I 50 ÅR HAR VI søkt etter intelligent liv andre steder i universet. Astronomen Frank Drake satte i april 1960 opp et radioteleskop mot stjernehimmelen i håp om å plukke opp et signal.

Slik startet SETI: Search for Extra-Terrestrial Intelligence, på norsk lytting etter ekstraterrestrielt liv eller utenomjordisk liv. Det bør vi fortsette med, men vi bør også lete andre steder etter mer primitivt liv, mener professor Paul Davies, som denne uka holdt foredrag i Royal Society om jakten etter liv i universet. Han deltok på et todagers seminar for vitenskapsfolk i dette fagfeltet.

VI HAR IKKE MOTTATT SIGNALER fra verdensrommet ennå, men indisiene på liv i en eller annen form blir stadig flere.

Flertallet av forskere tror det finnes massevis av liv i universet, men at det er få steder hvor dette livet har hatt mulighet til å utvikle
seg til intelligent liv. Men et eller annet sted kan det finnes sivilisasjoner, og letingen er ikke trappet ned.

SETI-instituttet er opprettet i California rett ved NASA. Rundt om i verden er det plassert ut radioteleskoper for å kommunisere med intelligente romvesener en gang i fremtiden.

- Mange forskere på fagfeltet tror det finnes andre sivilisasjoner der ute, det finnes ingen beviser på det, men vi håper, sier astrobiolog Hans Amundsen til Dagbladet.

Primitivt liv, derimot, det nærmer vi oss et bevis for at har eksistert andre steder.

HVA MED Å LETE etter andre, ukjente former for liv blant oss selv? Fysiker Paul Davies foreslår vulkaner, saltsjøer, tørre daler og i ørkenen.

Han påpeker at vi ikke har noen bevis for at livet på jorda har ett felles opphav. Kanskje har andre livsformer oppstått her og blitt utslettet, eller kan det ha kommet på besøk fra andre planeter?

- Dette er et spekulativt felt. SETI betyr at man må tenke utenfor boksen. Kan det finnes andre måter å lete på, spurte Davies i foredraget sitt, som du kan se i sin helhet på nettsidene til Royal Society.

Davies er fysiker ved Arizona State University og kommer i forbindelse med 50-årsjubileet for SETI ut med boka om temaet, «The eerie silence», i april.

PROBLEMET MED LETINGEN I DAG er at vi ikke vet når og hvor vi skal lete.

Universet er rundt 14 milliarder år gammelt, tror forskerne. Og intelligente vesen kan ha oppstått og dødd en rekke ganger i løpet av tida som er gått.

Galaksen vår er rundt 100 000 lysår på tvers. Den inneholder antakelig mer enn en trillion planeter og stjerner, det er mye arbeid som må gjøres.

Om det finnes sivilisasjoner som kan kommunisere vil vi gjerne at de kan snakke med oss nå. Vi håper derfor at det eksisterer to sivilisasjoner samtidig. SETI-miljøet setter sin lit til en teknologisk nyvinning: Allen-teleskopet Array i California, som kan dekke over et enormt mye større område enn tidligere. I tillegg suser romteleskopet Kepler rundt på leting etter jordligende planeter noen få lysår unna oss.

Når forskerne oppdager lovende planeter vil de rette teleskopene sine inn mot dem, og sjansene for å finne noe øker. For tiden sveipes det over hele stjernehimmelen mer på måfå.

- Informasjonen som kommer til oss med lysets hastighet stammer fra mange år tilbake, noen ganger tusenvis. Det er et poeng å lete etter noe som er nærmest mulig, sier Amundsen.

Å kommunisere med det man eventuelt finner vil imidlertid ikke bli enkelt. Om denne andre sivilisasjonen finnes tusen lysår av gårde, betyr det at de vil kunne se oss slik jorda var for 1000 år siden.

Da kan de kanskje se pyramidene, den kinesiske mur, men ikke noe ny teknologi de kan sende beskjeder til. Så hvorfor skulle de da forsøke å sende oss beskjeder? Siden radiobølger beveger seg i lysets hastighet vil det ta tusen år å sende en slik beskjed.

