FOR ET ÅR SIDEN ble en «anti-porno»-lov innført i Indonesia, verdens største muslimske land. Den forbyr å vise fram naken hud offentlig.

Ennå er ingen dømt etter loven.

Men nå er fire kvinner og to menn arrestert og siktet for «sexy dansing» under en nyttårsfest på Belair Coyote Bar og Restaurant i den liberale byen Bandung på den indonesiske øya Java. De hadde på seg for sexy klær, eventuelt for lite klær, og gjorde «pornografiske bevegelser» som kan føre til seksuell opphisselse, ifølge politiet, som mottok klager per tekstmelding.

Ifølge Jakarta Post risikerer de seks fengsel i opp til 15 år.

- De konservative ønsker å stemple motstanderne sine som uislamske. Arrestasjonene for «sexy dansing» er en del av den store debatten mellom konservative og liberale. De konservative bruker de vanlige argumentene, de hevder at antipornoloven bare dreier seg om moral og kultur, mens de liberale er uenige og vil si at dette er en lov som undertrykker kvinner. Uansett utfall av saken, debatten er ikke over med dette, sier professor i asiatisk lov Timothy Lindsey til Dagbladet. Han er direktør ved Asian Law Center ved Universitetet i Melbourne.

Rundt 250 millioner bor i landet, rundt 87 prosent er muslimer. Indonesia er et land av landsbyer og de mange ulike etniske gruppene har historisk skapt grobunn for separatisme.

Ulike former for islam gjør seg gjeldende i det store øyriket. På Java har islam blitt blandet med eldre javanesiske kulturuttrykk, noe som har gitt en form for islam som vil være fremmed for arabiske muslimer. Andre steder, som i Ache, gjør en mer konservativ, arabisk form for islam seg gjeldende.

ARRESTASJONEN GJØR AT KRITIKERNE bekymrer seg for at mer omfattende restriksjoner får gjennomslag. De mener målet er å spre fundamentalistisk islam.

- Det er stor polarisering mellom muslimer i landet. Dette handler om retningen til islam og hvilken retning myndighetene støtter, en kamp innad for islams fremtid. Debatten går mellom de uortodokse og de ortodokse muslimene. De som eventuelt dømmes vil ikke dømmes for å være for vestlige, men for å være uortodokse, sier Lindsey, som påpeker at Indonesia har en sterk liberal, muslimsk opinion.

Det siste tiårene har man fått et økt påtrykk for at indonesias muslimer skal følge en mer ortodoks eller arabisk form for islam.

- Noe av forklaringen kan være arabisk misjonering og press, flere indonesiske lærde får utdannelse i arabiske land. Etter 9/11 har mange indonesere blitt mer bevisst et muslimsk livssyn og fått en slags fellesskapsfølelse med muslimer i andre land. Bruk av hijab er et eksempel på det sistnevnte. Tidligere var det blant javanesere relativt uvanlig at jenter brukte slør til hverdags. Utover 2000-tallet har man sett en stor økning i bruken, som slags moteuttryk og mer bevissthet på et muslimsk livssyn, og på forskjeller mellom «vestlig» og «muslimsk» kultur, sier Maarten Andersen, som er mastergradsstudent ved Sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Andersen har indonesisk partipolitikk som område.


DA SUHARTO-REGIMET endte i 1998, ble islamistpartiene i landet endelig tillatt. Demokrati ga plass til de konservative som før var nektet ytringsfrihet. Som vanlig reiste det spørsmål om man alltid ønsker demokrati. Islamistene har blant annet kjempet for å innføre steining som straff.

- Dette er bra og et tegn på at Indonesia fungerer som demokrati, et naturlig svar på at Suharto forbød de islamistiske partiene. La dem snakke! Det er ikke mange som hører på dem uansett, sier Lindsey.

Lindsey trekker linjene helt tilbake til 1945, da staten Indonesia ble opprettet. Islamistene tapte kampen om staten, men har ikke tenkt å gi seg.

