle den. Jeg jobber mye med den slags. Og har vel ingen problem med å kategorisere meg selv som meldodramtiker:) Det kan trekkes for langt, bli utdig klissete. Så viktig å balansere.

B.
 

Hva med Jan Eriks rett til privatliv?

Gjelder ikke retten etter ens død? Dette er en velskrevet artikkel, som for min del brakte frem noen tårer. Artikkelen er noe til ettertanke for oss alle. Men jeg kan ikke la være å spørre, hadde det vært nødvendig å navngi for å skape en god historie? Historien blir vel enda mer nær på denne måten, men slik avdøde levde spørs det vel om han hadde satt pris på oppmerksomheten. Den kom dessverre i dette tilfellet uansett for sent.. La oss i alle fall ta lærdom av dette, gi av vår tid, å virkelig se menneskene rundt oss. Enten det er en nabo eller tiggeren på gata..
Innsendt av: Linn

Jeg vet ikke om han hadde satt pris på oppmerksomheten, Linn. Vi får aldri vite. Jeg tenker mye på det. Men en ting kan vi være enige i: La vi ta lærdom av dette. Se mennesker som går forbi oss.

B.
 

Meget sterkt

Takk for et glimrende stykke journalistikk. Det er ikke hver dag jeg sitter klistrer til avisa, men det gjorde jeg med denne artikkelen. Meget velskrevet. Er ikke hverdag man får ettertanke av noe som står i avisa. Også positivt at man faktisk kan lage en sak selv, istedetfor å klippe og lime fra andre (som jo desverre er blitt så altfor vanlig i dagens aviser)

Hadde du noen som helst betenkeligheter med å "brette ut" denne mannens liv ? Hva gjorde egentlig at det ble akkurat denne mannens liv og ikke livet til en av de 69 andre som døde uten pårørende i fjor ?

Lykke til videre. Med sånne artikler ser jeg ikke noen mørk fremtid for dagbladet.
Innsendt av: bjørn

Det var omstendigheten rundt dødsfallet som la en ekstra dimensjon til saken. Mysteriet. At ingen visste hvem han var. Om en død kan bli poetisk, så var Jan Erik Fosshaugs det. Vondt poetisk. Det kan høres kynisk ut, men satt opp mot et mer "vanlig" dødsfall hvor vedkommende endte sine siste dager på aldershjem, var dette mer rystende.

B.
 

Hva levde han av?

Har lest artikkelen,meget godt utført søking og meget godt skrevet. Men jeg sitter igjen med et spørsmål: Han hadde en "bolig", han kjøpte vel litt mat,og noe klær en gang iblant, han hadde ganske ny sykkel, hvor fikk han penger fra? det kommer ikke fram at han fikk noen utbetalinger fra stat eller kommune? om han fikk det, så måtte vel det sendes fra noe sted, og da måtte det vel være en adresse å sende til? Håper på et svar.
Innsendt av: Knut Opheim Fossingtrøa 12 7630 Åsen

Han var trygdemottaker. En ensom trygdemottaker. Han sparte også noen få kroner, med sitt sparsommelige forbruk kunne han det, ifølge Bernt, hans eneste venn.

B.
 

Hr. Oksnes

Jeg bøyer meg i støvet for fantastisk journalistikk. Jeg håper dette blir ett eksempel til etterfølgelse for krigstypejagende forsidehungrige konkurenter og kolegaer.
Inspirerende lesning.
Innsendt av: Ruben Breivik

Jeg kan ikke garantere at krigstypejagende forsidehungrige konkuurenter legger om kursen etter denne artikkelen. Jeg er redd det ikke skjer:) Men takk!!!

B.
 

Beste leseropplevelse på veldig lenge!

Hei! Kom tilfeldigvis innom artikkelen din mens jeg satt og surfet på mobilen i går.
Jeg ble umiddelbart grepet av historien.
Jeg klarte ikke å legge fra meg mobilen før jeg hadde lest ferdig hele stykket.
Og da måtte jeg legge fra meg mobilen. Og tenke. Lenge.
Takk for en fantastisk fin fortelling fra virkeligheten!
Det gjorde dagen min i går rikere.
Det åpenbare spørsmålet blir selvfølgelig:
Har du flere ideer til artikler innen samme eller beslektede emner?
Innsendt av: Einar Ellingsen, Malvik

Ja, det er en fortelling fra virkeligheten.
Det er det verste, og kanskje derfor den overgår fiksjonen. Og ja, idéene strømmer på, fra mitt eget hjerte, og fra mine medhjelpere, leserne.

B.
 

En uhyggelig konsekvens

Dyrking av ego og selvrealisering isolerer enkeltindivider fra fellesskap. Voksne uten barn kan risikere å ikke vekke oppmerksomhet i sin alderdom før lukten blir for sterk. Er ikke dette en uhyggelig konsekvens av zeitgeisten som aldri før har vært mer introvert og overfladisk?
Innsendt av: John O.

Du har et poeng!!

B.
 

Ingen spørsmål

Måtte bare få sagt det.

Det var så flott skreve. Rørte meg langt inni hjerterota. Finner rett og slett ikkje ord.

NYDELIGT!!!
Innsendt av: Monica Bratteli

Takk, Monica

B.
 

Gripende

Hei Bernt Jakob,

Jeg har vel strengt tatt ikke noe spørsmål, vil bare si at jeg er mektig imponert over all tid og ressurser dere har lagt i dette arbeidet. Ikke bare var det meget god journalistisk arbeid, men også var det språklig imponerende. Jeg ble sittende å hulke for meg selv.

Takket være dere imponerer Dagbladet meg - igjen. Og selv om jeg aldri kjente Jan Erik Fosshaug, så vil jeg etter å ha lest artikkelen din, vil jeg aldri glemme Jan Erik.

:-) Ida
Innsendt av: Ida

Så bra at du aldri vil glemme Jan Erik! Takk.

B.
 

Ikke spørsmål - bare ros

Jeg har egentlig ikke noe spørsmål. Jeg vil bare stille meg i rekken blant de som gir deg kudos for den fantastiske reportasjen som sto i Magasinet lørdag 23. januar. To dager tidligere hadde jeg vært i min mormors begravelse i hjembygda mi i Sør-Hedmark. Hun ble 89 år. Det kom mange. Både naboer, venner og slekt fra Solør. Reportasjen din gjorde derfor ekstra sterkt inntrykk fordi jeg nylig hadde fulgt et avsluttet liv til graven. Det mennesket som har stått meg aller nærmest i oppveksten.
Kunne dette skjedd i min barndoms bygd? Nei. I ei lita bygd bryr vi oss fortsatt om hverandre. På godt og vondt. Både bygdeoriginaler og direktører har sin plass. Noen vil kanskje si at man blir stigmatisert og satt i bås når forholdene er små. Det stemmer nok. Men likevel synes alle. De er.
Etterkrigstidens sosialdemokratiske ideologi om likhet og statlige goder har i så måte slått feil ut. Vi er blitt institusjonaliserte. Vi forventer at NAV skal ta seg av de som faller utenfor. Staten skal ordne opp. Vi trenger ikke bry oss lenger.
For to år siden var jeg og familien på besøk i Bosnia sammen med min bosniske venninne og sønn som bor i Norge. Landet ligger fortsatt med brukket rygg, infrastrukturen ligger helt nede, lønnsnivået er på bunnivå og folk må klare seg med det de har. Her kjente jeg en ufattelig omsorg. En bygdeoriginal som sikkert ville bodde i omsorgsbolig med vakt 24 timer i døgnet her i Norge ble tatt hånd om av naboene. Han fikk noen mynter i hånda og et måltid mat fra de som bodde rundt ham. Dessuten følte jeg en enorm optimisme. Jeg tenkte at dette må være så nærme man kan komme ånden som rådet i Norge på begynnelsen av 50-tallet. Så hvor har den blitt av? Hvordan kan vi la folk fryse i hjel fordi strømmen blir kuttet? Hvordan kan vi leve uten å se de vi har rundt oss? De som bor på andre siden veggen? Vi tenker at Røde Kors sin hjemmetjeneste eller Kirkens Bymisjon kan ta seg av dem. Men ikke alle finner fram dit. Det de kanskje trenger er et lite "hei" og et smil når vi møter dem i trappeoppgangen. Det er så lite som skal til for å gjøre dagen annerledes for dem vi møter flyktig i hverdagen. Vi lever i et land med et gedigent sikkerhetsnett. Men det er faktisk hvert enkelt menneske sin plikt å sørge for at de som trenger det mest ikke faller igjennom maskene.
Jeg håper du jobber like iherdig med dine neste saker og gir oss nye tankevekkende reportasjer. Før øvrig vakkert sydd sammen. Kudos! :-)
Innsendt av: Annette Grasmo Bergman

Takk for beundringsverdig sterkt innlegg!

