Klokka 03 norsk tid holdt Barack Obama sitt livs første tale om rikets tilstand. Det var knyttet stor spenning til talen, som ifølge CNN ville være lang, opp mot 70 minutter - og ble jobbet med helt til siste slutt. Lengdespådommene slo også til.

De siste ukene har vært svært turbulente for presidenten, som måtte se at Demokratene mistet Massachusetts og at helsereformen, hans innenrikspolitiske hjertebarn, er i fare.

- I 220 år har våre ledere oppdatert oss om rikets tilstand, åpner Obama. Han bruker den historiske innledningen til å be USA huske at landet har vært gjennom tunge tider også før, selv om optimismen var stor da Grunnloven først ble nedtegnet. Og nå er mange amerikanere rystet av den voldsomme økonomiske krisa verden har sett, påpeker presidenten. Han sier han skjønner at folk er engstelige.

- Det er på grunn av kampene folk går igjennom at jeg stilte som presidentkandidat, sier han.

- Mange forstår ikke hvorfor dårlig utført arbeid på Wall Street påvirker dem så hardt. Og de føler politikerne ikke gjør nok. Vi står overfor store utfordringer, erkjenner Obama, mens visepresident Joe Biden nikker i bakgrunnen.

Obama mener fjoråret var et av de tyngste i USAs historie.

- En kvinne skrev til meg. Hun sa at ting tæret på - men at de beholdt håpet. Slike holdninger gjør at jeg aldri har hatt større forhåpninger for USA enn nå, sier Obama.

Hatet redningspakka

Han retter så oppmerksomheten mot den voldsomme redningspakka finansindustrien mottok.

- Jeg hatet redningspakka. Vi alle hatet den, sier Obama, til rungende applaus.

Han sier redningspakka er et eksempel på upopulære tiltak som må til, og at mesteparten av pengene som forsvant er tilbake. Ikke alle, sier Obama, men det meste. Derfor stiller han nå sterkere krav til bankene.

- Har de råd til bonuser, har de også råd til å tilbakebetale til vanlige folk, sier Obama.

Salen reiser seg.

Obama er blitt kritisert for sin skattepolitikk, men sier i talen at Demokratene kutter skattene for hele 95 prosent av de arbeidende familiene i USA, små bedrifter og flere andre grupper. - Vi har ikke økt inntektsskatten i det hele tatt, sier han.

Han fortsetter skrytelista med å liste opp i hvilke yrkesgrupper det er blitt skapt nye - og bevart gamle - jobber. Blant disse er lærere, politi og redningsmannskaper. Årsaken til at Demokratene kan kutte i skattene og skape nye jobber, sier Obama, er de økonomiske tiltakene som er iverksatt etter finanskrisa.

- Men det finnes også andre skjebner. Menn og kvinner som sender søknader og CVer hver eneste uke, uten svar. Vi vil derfor gjøre verdiskapning og nye arbeidsplasser til vår viktigste sak det kommende året, slår Obama fast.

Han påpeker at det for mange mindre bedrifter er vanskelig å få lånt penger. Storbankene vil helst låne penger til store firmaer, påpeker han. Derfor henter Obama fram løftebunken:

Skattekutt

- 30 milliarder fra Wall Street-penger overføres til mindre banker, som kan låne til mindre firmaer - og hjelpe dem å overleve.

- Skattevilkårene for én million mindre firmaer skal også bli bedre, lover Obama. Løftefossen utløser en voldsom applaus.

- De firmaene som skaper jobber for vanlige folk skal få langt bedre skatteforhold, lover presidenten. Salen reiser seg igjen, og presidenten sier at Representantenes hus allerede har godkjent flere av tiltakene han legger fram.

Men presidenten erkjenner at de sju millionene jobber som har forsvunnet vanskelig kan gjeninnhentes. Han kritiserer den økonomiske politikken som er blitt ført.

Land som India og Tyskland står ikke på stedet hvil, mener Obama, og påpeker hvordan landene satser på ren energi for å skape flere arbeidsplasser.

- Jeg aksepterer ikke at USA havner på andreplass, slår han fast.

Han kritiserer videre finansinstitusjonene som forårsaket finanskrisa. Presidenten sier han ikke er ute etter å «ta» bankene, men at finansindustrien ikke kan ta risikoer som det som tidligere er blitt gjort.

Kullenergi

Han lover økonomiske reformer som svir, og sier USA eksempelvis vil satse på ren energi. I Nord-Carolina er det ifølge Obama skapt 12 000 jobber innenfor miljøvennlig industri.

- Vi trenger flere nye, rene, atomenergianlegg, eksemplifiserer han.

Som et annet eksempel på ren energi vil han åpne større havområder for olje- og gassutvinning og satse på både biodrivstoff - og det han kaller «clean coal», altså det som skal være miljøvennlig kullenergi.

Obama retter et spark mot klimaskeptikerne, som for en stor del stemmer på hans motstandere i det republikanske partiet, og sier USA, enten du tror på klimaforandringer eller ikke, må være i forkant på effektiv og miljøvennlig energi.

Videre skal det skapes arbeidsplasser av at eksportvolumet skal dobles.

College-kutt

Presidenten vil også ta for seg utdanningssektoren, og gjøre collegeutdanning billigere for vanlige folk.

Familier skal få 10 000 dollar i skattelette om barna fullfører fire års college, og også andre bonuser for å velge høyere utdanning.

Når han først er inne på familieøkonomi smeller også slegga fra talerstolen:

- Vi trenger helsereform, slår presidenten fast.

Obama sier han ikke påbegynte jobbinga med helsereformen av prestisjeårsaker, men fordi USA trengte det. USA har et behov for en sikrere helseordning for folk flest, slår han fast.