INGEN VET HVORDAN LIV oppsto, men vi har mange teorier. Forskerne prøver hele tiden å gå tilbake i jordas arkiv. Ved å se på gamle bergarter kan de finne ut hvordan de aller eldste organismene så ut.

- Den ene teorien handler om at livet kom haikende hit på en meteoritt, at det ble «sådd» her. Mye tyder på at mikrober kan overleve både kulden og vakuumet i verdensrommet. Ingen har sett dette, men man kan ikke utelukke det, sier Amundsen.

Mange mener liv vil oppstå når man har forhold til det, slik som på jorda. De fleste astronomer tror det er mange planeter som ligner jorda rundt om i galaksen, spørsmålet er hvor mange det kan være liv på.

Så langt har vi ikke funnet et eneste håndfast bevis for liv på andre planeter, selv om vi leter intenst etter enkle livsformer på Mars. Her tror forskerne det er sjanse for å finne bevis for at det har vært liv, i bittesmå bakterier under overflaten. Men er dette et annet liv enn det vi har på jorda? Det vet vi ikke. Opphavet kan være det samme.

- Vi kan være etterkommere av Marsboere. Mars blir av og til truffet av asteroider og kometer som slår løs steiner. Noen av dem havner på jorda. Om steiner kan komme hit fra Mars, kan mikrober få haik på disse steinene. Om det var liv på Mars ville det ha kommet til Jorda, sa Davies.

Amundsen legger til at det også går an å snu denne teorien på hodet:

- Om man finner liv på Mars er det også teoretisk mulig at det kan ha haiket på en meteoritt fra Jorda. Det er et legitimt spørsmål å stille, sier Amundsen.

MEN DET VI VIRKELIG VIL VITE er om naturen kan lage liv igjen og igjen, liv med annet opphav enn det vi kjenner på jorda. Det livet på jorda vi vet om til nå har samme opphav, alt fra trær, sopp og bakterier.

- Men det meste av livet på jorda består av mikrober. Vi vet ikke hva disse mikrobene består av. For alt vi vet kan det være uidentifisert liv rett under nesa vår, sier Davies. Da snakker han riktignok ikke om intelligent liv, men mikrober.

- Vi bør starte og lete på jorda. Liv formes under jordlignende forhold, sa Davies, som la til at ingen har sett etter liv med annet opphav på Jorda før ganske nylig.

I 2007 publiserte det velrenommerte tidsskriftet Scientific American artikkelen Aliens Could Be Right Under Our Noses.

Nå leter Davies' kollega Felisa Wolfe-Simon etter tegn i den svært salte og arsenikkholdige Mono Lake i California. Her finner hun små, merkelige mikrober som lever fint på digre overdoser med arsenikk. Man kan også sultefore dem på fosfor, de vokser fortsatt. Disse mikrobene er så forskjellig fra andre livsformer, at det kanskje dreier seg om en helt egen, er teorien.

Man ser etter liv på slike steder for å undersøke hvilke ekstreme forhold liv kan overleve under. Derfor leter man også dypt nede i jorda, i gruveganger og i iskjerner.

- Det er en utrolig myriade av mikrober på jorda. Spørsmålet er hvordan man kan påvise at dette livet har et annet opphav. Det er overveiende sannsynlig at arsenikkspisende mikrober har samme opphav som det livet vi kjenner, og jobben blir å motbevise det. Det kan hende at det har kommet fremmed liv på jorda i ny tid, men hva skal vi se etter? Når vi ser etter liv på Mars ser vi etter karbonbasert DNA, proteiner og andre kjemiske forbindelser som vi er vant til fra før. Det er det eneste vi har å gå etter, sier Amundsen.

Konseptet til Davies kalles «shadow biosphere». Tanken er at blant standardlivet som finnes over alt rundt oss, kan det eksistere liv som har et annet opphav.

- Livet kan ha startet 348 ganger, på nytt og på nytt på jorda, og det kan ha dødd ut, sier Davies.

I jordas lange historie vet vi at store deler av livet har dødd ut, for eksempel på grunn av gammastråling eller asteroidenedslag, som tok knekken på dinosaurene.