B.
 

Flott artikkel

Gratulerer med flott artikkel. Det viser hvilken kvalitetavis Dagbladet er. "Gid dere lenge lenge lenge leve må".
Tror at kan legge på prisen fredag og lørdag og kutte søndagsavisen hvis det hjelper på økonomien.

Fint med fokus på enslige. En stor gruppe, en viktig gruppe og ofte en glemt gruppe. LYKKE TIL VIDERE.
Innsendt av: mims

Takk for supre redaksjonelle innspill. Økonomi og business overlater jeg til de som har greie på det og mandat til det:)

B.
 

En utrolig sterk artikkel

Den fikk meg til å gråte, å jeg har med hånden på hjertet ikke grått på 15 år! Jeg trodde ikke Dagbladet kunne skrive annet enn fjas og tull, men fikk meg en aha opplevelse når jeg kom over den saken på nett i går.

Jobber du like grundig i alle saker?
Innsendt av: Kim Skarmyr

At jeg fikk deg, som har vært tåre-løs i 15 år, til å gråte, er ett av dagens største komplimenter. Klart, like grundig research og jobb som dette er det sjelden man kan tillate seg gjennom et arbeidsår. Men det skal og bør bli mer av det

B.
 

Hva levde han av?

Hva levde egentlig Jan Erik av? Siden hans historie var helt umulig å finne i diverse instanser, betyr det at han ikke mottok trygd og sosialpenger?

Takk for flott lesning. Håper det kommer mer undersøkende artikler fremover.
Innsendt av: Oble

Han levde av trygd. Det vet vi. Men mange trygdemottakere kan leve bunnløst ensomt for det. Og ja, det skal komme emr fra oss

B.
 

Takk Bernt Jakob.

Et spørsmål fra meg er dette ikke, men heller et ekko om at du gav en sjelden journalistisk innsikt i et segment av vår nåtid.

Bernt Jakob Oksnes, 1000 takk for en særdeles god artikkel - en artikkel med nærhet, dybde og ekthet av sjeldent karakter. Meget bra, nå har du lagt lista for videre arbeid.

Lykke til.
Innsendt av: Terje Frank Hansen

Hjertelig

B.
 

En vekker for dagbladet?

Burde ikke denne artikkelen være en vekker for dagbladet i den situasjonen avisa befinner seg i? Det er kanskje kvalitet og gravende journalistikk folk vil ha og ikke tips om orgasmer, slankere figur eller billigste billån? Dagbladet påberoper seg titler som kulturavis, debattavis osv. men det inntrykket jeg sitter med en sjelden gang jeg kjøper avisa er porno med litt sukker på for alibiens skyld. Denne artikkelen gjør at jeg kommer til kjøpe Magasinet igjen i håp om å finne en ny artikkel av Bernt.
Innsendt av:

Dagbladet er avisa i mitt liv. Den har sjel. Derfor er den av og til også plaget. Men derfor vil den også overleve. Utover det har du nok noen poenger!! Og takk for at du vil kjøpe Magasinet. Mye godt i vente


B.
 

Den ikke så usynelige mannen.

Hei, det var en helt fantastisk godt skrevet artikkel du ga ut i går. Jeg satt på jobben helt opprømt over dette stykket kunst jeg lot øynene mine nyte! Den researchen dere har holdt på med her er helt fremragende, dere fortjener virkelig all ros som blir levert deres vei.

Så til spørsmålet mitt:

Hva var det egentlig som motiverte deg hele veien til å finne ut om livet til Jan Erik Fosshaug?
Innsendt av: Robert Flobergseter

Tusen takk for fantastiske setninger, Robert. Det som motiverte meg var en sosial samvittighet jeg har med meg fra barndommen og de trgge kår fra en øy på Vestlandet

B.
 

Hei Bernt Jakob!

Veldig, veldig fin og trist artikkel i magasinet på lørdag. Håper neste sak handler om fisk! Klem Ida G.T. i Tromsø.
Innsendt av: Ida

Ida!!
Fisk skal bli.
Og takk til deg

B.
 

Knausgård?

Spørsmål til Halvorsen;

Dette er noe av det mest gripende jeg har lest på lenge, rett og slett imponerende journalistikk. Og skal man se på reaksjonene på innlegget, er jeg ikke akkurat alene om å synes det.

Mitt spørsmål er; hvordan i himmelens navn kunne du vie hele forsiden på magasinet til "Knausgård for dummies" når satt på denne artikkelen?
Innsendt av: André Michelsen

Jeg overlater den til min gode og alltid spissfindige sjef, Asbjørn Halvorsen:

Det er et godt spørsmål, André! Det er aldri noen fasit på hvilken historie vi setter på coveret (det er som kjent bare plass til en av gangen), og vi har alltid flere kandidater vi vurderer.
Her hadde vi to reportasjer med stor kraft i seg, på hvert sitt vis. Vi har en regel som sier at vi bør ha mennesker på coveret. Her hadde vi beskrevet store deler av Jan Erik Fosshaugs liv,
men manglet et fotografi av ham. Vi skulle gjerne hatt en slags blikkontakt. Kunne det likevel vært en coversak? Muligens. Men vi valgte Knausgård, som vi vet også opptar svært mange i Norge i dag.

Asbjørn

B.
 

..saa ufattelig tragisk..

..har ikke egentlig noe spörsmaal..vil bare si takk til Bernt Jakob Oksnes..
Innsendt av: Mette Lotta

takk til deg, Mette Lotta

B.
 

Så fantastisk bra.

Ingen spørsmål, bare honnør, for en frydens lese opplevelse av en skrivekunst og et stykke kunst av de sjusjeldne.
Takk for den opplevelsen.

Innsendt av: Magasin leser

Vel bekomme!
Fortsett å kjøp Magasinet!

B.
 

Nysgjerrig?

Hva fikk deg til å forfølge saken? Nysgerrighet, tanken på en god artikkel eller rein medmenneskelighet? Satt etterpå og lurte på om jeg kjente noen ensomme mennesker som trengte meg - med tårer i øynene! Takk
Innsendt av: Hege Skillingstad

Litt av alt, tror jeg. Du treffer bra. Men jeg tror at journalister, enda oftere, kan ha hjertet sitt med på jobb. Det er ikke fy det. Det er i hvert fall ingen skam å være på lag med de svakeste blant oss. Det viktigtse i all journalistikk starter der.

B.
 

Vær varsom

Fantastisk artikkel, selv sterke meg felte noen tårer når jeg leste den... ble faktisk sittende og tenke lenge på den. Så sent igår kom en tanke til meg... ville han ha villet dette? Tenkte du noen gang over at du brettet ut mange av tragediene i livet til en ekte person her når du publiserte artikkelen? Ville du som avdød ha ønsket ditt liv utbrettet om det inneholdt mange tragedier? Selvom du setter lys på en meget viktig side av vårt samfunn, de ensome. Må jeg få stille disse spørsmål da de invaderte mitt hodet mange timer etter og ha lest artikkelen.

