INNLEGG

Hva kan vi som foreldre gjøre for å hjelpe dattera vår på 14 år til å få venner? Brødrene hennes er veldig sosialt vellykket, med flere venner. Dattera vår har ingen

venninner i klassen, og det er så vondt både for henne og familien. Kan skolen gjøre noe, og har de plikt til å gjøre noe slik at hun ikke føler seg utenfor blant jentene i klassen?

Ingen vil chatte med henne, og de blir sure hvis hun kommer bort til dem og de overhører henne når hun snakker til dem. De gir hverandre ofte klemmer, og

avtaler kino og shopping, men hun blir aldri spurt. På barneskolen ble hun mobbet og utestengt i fem år, og vi hadde store forhåpninger til ungdomsskolen. Mitt største ønske er at hun skal få ei god venninne hun kan stole på.

Jeg vet at ungdomstida er vanskelig for de fleste, og at det ikke er noe mål å være den mest populære i klassen, men det er veldig sårt å ikke være med i det hele tatt.

Jenta vår er følsom og kunstnerisk, hun synger og maler, og er veldig kreativ. I familien snakker vi mye om hvordan hun har det på skolen, hun ble deprimert av mobbinga på barneskolen. Brødrene hennes er gode støttespillere for henne. Hun har så mye godt i seg, men vi er så bekymret for hva utestenginga kan gjøre med selvtilliten hennes, og troa på andre mennesker.

Ønsker slik at hun skal få ei fin og god ungdomstid der hun kan få oppleve å blomstre. Hun er blitt sterk på grunn av mobbinga, men det har hatt en høy pris for henne og familien.

Det har gått veldig innpå meg, og jeg ble utbrent og sykemeldt i lang tid. Jeg har mye gråt inni meg.

Det jeg lurer på; er hvorfor noen barn ikke får venner, mens andre er veldig populære. Jenta vår er beskjeden og forsiktig, er det egenskaper som kan føre til at barn blir utestengt? Da jeg gikk på skolen, oppførte vi oss annerledes mot hverandre, og i min klasse var alle sammen.

Jeg har inntrykk av at barna i dag er blitt så «coole», og mye mer egoistiske. Er de et produkt av og et speil på dagens samfunn? Hvor er nestekjærligheten blitt av, lærer ikke barna å være inkluderende i dag?

Vil legge til at dattera vår tror på Gud, og opplever at hun får mye hjelp og styrke gjennom tro og bønn. Takk for ei fin spalte, og gode og lærerike artikler som jeg leser med stor interesse hver lørdag.

JESPER JUUL SVARER:

Voksensamfunnet har forsøkt å forebygge og bekjempe mobbing i skolen i en årrekke, men med liten suksess. Nå for tida prøver man ut andre løsningsmodeller som jeg dessverre er like sikker på at vil vise seg ineffektive på lengre sikt.

En del av forklaringen er at disse forskjellige modellene enten har galt utgangspunkt rent sosialpsykologisk, eller rett og slett er naive. Det gode ved disse forsøkene er at vi endelig er kommet i gang med å undersøke og eksperimentere med hvordan vi kan utvikle mer modne og siviliserte mennesker, som ikke har det primitive behovet for å kompensere for egen utilstrekkelighet, smerte og lave selvfølelse. Det kommer til å ta tid og mange flere mislykka forsøk, og jeg er ikke i tvil om at hovedparten av det forebyggende arbeidet skal foregå i familiene. De kan bli mye bedre til å være sammen med sine barn på mer konstruktive måter.

En av de tingene som gjør dette vanskelig er vår oppfatning av skyld, og hvem som har skylden for hva. Er det for eksempel deres skyld at datteren deres er blitt et offer? For meg er det helt uvesentlig. Det viktigste ar at familien har et helbredende potensial som overstiger pedagogikk og psykologi, men det krever en kjempeinnsats.

Nå er datteren deres blitt 14 år, og blir ikke mobbet mer. Hun blir bare ikke inkludert. Uansett hvordan vi vrir og vrenger på det er det ikke bare et spørsmål om tendenser i tida eller moral. Det handler også om hvem hun er. Om hennes utstråling,

måten å møte nye mennesker på og så videre - og om hennes selvfølelse. Det er det eneste hun og hennes familie kan gjøre noe med.

Man kan definere en sunn selvfølelse på den måten at den fins når et menneske har et nøkternt, aksepterende og nyansert syn på seg selv. Når man er så heldig å ha en sunn selvfølelse blir man ikke mobbet. (Dette betyr ikke at alle barn og voksne som ikke blir mobbet har en sunn selvfølelse. Det er mange andre faktorer på spill.)

Det later til å være stor forskjell på hennes selvbilde og hennes image, måten hun ser seg selv på og det andre unge ser og opplever. Derfor ville det være en god

begynnelse om man kunne få tre eller fire fra klassen hennes til å hjelpe til med å beskrive hvordan de ser på henne, og hva det er som får dem til å være uinteresserte eller ta avstand fra henne.

La oss si at det har med gudstroen hennes å gjøre.

Hvis dette er sant, står hun tilbake med et vanskelig spørsmål: Hvordan kan jeg bevare min tro uten at det får andre til å snu ryggen til meg? (Det samme spørsmålet ville være gjeldende hvis det i stedet havner om en funksjonshemning, en talefeil, en dialekt, tykke brilleglass, overvekt og så videre.) Hva er det i min måte å forholde meg til meg selv på, som frastøter andre mennesker? Er jeg for eksempel for selvutslettende, for seriøs, for

moralsk, for passiv eller for provoserende?

I stedet for å bruke så mye energi og så mange følelsesmessige krefter på å forholde seg til det som ikke er, foreslår jeg altså at hun og dere sammen bruker kreftene på å forholde dere til det som er og den hun er. Vi vet at hennes nærmeste familie syns at hun er helt OK som

hun er, men hun er også årsaken til mange bekymringer og mange sorger. Hun er altså både en glede og en

belastning for sine nærmeste.

Hvordan syns hun selv at hun er, og hvordan

forholder hun seg til seg selv? Altså ikke til den

sosiale ensomheten, men til seg selv?

Hvis dere kan stille opp i denne prosessen (uten at deres bekymring for henne blir en dominerende faktor!), vil hennes utstråling endre seg i løpet av få måneder, og så er resten opp til henne selv. Hvis ikke, kan dere vurdere profesjonell hjelp som kan guide henne.

Det er ikke sunt for hennes selvfølelse å være evig gjenstand for sin families sorger og bekymringer. Jeg håper at du vil la henne lese denne spalten, og hun er velkommen til å skrive spørsmål og innvendinger hun eventuelt måtte ha.•