OM DET ER  INTELLIGENTE VESEN DER UTE, hvorfor er de ikke allerede her, spør Davies?

- De har hatt tid nok til å spre seg og kolonialisere galaksen. Det er ikke utenkelig at en slik invasjon av utenomjordiske vesen kom for veldig lenge siden. Vi må tenke i tidsskalaer som 100 millioner år. Spørsmålet er om noen vil overleve så lenge om de fantes her, gjennom istider også videre, jeg tviler, sa Davies.

Han går inn for å se etter tegn på liv på overraskende steder.

- La oss utvide tankene våre. La oss tenke på alt fra mikrobiologi til høyenergi partikkelfysikk på leting etter noe.

Amundsen forklarer hvorfor det har vært så stille fra verdensrommet:

- Enten er det ingen der, de er for langt borte, eller så ønsker de ikke å bli oppdaget, altså de passer på å ikke sende ut signaler, for å unngå å tiltrekke seg andre sivilisasjoner. Det er også blitt foreslått for vår egen planet, at man bør begrense radiosignalene. Stephen Hawking er en av dem som sier at det ikke nødvendigvis er så lurt å bli oppdaget, sier Amundsen.

MEN HVA SLAGS INTELLIGENT LIV kan være der ute? Ikke Avatar-lignende vesen i alle fall. Davies mener faget er «antroposentrisk.» Vi tenker oss gjerne at det utenomjordiske, intelligente livet er menneskelignende romvesen forkledd som mennesker.

- Vi leter etter ekstraterrestriell intelligens i verdensrommet. Er det nødvendigvis slik at intelligensen finnes i kjøtt og blod? Er det biologiske organismer vi skal forholde oss til? Eller kanskje er det noe postbiologisk? Jeg tror den biologiske fasen av intelligens er en svært kort fase i evolusjonen av intelligens. Om vi kommer forbi denne flaskehalsen kommer vi til en transhumanfase, deretter robotintelligens, AI, noe som er bygget for et formål. Jeg tenker på et system som klarer å forstå informasjon på et høyt nivå, sa Davies.

FLERE STEDER I UNIVERSET er det lovende tegn til å finne enkle former for liv, i første omgang på Mars. Men også på den ene Jupiter-månen Europa ser det bra ut. Her har man under et tykt islag har påvist store mengder saltvann. Under denne isen kan det være laverestående liv.

Ekspertene har begynt å tenke på hvordan de skal komme seg under islaget. Planeten er kald og radioaktiv, men isen beskytter vannet mot strålingen. Man regner med at man kan plassere ut en sonde her som kan bore seg ned til det flytende vannet under den flere kilometer tykke isen.

På Saturn-månen Enceladus er det også en sjanse. Månen er liten og har et islag. I dette islaget er det sprekker, særlig på sydpolen. I perioder trenger gasser og ispartiker (vanndamp) ut av noen av disse sprekkene. Det kan tyde på at det finnes vann lenger inn.

Jupiters måne Callisto kan også ha is og vann, litt som Europa. Ganymedes rundt Jupiter, den største månen i vårt solsystem, kan ha de samme forholdene. Dette vet vi litt om på grunn av bilder som er tatt med romsonder.

Planeten Saturns største måne Titan er også forskermat. Her finnes det sjøer av hydrokarboner, etan, og det er nedbør og is her. Det kan være forhold som minner om de vi muligens hadde på jorda før liv oppsto her.

SKULLE VI FINNE NOE, er NASA forberedt. Romfartsorganisasjonen har sin egen Erik Solheim, nemlig en egen Planetary protection officer, med ansvar for miljøvern på andre planeter i solsystemet. De er opptatt av at vi ikke skal bli smittet eller smitte andre planeter med jordiske mikrober. De ønsker å hindre ødeleggelse av andre økosystemer.

- Om man en gang i fremtiden drar til Mars og vender tilbake, vil det være et stort apparat i gang for å forhindre at farlig virus eller mikrober fra Mars havner her. Astronautene som returnerer fra Mars må sitte i karantene og om man tar med prøver fra Mars er det planlagt et digert mottakssenter for å håndtere disse prøvene, sier Amundsen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.