Innsendt av: Terje

Jeg vet ikke om han hadde villet. Men jeg tror. Det er det vi klamrer oss til. Er det nok? Jeg vet sannelig ikke, og må la det henge. Og ville JEG ha likt å få mitt liv brettet ut? Jeg tror faktisk det, om jeg hadde levd som Jan Erik Fosshaug. Det er av de mest basale behovene vi mennesker har: behovet for å bli sett

B.
 

Den store journalistprisen

Den neste Den store journalistprisen bør tildeles Bernt Jakob Oksnes. Denne reportasjen ville hverken Arne Skouen, Gerd Benneche eller andre samvittighetsfulle medarbeidere i det gamle Dagbladet skammet seg over. Et nitid arbeid, fin håntering av kilder, redelig illustrert og presentert, og best av alt: ingen sosialpornografi.

Innsendt av: Bjørn Skogmo (forfatter)

Store ord, grandiose ord. Og jeg kan ikke annet enn å takke, veldig ydmykt

B.
 

Følelser

Når du ser tilbake på denne saken, var det en veldig trist sak å jobbe med? Føler du at sluttresultatet gjør opp for det? Hvilke tanker gjør du deg om ditt eget liv?

Forøvrig en av de beste artiklene jeg har lest på lenge! Godt arbeid.
Innsendt av: Tom Fagerland

Jeg lever et stabilt liv, med unntak av en litt trå høst. Men etter at jeg begynte å jobbe med den saken, så jeg sollyset hver eneste dag. takk

B.
 

Storslått og trist

Hei Bernt Jakob!
Dette var det best stykket avisjournalistikk jeg har lest til denne dag. Jeg satt på jobb og startet å lese på en interessant sak. Plutselig var jeg midt i en Saabye Christensen-roman fra virkeligheten. Historien var så uvirkelig gripende, og samtidig svært faktarik og velskrevet. Den satte meg helt ut.
I dag er det 41 år siden hans far Bellander døde i en tragisk ulykke, og 41 år siden jeg ble født. Det ga historien en ekstra dimensjon for meg.
I all min naivitet håper jeg det ikke finnes flere slike historier å nøste opp...
Kos deg med all den gode responsen. Den fortjener du virkelig.
Beste hilsen Terje Heggem (sist sett på Margarets-konsert)
Innsendt av: Terje Heggem

Takk, Terje. Og Saabye-sammenlikning blir for meget. Jeg intervjuet ham en gang, endte opp med å skrive intervjuet i mitt pass. Siden notatblokka (for første og til nå siste gang i min karriere) var gjenglemt. Har aldri sett Saabye så lang i maska før:)
Men viktigere: Jeg tror på den viktige, velskrevne journalistikken.

B.
 

Hva med å droppe kjendis/reality/DU/oversettelsesjournalistikken og satse litt mer på saker som dette?

Gratulerer med en god + tankevekkende artikkel!

Denne artikkelen ble behørig diskutert og sendt rundt mellom venner og bekjente samme dag som den ble lansert. Det var vi tydeligvis ikke alene om.

Responsen bør jo være et solid argument for DBs ledelse ang profilvalg på avisen fremover...

Hva med mindre av dette (fra forsiden just nu)..

- «Gina Tricot» venter en datter
- Besøkte Tiger på sex-avvenning
- Bruker han penis som mikrofon på Øya?

..og mer Journalistikk / saker av denne typen fremover. Leserne er ikke så banalt innstilt som man kanskje tror..
Innsendt av: Nicolai Skogland

Enig. Vi MÅ ALDRI undervurdere våre lesere. Aldri. Da har vi tapt.

B.
 

Hvordan får du det til?

Til Bernt Jakob: Jeg har vært en stor fan av dine featuresaker siden jeg leste den første i serien om fotballspilleres karrierer som ikke endte slik de var forventet.
Når oppdaget du ditt fantastiske talent for features?
Hvor lang tid bruker du på utformingen av dine featureartikler, fra ideen dukker opp til det endelige resultatet foreligger?
Hvor mye "trening" har du lagt ned for å kunne undersøke og formidle på det nivået du gjør?

Mvh
Innsendt av: Per Møller

Å, dette skulle jeg gjerne brukt mer tid på. Men i mikroformat: jeg drev på, som mange andre, i nyhetsverden før. Mer allround. Jeg følte ofte at historier stoppet der. At de tapte liv. At de ble statiske. Lite lesevennlige. Feature ble gradvis mitt språk og rom. (selv om nyhetsjournalistikk på sitt beste kan være fantastisk)
Idestadiet og researchen er viktig. Ekstremt i dette tilfellet, selvsagt. Men jeg bruker mer tid på det enn mange andre. Men utskrivingen er jo det viktigste...Du skal treffe en nerve i deg selv også, kjenne på et par strenger. Kanskje jeg har lettere for å komme i kontakt med dem enn andre. Slikt er vel også trening. Og ja, jeg har trent siden jeg var 13 år gammel, og ga ut min første avis.

B.
 

Når kommer det en bok?

Tusen takk for den utrolige teksten og jobben du gjorde - artikkelen om Jan Erik er en skatt som rører dypt.
Du skriver helt fantastisk! Jeg bøyer meg i støvet.
Gleder meg til din bok og håper mange fler kommer; )
Når kommer den første? ; )
Innsendt av: Ynghild Solholm

Bok er fint. Men journalistikk i avisformat kan av og til tangere den, og vel så det. Ellers, takk for nydelige ord.

B.
 

For hjertet er livet enklere

Hei!
Strålende artikkel noe av det beste og mest gripende jeg har lest på lenge.

Lurte bare på om du har "stjelt" litt fra Karl Ove Knaussgård når du skriver:
"Men for hjertet er livet enklere.
Det slår så lenge det kan.
Så stopper det."
Innsendt av: Espen

Takk for fine tilbakemeldinger!
Angående referansen til Knausgård;
Hommage og såkalt intertekstualitet er velkjente virkelmidler i litteratur, film og TV. Fra Bibelen til The Simpsons.
Dette var mine lille, ydmyke hommages-forsøk. Les det som en hyllest. Og en hilsen til en av norsk samtidslitteraturs mest kjente åpningslinjer.
For den oppvakte leser finnes det flere referanser, eller hommages, ett fra det fine svenske popbandet Raymond&Maria, ett fra det kjente britiske popbandet The Beatles og ikke minst ett fra Lars Saabye Christensen klassiske diktsamling Gutta. Og kanskje et par til? Let:)

B.
 

Viktig journalistikk

Hei, jeg har egentlig ikke noe spørsmål, men bare veldig lyst å rose dere for den jobben dere har gjort. Det var utrolig rørende lesing, - meget godt skrevet og beskrevet, og gode bilder som sa "alt". At dere ikke ga opp underveis, men fortsatte å grave og lete, er et eksempel til etterfølgelse for oss andre journalister.

Meget bra jobba, gutter!!! Og så deilig det må være å jobbe i en redaksjon som tillater at man bruker så lang tid på ei sak. - Håper ledelsen også ser verdien i dette!


Innsendt av: Linda Pedersen

Ja, Dagbladet lot meg og den eminente fotografen Lars Myhren Holand få tid og rom. I perioder var de litt usikre og dvelende, kanskje...? Men mer kan man ikke forvente når en medarbeider setter i gang med et slikt gigantisk, potensielt uendelig prosjekt.

B.
 

Magi

Jeg er usedvanlig enig i superlativene om artikkelen din om Fosshaug. Jeg måtte lese det hele med en gang, i et blad jeg ellers finner ganske uinteressant. Gripende historie, selv om jeg savnet refleksjoner over om kanskje Fosshaug valgte bevisst å være så anonym?Dette må vises på CV-en.
Innsendt av: Leif Størseth

Fosshaug var tilbakestående. Han hadde en diagnose. Jeg tror hans livsbane må leses med den forståelsen. Ellers: takk

B.
 