I den pågående rivaliseringen mellom de islamistiske partiene har landets største muslimske organisasjon, Nahdlatul Ulama gått imot sharia. Organisasjonen har gjennom 1900-tallet vært pådrivere for modernisering og utdanning og kan derfor på mange måter beskrives som progressive.

LIBERALE KREFTER I LANDET er opptatt av kvinners rettigheter, men også av at lovgivningen blir brukt mot indonesisk kultur, billedkunst, film og dans. Lokale støttegrupper har oppstått for å ta vare på dansen Jaipongan, som konservative mener er for sensuell.

- Vi forsøker å eliminere de ikke-islamske delene av Vest-Javas tradisjonelle kultur, å gjøre den mer islamsk, sier Hafizh Utsman ifølge internasjonal presse. Han leder Vest-Javas avdeling av Majelis Ulama Indonesia (MUI), den indonesiske gruppen av muslimske lærde. Han sier mye arbeid gjenstår. Nå oppfordrer han gjester i vielser til å feire ved å sitere Koran-vers, ikke med dansing, som skikken har vært.

I bakgrunnen foregår en juridisk kamp om lovligheten til de islamske lovene. Indonesias grunnlovsdomstol vurderer fortsatt om anti-pornografiloven er lovlig.

- All krangling bunner i om den konservative tolkningen godkjennes av staten eller ikke, sier Lindsey.

INDONESIA BESKRIVES gjerne som et multikulturelt demokratisk land som preges av moderat islam. Religionsfrihet er nedfelt i lovverket.

Konflikten mellom de moderate kreftene og militante islamistiske bevegelser er alltid til stede. Lindsey er ikke i tvil om hvem som leder.

- De konservative har ikke hatt stor suksess. Ved forrige valg stilte de ikke en gang presidentkandidat. Og oppslutningen daler. Det er en stor misforståelse at de har hatt suksess, tvert om, de har vært mislykket. Det er de sekulære partiene som har vunnet oppslutning, sier Lindsey.

Ved siste valg fikk det konservative muslimske partiet PKS rundt åtte prosent av stemmene. Til sammen får partier med en form for islamsk tilknytning mellom 30 og 40 prosent av stemmene, inkludert moderate, sekulære partier som appellerer til muslimer.

LOKALT HAR ISLAMISTER i Indonesia hatt tidvis suksess og fått innflytelse gjennom valg.

Størst gjennomslag har de hatt i provinsen Ache, som har vært preget av islamister de siste årene. Provinsen ble hardt rammet av tsunamien i 2004, og sammen med hjelpeorganisasjoner ankom islamistgrupper.

- Ache er preget av en mer arabisk form for islam, i motsetning til den mer unike indonesisk-javanesiske formen. Folket her var de første som kom i kontakt med arabiske handelsmenn, og var blant de første til å konvertere til islam. Aceheneserne har også en sterk kulturell tilknytting til araberverdenen, og dette bærer samfunnet og den konservative utøvingen av religion preg av, sier Andersen.

Ache fikk en viss autonomi i 2001 og er dermed det eneste stedet i Indonesia der shariadomstolene er kjent lovlige, i resten av landet er de avvist av Grunnlovsdomstolen.

DET ER POLITISTYRKEN Wilayatul Hisbah med sine 1500 offiserer som passer på at moralen opprettholdes i Ache. De patruljerer gatene på utkikk etter folk som drikker, spiller, kvinner med trange klær uten hodeslør.

Den britiske avisa Independent var til stede da shariapolitiet gikk løs på Ache-ungdommer i desember i fjor.

«Offiserene gikk bort til et par som satt i skyggen. En av dem sa: Vi er her for å passe på den lokale retningslinjen nr. 14. Er dere gift? Skamfulle ristet gutten og jenta på hodet. Offiserene så på ID-papirene deres, før de beordret dem om å gå. Paret dro rødmende av gårde på motorsykkelen sin.»

Et av «parene» sa til avisa etterpå at de var søsken. De flyttet på seg uansett, for å unngå bråk.