Videre kritiserer han igjen den økonomiske politikken som tidligere er blitt ført, og påpeker den negative spiralen USAs økonomi har vært inne i.

Ikke minst, erkjenner Obama, har USA en voldsom gjeld.

- Jeg er overbevist om at det er riktig av regjeringen å ta opp lån, sier han likevel.

For å få økonomien på fote igjen vil Obama satse på noe så enkelt som common sense - stemmen hans får en ekstra klang når ordene nevnes. Han vil ta et oppgjør med tidligere presidenters, spesielt hans forgjengers, økonomiske politikk, og «investere i folk flest», som han sier på politikervis.

For å gjøre politikken mer oversiktlig skal Obama stille krav til lobbyorganisasjonene, som skal måtte offentliggjøre alle oppdragsgivere. Økt åpenhet om lobbyister var en av lekkasjene fra talen - som du kan se nederst i denne saken.

Politikerforakt

Økt åpenhet kan kanskje gjenskape folks tillit til politikerene, sier Obama, men erkjenner at det vil bli vanskelig å få bukt med politikerforakt og mistillit.

Videre må ikke politikerne gå i veien for hverandre bare fordi de kan, sier presidenten, og insisterer på at han snakker om begge partiene.

Både demokrater og republikanere må være innstilt på å samarbeide for å hjelpe det amerikanske folk, insisterer Obama.

- Jeg vil forandre gjennomgangstonen i amerikansk politikk, sier han.

Demokratene, sier han videre, må ta ansvar. De har flertall, og da forventer velgerne at de leverer.

Sikkerhetspolitikken står nå for tur.

- Aldri har noe forent oss så sterkt som nasjonens sikkerhet. Og noe av den stemningen som var der etter 9/11 har forsvunnet. Vi må ikke lenger bare leke tøffeste gutten i klassen, mener presidenten.

Obama mener USA har lykkes med mye de har foretatt seg på sikkerhetsfronten. Flere al-Qaida-topper er bak lås og slå, og terrorangrep er blitt avverget - nå sist med trusebomberen fra Nigeria.

Han gjentar at USA trekker tilbake styrkene fra Irak innen utgangen av august, og at den krigen skal avsluttes. Styrkene må så støttes når de er vel hjemme igjen, sier presidenten - muligens obs på flere episoder der tidligere soldater har tatt sitt eget eller andres liv.

Videre benytter Obama anledningen til å skryte av det som var en av hovedmotivasjonene bak den kontroversielle Nobelpris-utdelingen, nemlig evnen til å snakke med muslimske nasjoner - og viljen til atomnedrustning.

Haiti-skryt

Presidenten vektlegger denne utenrikspolitiske linjen, og skryter også av satsing på å bekjempte HIV/AIDS - og USAs innsats på Haiti.

- Vi gjør det fordi det er viktig, sier han idet applausen bryter ut.

Obama har ikke nevnt Guantánamo-løftebruddene så langt, noe som kanskje passer - «USA må alltid stå på menneskerettighetenes og den menneskelige stolthets side», slår han fast.

- Vi finner enhet i vårt mangfold, skryter Obama.

Så bekrefter han den andre av lekkasjene Dagbladet har omtalt, nemlig at åpent homofile skal få tjenestegjøre i de væpnede styrkene.

- Vi har tatt grep mot hatkriminalitet, slår han fast, og fortsetter:

- Homofile skal få tjenestegjøre i hæren. Fordi det er the right thing.

Applausen slår til igjen, og Obama sier han nærmer seg slutten på talen.

Til kamp mot dumskap

I avslutningen retter Obama igjen pekefingeren mot det han mener er unødvendigheter fra politikerne, og konsekvensene det får i forhold til velgerne.

- Besvarer man gode spørsmål med dumskap, blir velgerne lei, sier han.

Presidenten tar også opp slagordet «Change We Can Believe In», som prydet utallige jakkemerker, plakater og t-skjorter før og under valget (og for den del kanskje fortsatt også).

- Endringen ville ikke bli lett. Men vi skal holde den amerikanske drømmen i live for våre barn og barnebarn, sier Obama.

- Vi har hatt noen tilbakeslag denne perioden, sier han om sin egen administrasjon.

- Men jeg våkner opp hver dag og vet at våre tilbakeganger ikke er noen ting i forhold til det mange amerikanere møter hver dag, hevder han.

Han runder av med å be USA se lyst på framtida, men være forberedt på å kjempe hardt.

- Vi skal benytte dette øyeblikket til å stå sammen for framtiden til nasjonen. «God Bless America».

Så er det en smile-, vinke- og hilserunde, før presidenten forlater lokalet.


De første lekkasjene fra talen kom tidligere i kveld, og ble publisert av NTB.

Der het det:

• Obama vil be Kongressen begrense pengeoverføringer fra lobbyister til politiske kandidater i sin tale om rikets tilstand. I tillegg vil han nedlegge forbud mot at utenlandske selskaper kan gi valgkampbidrag til amerikanske politikere, ifølge utdrag fra talen som nyhetsbyrået Reuters har fått fra Det hvite hus. Bakgrunnen for forslagene er at USAs høyesterett i forrige uke fjernet begrensningene på valgkampbidrag fra private selskaper og fagforeninger.

• President Barack Obama vil ta til orde for at åpne homofile må få tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret, ifølge en regjeringskilde. Obama kommer ifølge kilden til å foreslå en endring i dagens politikk i sin tale om rikets tilstand onsdag kveld lokal tid. Myndighetene har i dag ikke adgang til å spørre noen i det amerikanske forsvaret om deres seksuelle legning. Samtidig er det ikke tillatt for homofile å tjenestegjøre hvis de er åpne om legningen sin.