Selvvalgt ensomhet

Flott artikkel! Imponerende stykke arbeid!

Men vet du om Fosshaug virkelig led under aleneheten?
Et menneske må da kunne isolere seg uten at det er synd på vedkommende.
Er det ens egen redsel for ensomheten som rører så sterkt ved folk?
Innsendt av: Tiriltunge

Ja, vi vet dessverre at han led under aleneheten. Vi har ett vitne på det, og må tro på ham. Og ja, redeslen for ensomheten er fundamental. Men ja, jeg har, på et helt, helt annet nivå, folk i min omgangskrets som søker ensomheten, og dyrker den for det den er verdt. Det kan være fint, det også, og det er ikke noe mindre bra liv.

B.
 

Veldig bra

Dette var en vekker som vi norske egoister trenger. Spesielt politikere som skal jobbe for at ingen skal dø ensom!
Hvordan kom ideen?
Innsendt av: Marius

Politikere har mye å lære av Bernt Hagen.

B.
 

Ny tid for dg

Her er det lagt ned et godt stykke arbeide.

Når du jobbet med dette ,i hvilke grad påvirket dette deg .
Hva gjode saken med deg.

Detter er et supert godt arbeide.Er det slik vi kommer til å se db i framtiden.

Innsendt av: Helge H

Godt spørsmål. Saken gjorde meg først nedstemt på menneskehetens vegne. Men så møtte jeg denne vennen Bernt, og fikk troen tilbake. Sånn rent mentalt påvirket den meg litt mer enn vanlige saker gjør. Det ble en viktig sak for meg. Som jeg tok med meg til sengs om kveldene. Og ja, jeg håper db vil satse på slikt. Det er vel ingen vei utenom, i en tid da nettet tar rotta på papirmediet.

B.
 

Fortsett sånn!

Har egentlig ingen spørsmål, kun bare en oppfordring om å levere flere slike artikkler.

Godt jobbet!
Innsendt av: Lars Hanssen

Vi skal prøve, med hele vårt hjerte.

B.
 

Let's Care

I bakgrunn av blant annet din artikkel i Dagbladet, har jeg startet en gruppe på Facebook kalt Let's Care.
http://www.facebook.com/group.php?gid=273673444394&ref=ts#/group.php?gid=273673444394&ref=ts
Mitt håp er at vi skal få mennesker til å se og bry seg om hverandre slik at vi slipper å lese lignende igjen. Gruppen er stadig voksende og har også spredt seg bl.a. til Australia og USA. Dere er og hjertelig velkommen som medlemmer.
Innsendt av: Trude Otterstad

Fantastisk godt tiltak! Det finnes også et par andre facebook-grupper som er startet i kjølvannet av saken. Reportasjen lever sitt eget liv nå, og har blitt større enn den var ment å være. Bra.

B.
 

respekt for de som ikke kan svare/forsvare seg

hei,
synes du ikke at du som journalist tråkker over en etisk grense når du nærmest henger ut en persons liv for offentligheten på denne måten? ikke bare hadde han et ensomt og trist liv, men nå kan alle få vite om det i tillegg,
hvis dette hadde vært meg, hadde jeg i alle fall ikke likt det, vet ikke hva du ville tenkt hvis det hadde vært deg?

Innsendt av: torhild

Det er et veldig godt spørsmål. Og gudene skal vite at jeg har tenkt over det de siste ukene.

B.
 

Enestående!!!

Ikke noen spørsmål fra meg egentig. Jeg ønsker mest å gratulerer med en fantastisk artikkel om som rørte meg til hjerterota!! Jan Eriks liv, ensomheten, det å dø alene uten at noen bryr seg. Trist sjebne, men takket være deg Bernt, så vet nå alle hvem han var og hvem han tilhørte. Strålende!
PS! Liker forresten veldig godt alle artiklene dine. Fantastisk journalistikk.
Innsendt av: Steinar

Jeg er beæret. Takk.

B.
 

Fortellende journalistikk

Hei

Flott artikkel. Det er åpenbart at det er rom for fortellende journalistikk i norsk presse, i alle fall hvis man skal spørre leserne. Jeg opplever at de fortellende grep altfor sjeldent tillates i avisene i Norge. Nå når resursser og journalister blir færre mens kommunikasjonsrådgivere blir flere er det kanskje på tide for redaksjonene å gi mer rom og tid for fortellende journalistikk. Dessverre er jeg redd at det er dette som kommer til å kuttes ned på først.

Det er jo fortellende journalsitikk som leses mest og huskes best. Amerikanerne hatt stor suksess med det i 30 år.

Hvorfor tror dere vi i Norge har vært så sen med å hive oss på denne trenden? Det er unntaksvis jeg ser feature eller reportasjestoff i fortellende stil i norske aviser.
Innsendt av: M

Fortellende journalistik er min kampsak. Man skal ikke lenger enn til Danmark for å finne en helt annen kultur for det. Men ja, amerikanerne er mestere på slkt. Les anatologien Best American Magazine Writing. Fås på Tronsmo eller på Amazon.

B.
 

Jan Erik Fosshaug og velferdsstaten

Først må jeg få takk deg for en fantastisk artikkel. Et uendelig godt valg av tema kombinert med et godt stykke skrivekunst gjør dette til en av de beste artiklene jeg har lest i noen stor norsk avis de siste årene.

Mitt spørsmål er: Har du trukket noen konklusjoner rundt velferdsstatens funksjon i Norge under ditt arbeid med denne artikkelen?
Innsendt av: Rakaf

Godt spørsmål!! Saken min innehar en god del systemkritikk, mellom linjene. Men jeg ville ikke utmale, ville la det stå usagt. Jeg kunne svart mye mer utfyllende her. Men siden 300 spørsmål ligger på vent, må jeg nøye meg med å si:
Det aner meg at velferds-samfunnet sviktet Jan Erik Fosshaug. Men etter å ha vært i USA og England, som vi kan sammenlikne oss med, vet jeg at velferdssamfunnet her, jevnt over, fungerer bra.

B.
 

Frontdisposisjoner

Vil bare gratulere med den beste bruk av trykksverte siden Idrettsskjebner-artikkelserien din. Helt ekstremt bra.

Så, litt ris - til førstesideredigererne: At ikke denne saken kjøres fram på avisens front er en gåte, og en tragisk feilvurdering. Magasincoveret med Knausgård er lekkert utført, og forsvarer plassen, men å la en idiotisk kaffesak ta opp frontplass på selve avisen i stedet for dette... Verste feilvurdering siden Jackos død ikke var hovedoppslag.
Innsendt av: Mads

Først, takk. Til risen: Jeg må bare henvise til våre førsteside-redigere her. Men det er vanskelig å komponere en salgbar førsteside om dagen. Jeg ser den.

B.
 

Glansbilde

Jeg har egentlid ikke noe spørsmaål bortsett fra at jeg synes artikkelen er skrevet meget sentimentalt.

Jeg har selv en far som vil komme til å dø alene uten at jeg eller noen andre vil komme til å besøke han på det siste. Er det hjerterått ? Nei mener jeg.
Han fikk 3 barn, 2 av dem er døde i ung alder så jeg er alene igjen. Han har drukket siden han var 17 år og aldri tatt ansvar for hverken seg selv eller sin familie. Ikke vist interesse i noen av sine barn, altid syntes synd om seg selv. Han er nå 73 år gammel og vil komme til å dø alene. er jeg lei meg for deg. angifra, slik ender man opp når man ikke viser ansvar og tar seg av sin familie. Jeg ser faktisk frem til at han dør, ikke av hevn eller skadefro, men at han forlater denne verden slik at de få som er rundt han kan få fred.
Din artikkel viser bare at vi er blitt så svake og immune mot virkeligheten at vi ikke klare slike beskrivelser. Men sannheten er at slik er vår verden. Tusenvis dør uten at noen bryr seg og hvorfor skulle vi bry oss ? Det er en helt naturlig prosess.Skal man gråte av dette, nei man skal lære at det ikke er en selvfølge at andre bryr seg. Derfor skal man ta vare på familien sin og vise at man bryr seg om dem.