Lederen av shariapolitiet forklarer:

- I vår religion er det forbudt å gå med trange klær fordi det kan vise kroppsfasongen og øke menns ønske om å gjøre ting med kvinner. Det handler bare om å beskytte kvinner og øke respekten for dem. Før sharialovgivningen kledde kvinner seg upassende og ble gravide utenfor ekteskap. Det har det blitt mye mindre av nå, sier han til avisa. Han forteller at han får rundt 20 anonyme tips hver dag, og at han foretrekker å gi folk gode råd, kanskje ringer han hjem til foreldrene.

I FJOR KOM FORSLAGET om å innføre steining for utroskap, men selv om det lokale parlamentet godkjente lovverket har guvernøren nektet å skrive under på det. Menneskerettighetsgrupper har også protestert. Motstanden i folket har økt. Men mange i Aceh er redd for å kritisere åpent, av frykt for å bli stemplet som dårlige muslimer.

- Regionalt nådde islamistene en topp rundt 2004 - 2005, men siden har de mistet støtte. Det konservative islamistpartiet som fikk gjennom loven om steining, tapte valget og måtte trekke seg. Den nye guvernøren er motstander av sharialovene, sier Lindsey.

Han tror ikke steining vil bli brukt. En slik dom vil eventuelt bli brakt inn for Høyesterett, som vil avvise straffemetoden fordi den strider med grunnloven.

DE LOKALE SHARIALOVENE, som ofte mangler grunnlovsmessig belegg, skaper likevel problemer for kvinner, landets ni prosent kristne, hinduer, buddhister og dessuten 500 0000 ahmadiya-muslimene i landet, som utsettes for forfølgelse og trakassering.

I Tangerang nær Jakarta, er det blitt introdusert en lov som sier at enhver kvinne som blir observert utendørs alene etter klokken 19 er å anse som en prostituert.

Den muslimske kvinnen Lilis Lindawati ble i februar 2006 arrestert etter denne loven. Den gravide tobarnsmoren hadde sminke i veska. Dommeren falt ned på at dette beviste at hun var prostituert. Hun fikk tre dagers fengsel.

Andre steder er det innført lover som krever «islamsk bekledning» for kvinner ansatt i det offentlige og dessuten kreves det at de kan arabisk.

MUI, den indonesiske gruppen av muslimske lærde, utstedte i 2005 en fatwa som sa at liberale tolkninger av islam, sekularisme og pluralisme var forbudt.

De har mer detaljert utstedt forbudt permanent og andre rare hårfrisyrer, som rastafletter. Disse frisyrene mener de kan innebære moralsk fare. De lærde vil også ha slutt på fotografering av par som bare er forlovet. De vil heller ikke at kvinner skal være passasjerer eller kjøre ojek, en motorsykkeltaxi. Trange bukser er også forbudt.

President Susilo Bambang Yudhoyono har vært under press fra de konservative og er blitt beskyldt for ettergivenhet overfor dem. Men det er ikke bare islamistene som har innført sharialover.

- Sohartos gamle parti har stått bak flere sharialover. De har prøvd å øke oppslutningen og vendte seg mot islamistene. Dette er en kynisk, populistisk politikk som heller ikke har virket, sier Lindsay.

STØTTEN TIL FUNDAMENTALISTENE har vist seg å synke ved innføring av konservative lover, men mange støtter tanken.

I 2008 sa over 50 prosent av innbyggerne at de støttet sharialover. 45 prosent mente kvinner bør gå med hodeslør og 40 prosent støttet avkapping av hender ved tyveri. Mange synes ideene er gode, men trekker seg når de ser det får innvirking på hverdagen, sa meningsmålingsinstituttet om undersøkelsen.

- Indonesia er svært langt fra Midt-Østen geografisk og kulturelt. Kvinner har alltid vært prominente i samfunnet, de driver forretninger, er aktive i politikk. Dette er ikke et samfunn hvor kvinner holder seg i bakgrunnen, tvert om, sier Lindsey.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.