(Dagbladet.no): I dag sitter utenriksministre fra 70 land samlet i London for å diskutere Afghanistan-spørsmålet.

På bordet ligger forslaget om å punge ut 500 millioner dollar eller snaut 3 milliarder norske kroner, for å få Taliban-krigere til å legge ned våpnene.

USAs spesialutsending til Afghanistan, Richard Holbrooke, forklarer bakgrunnen for re-integrerings- og forsoningsstrategien.

- Det store flertallet er ikke idelogiske tilhengere av mulla Omar og al-Qaida. Basert på intervjuer med fanger og eksperter kjemper minst 70 prosent av dem for noe annet, sier Holbrooke.

- Ikke gjennomførbart

Men hvem skal få disse pengene? Hvem skal beskytte eventuelle avhoppere mot represalier fra Taliban? Og hvordan skal avhoppere kunne tilbys goder som jobb eller jordeiendom, når dette er mangelvare fra før av?

Og det store spørsmålet som diskuteres i London: Hvem skal gjennomføre denne prosessen?

- Problemet er at det ikke finnes noe myndighetsapparat i Afghanistan til å gjennomføre dette. Dette er en oppgave av enorme dimensjoner, som de afghanske myndighetene ikke har kapasitet til, sier Afghanistan-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Helge Lurås, til Dagbladet.

Internt i Hamid Karzais regjering finnes det stor ikke-pasjtunsk motstand mot å tilnærme seg Taliban. Og der Karzai ønsker å inkludere Taliban-topper som mulla Omar i forsoningsprosessen, vil andre internasjonale aktører at strategien kun skal omfatte Taliban på lavere nivå.

Oppfattes som belønning

Motstanderne av forsoningsstrategien hevder at kjernen av Taliban ikke kjemper for pengenes skyld, og at de alternativt kan «komme fram fra sine gjemmesteder, ta pengene og stikke igjen».

Det finnes heller ingen garantier for hva som skjer når pengene først er gitt. En pakistansk analytiker sier at denne strategien åpner for at en far erklærer én sønn som Taliban-avhopper, en annen som regjeringsvennlig. På den måten kan han få økonomisk støtte fra begge, skriver Christian Science Monitor.

Å tilby økonomiske incentiver kan også ha andre, utilsiktede konsekvenser.

- Dette kan oppfattes som at man gir belønning til dem som har tatt opp våpen og blitt med i Taliban, sier Lurås.

Han mener dette er nok et eksempel på hvordan Vestens gode intensjoner kan vise seg å være kontraproduktivt.

- Hvis du gir noen penger og fordeler endrer det maktfordelingen og motsetningsforholdet mellom grupper. Det kan bidra til økt rekruttering til opprørsgrupper, sier Nupi-forskeren.

- Bare dårlige valg

Selv om Lurås mener det er ønsketenkning og usannsynlig å forbedre forholdene i Afghanistan på kort tid, mener han iniativet fra London-konferansen er det eneste rette.

- I Afghanistan finnes det bare dårlige valg. Det gjelder å finne det minst dårlige. Og det handler om å langsomt endre mentaliteten. Å få de som har knyttet seg til opprørsgrupper til å uttrykke sine politiske ønsker på en annen måte enn å ty til våpen, sier Helge Lurås til Dagbladet.

Også utenriksminister Jonas Gahr Støre deltar på Afghanistan-konferansen i London. Han stiller seg positiv til dialog og forsøket på å få til en politisk løsning i Afghanistan.