Min far vil dø alene og bli gravlagt uten at noen er til stede. Tragiskt ? Ja, men mest for oss som vokste opp uten en far som brydde seg og som gjorde at vi havnet nederst på samfunnets rangstige.

Innsendt av: Lasse

Kjære Lasse. Historien din er sterk. Og du har selvsagt et godt poeng.

B.
 

må bare bøye meg i støvet

Det ante meg at denne reportasjen ville berøre flere enn meg da jeg leste den i helgen! Et veldig bra stykke arbeid. Kan du fortelle om andre prosjekter du jobber med om dagen?
Stå på!
Innsendt av: EK

Oj.. Andre prosjekter.... Jeg jobber med to ur-triste, men viktige saker til. Håper å få forløst de. Men snart må jeg se til å gjøre noe lystig:)

B.
 

På vegne av venner

Hei, Bernt Jakob;

Takk for en strålende tekst - jeg har lyst til å gjengi en umiddelbar sms-utveksling mellom meg og Henrik, en kamerat (som nettopp har lest Kristoffer Schaus "På vegne av venner" og diskutert temaet en del i det siste - og ment at det ville vært bra om noen ville gå dypere inn i dette temaet og skrive om det) da vi hadde lest din artikkel:

Jeg -> Henrik 26.01.10 kl 18.17:
[lenke til artikkelen]

Henrik -> meg 26.01.10 kl 23.54:
For en fantastisk jævlig fin artikkel.

Jeg -> Henrik 26.01.10 kl 23.57:
Eeenig! Satt bare og gapte da jeg sneik meg til å lese den på jobb i dag - denne journalisten skulle gitt ut boka

Henrik -> meg 26.01.10 kl 23.59:
Riktig - dette ER boka. Egentlig. For et stykke arbeid! Print.

---
Takk for innsatsen - dette er gripende.
Th. (og H.)
Innsendt av: Thorgrim Røed

Jeg er rørt. SMS er undervurdert i disse Twitter og Facebook-tider:)

B.
 

Anonymisere den usynlige

Ble det vurdert å anonymisere den usynlige.

Synes selv at det var bra dere ikke gjorde det, men ble hensynet til avdøde og hans gjenlevende søster vurdert?
Innsendt av: Georg Panzer

Ja, vi vurderte det en kort stund. Men til slutt er jeg glad for at vi ikke gjorde det. Saken hadde kanskje blitt mindre nær. Ikke det at det skal veie tyngre enn personvern og beskyttelse, altså... Det er et hellig vær varsom-prinsipp for oss.

B.
 

Stort øde landskap

Med fare for å lyde kongelig, tenker jeg på boka "Et stort øde landskap" av Kjell Askildsen, når jeg leser på "Den usynlige". Den kommunale omsorgstjenesten har mye å svare for, i Oslo som i Bærum. Valgte "Den usynlige" i tetteste Oslo å leve så usynlig? Nei, han åpnet for en nabo og var også med ham på bilturer.
Mannen som frøys til døde i den rike kommunen Bærum, hva med ham? Dagsrevyen intervjuet en kommunal, kvinnelig leder, som svarte kort og formelt, og på ingen måte åpnet for å tenke på et mulig ansvar. Jeg mener at i alle fall Bærum kommune hadde et ansvar. Er jeg alene om å det?
Innsendt av: Bjørn Skogmo

Askildsen er en mester. Punktum. Å bli nevnt i sammenheng med ham, er nesten for mye. Men ydmykt takk.
Og ja, saken i Bærum, Norges rikeste kommune, er mildt sagt opprivende.

B.
 

Ingen spørsmål, men mye skryt! :)

Her er noen som har fulgt med i timen hva angår bra journalistikk! Bedre artikkel kan jeg ikke huske å ha lest. Den rev meg med fra første setning, og ga ikke slipp før siste punktum. Utrolig rørende, og en skikkelig tankevekker!
Her oser det av hardt arbeid og "stå på-vilje", og slikt liker vi! Fortsett slik, gutter! :)
Jeg som leser, syntes det var en trist historie, og kan egentlig ikke helt forestille meg hvor vondt det må ha vært for dere som arbeidet så nært med den. All respekt til dere!
Innsendt av: Tone

Av og til gir det å jobbe med triste ting så stor mening at det oppveier alt det tunge. Det blir forløsende, på sett og vis. Men litt profesjonell distanse, selv om det er vanskelig iblant, må man vel ha. Spør bare en psykolog eller en advokat i en hard barnefordelingssak!

B.
 

Sarsgaten skole

Takk for en flott og tankevekkende artikkel. Det hadde vært interessant å lese mer om Sarsgaten Skole og lignende skoler i Oslo, og hvordan det var å være elev der.

Innsendt av: Terje

Jeg prøvde ganske intenst å finne mer på Sarsgaten skole. Vi møtte mange graderte dokumenter, og generelt mye taushet. Kanskje var det slik i de tider; de med en lettere og moderate psykisk utviklingshemming, skulle stues bort, fjernes. Mange skammet seg over sine barn som ble født slik. Det har vært, for meg, noe av det mest opprørende med denne saken.

B.
 

Gratulerer!

Selv jeg- som ikke leser Dagbladet til daglig, har lest denne. Jeg følte meg "limt" til historien.
Selv hos en vellykket "blåruss" som meg vekket din historie både forundring, refleksjon, ydmykhet og takknemlighet hos meg. Tror mange i Norges land har diskutert dette rundt middagsbordet, med følgende kommentar. "Jeg er glad i deg/dere og vi skal være glad for å ha hverandre."
Takk for en stor leseropplevelse!
Om jeg ikke kommer til å lese Dagbladet daglig, vil jeg iallefall være oppmerksom på dine artikler!!
Innsendt av: Joho

Kjøp Dagbladet! Det er viktig, for oss, og for norsk debatt- og samfunnsliv. Ellers: tusen takk!

B.
 

Oppfølging

Du føler kanskje du har fått nok skryt nå.. Men tar det likevel, artikkelen din var av typen man starter på, leser litt, og uten å merke det leser man hele artikkelen mens man glemmer tid og sted. Når man er ferdig skulle man ønske der var mer. Et glimrende stykke arbeid. Først og fremst på grunn av det såre temaet.

Det jeg først og fremst lurer på er om du kommer til å følge opp dette temaet, Ikke om Jan Erik, men om samfunnet og hvordan slikt får skje..?

De "glemte" tør jo ikke si fra, og ingen har ansvar for at de ikke skal føle seg glemt. Nei dette temaet er utrolig sårt, og bra at noen tar opp..
Innsendt av: Leif

Rørende. Takk. Ja, vi føler oss forpliktet til å følge opp med liknende, beslektede saker. Det kan virke som om folk vil ha mer også, enn så sårt det er.

B.
 

Oppfølging

Du føler kanskje du har fått nok skryt nå.. Men tar det likevel, artikkelen din var av typen man starter på, leser litt, og uten å merke det leser man hele artikkelen mens man glemmer tid og sted. Når man er ferdig skulle man ønske der var mer. Et glimrende stykke arbeid. Først og fremst på grunn av det såre temaet.

Det jeg først og fremst lurer på er om du kommer til å følge opp dette temaet, Ikke om Jan Erik, men om samfunnet og hvordan slikt får skje..?

De "glemte" tør jo ikke si fra, og ingen har ansvar for at de ikke skal føle seg glemt. Nei dette temaet er utrolig sårt, og bra at noen tar opp..
Innsendt av: Leif

B.
 

Gratulerer!

Hei. Dette er ikke egentlig et spørsmål, men skryt! Dagbladet får, desverre ofte med rette, mye pepper for sin lettvinte journalistikk, og norske aviser generelt lever for mye av kjøpte saker fra utlandet, kjendisstoff og blogger, altfor lite gravende journalistikk og virkelig gode saker og historier. Denne saken her var virkelig et godt journalistisk arbeid, gravende og oppsøkende. Rørende og rått, som får en til å tenke litt.

Det var en personlig historie, og den var ikke uten humor. Selv syns jeg prikken over i'en var musikreferansene og diktreferansene fra hhv Beatles og Lars Saabye Christensen (sikkert flere jeg ikke fikk med meg). Sånt gjør det ofte for meg:)

Det er visst håp for norsk presse alikevel!:) Fortsett sånn, Asbjørn og Bernt Jakob, og Dagbladet.Takk!:)
Innsendt av: Magne Moe

Denne saken kom i en, for oss i Dagbladet, en dyster uke. Vår fine sjefredaktør forlot oss på grunn av "fallende opplagsutvikling". En kollega kalte det den sorteste uken i hans 19 årige liv i Dagbladet. Folk gråt på allmøte. Fint da, et par dager senere, å se at papiravisen har en misjon og en overlevelsesrett utenom det nettet klarer å tilby til dags dato.
Dagbladet er avisa i mitt liv. Den har sjel. Derfor er den av og til også plaget. Men derfor vil den også overleve. Og godt observerte musikkreferanser! Jeg er glad i musikk og rytme.


B.
 

Hva drev deg?

Først må jeg få gratulerer deg med en ufattelig velskrevet og engasjerende artikkel, hr Oksnes!
Dette er journalistikk på sitt beste synes jeg.

I et tomt, trist og ensomt liv som Jan Erik Fosshaug tydeligvis må ha levd og hvor han ikke har opplevd noe annerkjennelse som menneske eller har fått noen oppmerksomhet i livet, så kommer det en viss oppreisning etter hans død i allefall, om ikke fra en litt uventet kant, nemligen en journalist.
Du har all grunn til å være fornøyd og stolt av deg selv over jobben du har gjort og for oss andre bør det være en tankevekker over vårt eget travle og selvopptatte liv.
Jeg tar av meg hatten for deg og tenker litt på at dette er kun en av så mange triste og ukjente historier som man ellers ikke hører om men bør se seg litt mer om etter.

Så mitt spørsmål til deg, hva var det med historien som drev deg? Blev det en besettelse for deg med å finne ut av dette etterhvert, eller er du så gravende i enhver sak du kommer over?

Uansett, godt Jobbet!
Innsendt av: Per-Ivar Sandbæk

Skulle så gjerne svart lenger: Men ja, det ble en slags besettelse. Og tanken på at jeg var denne mannens eneste venn som skulle kjempe hans sak, en sak ingen andre tok. Jeg følte jeg måtte gå opp det løpet, enn så smertefullt og vondt og krevende det var. Men til slutt ble jeg stolt og utmattet og rørt og ydmyk. Jan Erik Fosshaug er min venn for alltid.

B.
 

550 telefoner

Hadde du lyst til å gi opp noen gang? Hva som fikk deg til å fortsette å lete?
Innsendt av: Anita

Nei, jeg kunne ikke gi opp. Men et par uker inn i prosessen var av mine tyngste som journalist, på 15 år eller så. En god sak skal kjennes i magen. All honnør til et par ledere som lar en journalist drive på og drive på, til han eller hun når målet. Ikke mange media kan gjøre det. Magasinet og Dagbladet gjorde det.

B.
 

Tusen takk!

Har ikke spørsmål, ville bare si tusen takk for en veldig rørende historie til ettertanke. Jeg leste den på jobb, noe som ikke var så lurt siden jeg sitter i kontorlandskap og ble ganske snufsete :-)
Den gjorde vondt i både sjel og samvittighet.
Men takk for at dere ga en ensom sjel oppmerksomhet, og lot ham etterlate sitt lille spor i verden.
Innsendt av: Elisabeth

Hjertelig! Din punchline, "takk for at dere ga en ensom sjel oppmerksomhet, og lot ham etterlate sitt lille spor i verden", er rørende for meg som journalist å lese

B.
 

Har egentlig ikke noe spørsmål

Måtte bare skrive at jeg leste reportasjen i går, og har ikke sluttet å tenke på den enda. Utrolig godt skrevet. Den kommer til å sitte lenge også.. Flott arbeid!
Innsendt av: Thomas

Takk. Jeg tror denne saken traff en nerve i folket. Noen søker ensomheten, men folk flest skyr den og frykter den som pesten. At saken skulle skape slike bølger, og en slik vekkelse, var langt mer enn vi hadde forventet.
Men den voldsomme responsen kan tyde på at Norge har et bankende hjerte.

B.
 

Bli i Magasinet, det trenger deg

Fin artikkel, temaet er tydeligvis litt i vinden nå?

Pass på at ikke Magasinet-redaksjonen får gjøre deg til sosialpornograf. Fortsett å holde litt kritisk avstand og behold den vinklingen som ikke er så klissen at det bikker over. Magasinet er bra på saker som ikke handler om kjendiser.

Jeg synes artikkelserien din fra Sportsmagasinet om fotballens skyggesider skulle utgis i bokform og deles ut til hver eneste elitespiller og fotballpamp (dvs. alle de overbetalte folka som vimser rundt i glansen fra dem) i landet, gjerne bekostet av NFF.
Innsendt av: laban

Sosialpronograf blir jeg vel aldri. Men jeg skal passe på og vokte meg. Takk!

B.
 

Lokal innfallsvinkel

Oksnes! Hva synes du om Øyblikk og Nytt i Uka? Har Magasinet noe å lære av de nære og kjære lokalaviser fra dine hjemgrender?
Innsendt av: Gerhard

Vi har mye å lære! Vi bør sende en hel delagasjon til Vestlandet på seminar. Men seriøst, hilser til gamle kjente. Dere holder koken på en imponerende måte. Leve lokalavisa.

B.
 

Honnør til dagbladet

En meget god artikkel.

Jeg finner det mye mer interessant å lese denne type saker. Jeg, og mange andre, er lei av å få "nyheter" om "hvilken farge Dronning Sonja har på hatten sin" eller at "Nå har det kommet en sykdom som KANSKJE er ENDA farligere enn svineinfluensa".

Jeg syns også det er interessant å lese om saker fra jordens fortid (dinosaurer osv) eller om verdensrommet.

Mer om det, takk.
:o)
Innsendt av: Tommy Berg

Det kommer flere saker om verdensrommet, og aller mest fra jorda, vil jeg tro, i tiden som kommer. Følg med! Stol på Dagbladet. I 142 år har vi gitt folk en annerledes avis. Og det kommer mer.

B.
 

Den usynlige.

Sjelden jeg leser Magasinet, men artikkelen på lørdag er den sterkeste jeg har lest på mange år.
Fantastisk. Takk!!!!!!

Innsendt av: Tone

Takk, Tone! Det betyr mye for meg og oss alle å høre.

B.
 

Inspirasjonskilde

Hva hvar det som inspirerte deg til å skrive denne historien, om akkurat denne mannen? Må si det er noe av det beste jeg har lest på langt tid, tusen takk.
Innsendt av: Rigmor

Jeg har nok et sentimentalt, melodramatisk hjerte, med forsøksvis sosial samvittighet. Og med et behov for å bedrive journalistikk som betyr noe for noen. Som slår. Som biter, og rører. Det var inspirasjonen, ved siden av tingene jeg har svart over. Ha en fin dag, Rigmor.

B.
 

Takk for en utrolig historie!

Hei,

Jeg må innrømme at jeg ble oppholdt en stund midt i arbeidstiden i går. Jeg begynte å lese og tenkte at "dette er langt, jeg får fortsette hjemme"...men det klarte jeg jo ikke. Tenk om Jan Erik hadde visst at han til slutt skulle få det siste ordet - via deg! Rørende, vakkert og full av engasjement. Tusen, tusen takk!

Var bare det jeg ville si - har ingen spørsmål (:
Innsendt av: Kristin

Jeg må bare si... TAKK. Og jeg håper, og tror, at Jan Erik sitter i en krok der oppe og feller en seierståre. Men vi vet jo aldri.


B.
 

Takk

Ingen spørsmål, ville bare si takk. Dette var veldig veldig veldig bra.
Innsendt av: Stein Ripen

Takk til deg, Stein!

B.
 

bare lurer

Bernt Jakob. Er du singel? Du er så søt.-)
Innsendt av: Kristine

Haha. Ja...

B.
 

Realt?

Hvordan tror du Jan Erik selv ville sett på oppmerksomheten han nå har fått? Er det problematisk å skrive så personlig om noen som ikke lever lenger?
Innsendt av: Lasse

Du toucher innom et spørsmål jeg har tenkt mye på. Vi får aldri svar. Og ja, problematisk kan det absolutt være. Det er en hårfin balanse, før det heller over i sosialporno. Men vi følte historien var for viktig til å ikke trykke den.

B.
 

Hei

Hvordan kom du på denne ideen?
Innsendt av: Anne Hansen

Idéen har stått på våre lister i snart et år. Det var snakk om å finne et dødsfall som egnet seg. Men ja, ved siden av en episode i Six feet Under, var det nok en sak i Aftenposten som inspirerte. Men vår egen vri, om å gå opp sporene etter dette mennesket som tilsynelatende ikke hadde noen, var vår egen idé, helt og holdent. Og det er kanskje den siste delen som er den mest unike i så måte. Første tredel, til og med begravelsen, har vært gjort før i reportasje- og bokformat.

B.
 

Inspirasjon fra Schau og utlandet?

Gratulerer med en meget velskrevet og bra jobbet fram sak. Siden det fortsatt virker som om Dagbladet febrilsk leter etter hva folk egentlig vil ha, er det vel egentlig bare for den nye sjeferdaktøren å kikke på alle tilbakemeldingene du nå har fått.

Spørsmål: Kristoffer Schau har gitt ut bok om emnet, og husker selv fra journalistutdanningen jeg tok for noen år siden at en slik sak fra Tyskland(?) var nevnt i lærebøker og undervisning. Hadde det ikke vært ok og referert til dette også, saken din står seg jo glimrende uansett?
Innsendt av: Sigurd

Begravalser hvor det ikke kommer noen, har vært tama i kunst, populærkultur og musikk i alle tider. Beatles' Eleanor Rigby, les teksten! Eller se en episode av Six feet Under. Sånn er Livet på P2, uten sammenlikning forøvrig, har behandlet saker som dette med stort journalistisk hjerte før. Sikkert også utenlandske saker. Takk ellers for godord.

B.
 

elling

jeg får så sterke referanser til en Elling, og hvor vakkert det er når han blir omfavnet av mennesker rundt han. Hans ene venn med sin Volvo, minner meg om Ellings venn med sin Volvo som tar han med på hyttetur.
Jeg håper Jan fikk noen smil på gaten i blant. Jeg skal ihvertfall prøve fremover å smile og legge merke til de rundt me, som du skriver "være trofast mot det beste i deg selv."
Innsendt av: christin

ja, dette er på mange måter virkelighetens Elling og Kjell Bjarne. Og ja, SMIL til siste krampe tar deg. Prøv, om ikke annet. Det tenker jeg på iblant.

B.
 

Kristopher

Hvorfor er ikke Kristopher Schaus bok om samme tema nevnt i artikkelen?
Innsendt av: Petter

Kristopher Schaus bok kom ut tidlig november. Vår mann Jan Erik døde 5. oktober, og ble begravet 22. oktober. Første tredel av saken, inntil mannen er begravet, kan jo minne om Schaus, etter sigende, veldig gode bok.
Men der slutter kanskje sammenlikningen? Vi starter på mange måter der han slutter.
Den store drivkraften var å jakte på denne mannens liv. Vi ville ikke godta det politiet sa, "om at han ikke hadde noen, vi har prøvd alt"
Jeg husker ellers en nydelig sak i Aftenposten for et par år siden om tematikken. Den hadde jeg i bakhodet.


B.
 

Ikke spørsmål.

Det er noen på finnskogen som heter Fosshaug.Tenkte kanskje dem kunne være i slekt.Du gjorde inntrykk på meg med dette.Fælt at verden er sånn.
Innsendt av: Britt

Ja, Jan Eriks far stammet fra Finnskogen. Vi gikk opp noen av de sporene.

B.
 

Godt jobbet!

Det er flott at dere har satt fokus på disse menneskene i samfunnet vårt! Etter å ha lest Kristoffer Schaus "på vegne av venner", satt jeg igjen med en følelse av at store deler av historiene manglet. Det var derfor med stor forventning at jeg leste denne artikkelen - og den innfridde! Godt å se hvilken jobb journalisten her har lagt ned. Takk for god lesing!
Innsendt av:

Det er godt å høre! Vi gjorde det vi kunne, og det vi måtte.

B.
 

Eget initiativ?

Hei

Du skriver bra! Flott tema!

Gjorde du dette på eget initiativ eller inspirert av eks. boken til Christoffer Schau? Han har vært i flere slike begravelser siste året.....

Jeg tenker at kirken i en slik sak viser sin betydning med å gi en verdig avslutning på et slikt liv, kunne ønske kirken eller andre org. også var mer tilstede litt tidligere i et slikt liv.
Innsendt av: Øyvind

Ja, det var et eget initiativ. Den har stått på våre lister siden mars i fjor. Vi lette etter, unnskyld uttrykket, "den mest egnede saken". Om man kan si det om død. Aftenposten hadde jo en nydelig sak om en begravelse til en eldre dame hvor det ikke kom noen, for et par år siden. Den surret nok i bakhodet. Kristopher Schaus bok skal være strålende. Jeg har, kors på halsen, ikke lest den. Men gleder meg.
Mye og mangt kunne blitt sagt om Kirkens rolle. Men måten de håndterer disse begravelsene på, er rent ut rørende. I Oslo har man systematisert det, i andre deler av landet virker det mer tilfeldig.


B.
 

Bra!

Velskrevet artikkel, og jeg innrømmer gladelig at det er noe av det beste jeg har lest de seneste månedene. Husker godt at du skrev en artikkelserie for litt siden om fotballen skyggesider. Håper du drar i gang et nytt prosjekt i nærmeste fremtid!
Innsendt av: jon

Takk. Jeg hadde en artikkelserie om fotballens tapere for et år siden. I samme, triste gaten, altså. Godt husket:)

B.
 

motivere til å gjøre som deg?

Fantastisk stykke arbeid. Det er en fryd å lese gode og dypt innsiktsfulle artikler.

Hvordan kan vi motivere flere journalister til å legge ned så mye og dypt forarbeid som du her har lagt ned, uansett hvilket tema det er?
Innsendt av: Christian

Det er dessverre slik, i en presset medietid, at pressens nedskjæringer går på beskostning av kvalitet. Man prøver å si at det ikke gjør det. Men det er en kjennsgjerning at kvaliteten ett eller annet sted på denne veien går tapt. Tankevekkende. MEN da er det fint at man, i Dagbladet, får det privilegiet å sitte i ro og mak i to måneder, innimellom noe annet, å jobbe med en slik sak


B.
 

Bilde?

Veldig gripende historie - man sitter igjen og undres. Godt at hans historie tross alt kom frem, om enn på en litt trist måte. Veldig bra skrevet! Fantes det bilder av han? Ble nysgjerrig på hvordan han så ut...en historie man ikke glemmer med det første.
Innsendt av: Katja

Jeg har aldri sett bilder av ham. Men vi lette ganske hardt. Det var et påtrykk fra ledelsen om at vi skulle prøve å finne det bildet. Jeg var hele tiden av den oppfatning at reportasjen, uten bildet, kanskje ble enda vakrere. Men vi gikk langt, men måtte gi opp.

B.
 

Trist, veldig trist sak !

Hva er det som sjer i dagens samfunn, er vi blitt så sykelige egoister at vi ikke kan klare å ta vare på de som er ensom, detter i mellom "alle" stoler. Skal det ikke være et hjelpeapparat som fanger opp slike ufattelige tragiske sjebner.
Leste hele artikkelen i går, ble veldig lei meg, forferdelig trist sak.
Jan Erik Fosshaug, hvil i fred !
Innsendt av: Knut Horn

Verden er et veldig trist sted for mange. I Karibien, i Indonesia, på Afrikas horn, i Nord-England, i Albania, i USA, i Norge. La vi aldri slutte og SE dem.


B.
 

Herligt! Kommer det mer?

Ingen tvil om at dette er tidkrevende journalistikk - men hvilken herlig nytelse det har vært å lese artikkelen!! Med bakgrunn i de positive tilbakemeldingene vil kanskje Dagbladet og journalistene finne motivasjon og satse mer på flere dyptgående saker som vi aldri ville fått ta del i om det ikke var satt av tid og ressurser? Har Dagbladet råd til å la være??
Innsendt av: Christian T

JA, vi er topp motiverte og inspirerte. Kvalitet kan og må aldri gå av moten, heller ikke i Dagbladet. Og ja, vi er mange, mange i Dagbladet som nå skal vise at vi kan lage nybrottsarbeid og dagsordensettende reportasjer framover.


B.
 

Motivasjons-mangel

Hva var egentlig trikset for og få motivasjonen til og strekke til når det gikk tregest? Var det noen gang et alternativ og bare lukke hele greia, og tenke "søren ta, jeg har andre ting og gjøre?"

Jeg vil uansett takke for et stykk usedvanlig god lesing; det er lenge mellom hver gang jeg leser så gode artikler!
Innsendt av:

Jeg var nede i dype daler. Bekmørke dager. Men aldri uten tro. Skjegget vokste og jeg gikk lenger og lenger inn i meg selv, i hjørnet av redaksjonen vår. Så det var en stille kamp, sammen med fotograf Lars Myhren Holand, og Anne Schjølberg, vår eksellente researcher som kom med innspill underveis. Trikset når det går som treigest? Tenk at alt ordner seg til slutt


B.
 

Fantastisk!!

Skulle gjerne ha spurt om noe, men jeg er målløs. Tusen takk!
Innsendt av: Mauritz

Jeg er, eh, målløs selv.


B.
 

Ingen spørsmål

Har ingen spørsmål til deg, vil bare takke for en utrolig sterk og rørende historie og for at du har satt fokus på noe jeg tror mange dessverre opplever. Takk!
Innsendt av: Kjersti

Utrolig fint å se at den traff deg og mange andre!

B.
 

Takk for at artikkelen var så lang

Jeg leste artikkeln på nett i går, og det slapp ikke taket på hele dagen.

Takk for måten den var skrevet på.

Og takk for at den fikk bli så lang. At den tok tid å lese. Så den kunne feste seg ordentlig. Så man rakk å kjenne ydmykelse.

For meg som har det som ufattelig godt, så var det viktig å bli påminnet om at "...man må ikke tåle så inderlig vel... "


Innsendt av: H

Artikkellengden, både på papirutgaven av Magasinet og på nett, sprengte alle rammer og maler vi har. Men jeg kjempet en kamp for lengden, og fikk til slutt medhold fra mine forståelsesfulle sjefer:)

B.
 

Takk!

Ikke et spørsmål, bare en Takk til den som skrev. Nødvendigheten av å være, et medmenneske, det kan ikke ivaretas av politiker og andre offentlige etater. Noen ganger svikter det offentlige, men jeg som et menneske må være et seende medmenneske, ikke bare meg selv, men andre. Det finnes mange ensomme, som i tillegg har mennesker rundt seg. Som spiser sin matpakke på jobben, alene. Det Bernt Jakob Oksnes skrev - traff meg, i min hverdag. Takk igjen! :-)

Innsendt av: Jonny Olsson

Jeg lar dine gode ord stå alene og ukommentert. Takk

B.
 

Utleverende

Interessant og bra artikkel. Men da jeg leste den tenkte jeg på hvordan Fosshaug selv ville likt å
få livet sitt utbrodert på den måten.
Han er jo brukt som et eksempel men det blir samtidig veldig privat og utleverende.
Vurderte du det noen gang?
Innsendt av: Elmer

Godt innspill. Ja, jeg stilte meg kontrollspørsmålet mang en gang. Ville han likt dette? Jeg velger å tro det, men jeg kjempet med tanken. Alle mennesker vil, dypest inne, bli sett. Er det ikke slik?

B.
 

Takk

Det er sjelden jeg leser hele saker i avisene om dagen. Det meste er uinteressant pjatt om Britney eller klærne til Mette Minus.
Artikkelen din fenget fra første ord, og det var sterk lesning!
Innsendt av: Marius Hanssen

Sterke, fine ord fra deg. Ha en god dag!

B.
 

Hei,
Jeg vil bare takke for en fantastisk god artikkel som vekker ettertanke. Da jeg var ferdig å lese satt jeg igjen med en klump i halsen. Jeg syns du ga verdighet til en mann som tilsynelatende var usynlig. Nå er det mange som vil huske Jan Erik Fosshaug.
Takk.
Innsendt av: Trine

Takk!! La oss håpe at han aldri blir glemt.

B.
 

Ensomhet

Tror du Jan Erik var ensom? Det er så fryktelig mange som lever slik som han gjorde, men mange har ikke kontakt med noen i det hele tatt. De fleste er eldre, men jeg er også en av dem, og jeg er bare 34 år. Jeg gråt av reportasjen. Den gjorde at jeg følte meg litt mindre alene. Det er så merkelig... Det finnes klubber og organisasjoner og nettfora for alt mellom himmel og jord i dette landet, men ikke for ensomme. Det er mer tabubelagt å være alene og ensom enn å ha en psykiatrisk diagnose.
Innsendt av: Maria

Takk for fine og sterke ord. Jeg er rørt av din historie, og jeg støtter din ide om norsk ensomhetsforening. Ja, jeg er redd Jan Erik var ensom. Fryktelig ensom, ifølge hans eneste venn på denne jorda. Og du har rett, ensomhet er vår tidsalders største tabu. Bandet Kent hadde en låt en gang som het "Ensammast i Sverige". Jeg tror Skandinavia skiller seg ut i negativ retning. Fellesskapbånd til de grader oppløst.



B.
 

Hyllest

Bravo!
Jeg har ingen spørsmål, men skulle bare gratulere med eksepsjonell god journalistisk "gravearbeid".

Slik skal det gjøres.
Innsendt av: Boris

Takk, takk!! Jeg er overveldet.


B.
 

Beste journalister

Hvem holder du for å være de beste feauterjournalister i Norge utenom dig selv?
Innsendt av: Ulrich

Oj, det er så mange jeg ser opp til. Kjetil Østli, Jens Johansson, Thomas Ergo, Live Fedog Thorsen, Hallgeir Opedal, Eskil Engdal, Eivind Sæther, Lars Bache Madsen, blant noen.



B.
 

Kjønnsfordeling

Hvor mange prosent er menn og hvor mange er kvinner av de som begraves "på vegne av venner"?
Innsendt av: Lexidh Solstad

Opplagt flere menn, men har ikke de eksakte tallene. Men uansett, bare for Oslo, er det i snitt en slik sak i uka. Ekstremt tankevekkende.

B.
 

Strålende arbeide

Leste artikkelen i Magasinet lørdag, og vil bare takke og gratulere med en fantastisk jobb. Meget velskrevet, og preget av en dyp medfølelse og respekt. Dette er en type journalistikk jeg håper vi får se mer av.
Innsendt av: Kjetil

Takk. Det håper jeg også;) B.

B.