Den aller første gangen Håvard Tjora så sitt eget tryne trykket over flere spaltemeter i en riksavis, var det under ordene «stygg mobbe-tv» og «her er læreren». Han ble nesten kvalm.

- Alt jeg er som lærer kunne bli revet i fillebiter fra første episode av «Blanke Ark». Jeg kunne bli den neste riksdusten.

- Hvordan opplevde du det?

- Helt forferdelig. Ubehagelig. Jeg visste med hvilke intensjoner jeg gikk inn i serien. Intensjonen var å hjelpe.

TVNorge-serien «Blanke Ark» samlet en gjeng unger skolen hadde gitt opp. Det viste seg at flere av dem knapt kunne lese. I løpet av uker med Tjora opplevde de mer fremgang enn flere hadde gjort på år. Selv kritikerne av serien har stilnet nå. Men en ting er sikkert: Den norske skolen trenger helter. Har den fått det i Håvard Tjora?

- Jeg er veldig ukomfortabel med å bruke ordet «helt».

Tjora er litt for blyg for sitt eget beste. Han blir flau.

De stramme kelnerne på Grand stresser ham. Ingen slipper inn med ytterjakke. Når han endelig kommer fram til bordet, velter en flaske Farris og renner utover duken. Han puster dypt.

- Vi tenker lett at disse ungene som sliter bare må skjerpe seg. Jeg ville vise Norge at det ikke er så enkelt.

- Hva skal til?

- De må få en mulighet. De må oppleve å mestre.

En av tre faller ut av videregående. Det er ikke bare tall. Det er skjebner. De opplever så mange nederlag.

Hva gjør du hvis du ikke kan lese? Da kan du ikke orientere deg på nettet.

Dette er ståa: En femtedel i Norge har så dårlige leseferdigheter at de sliter med å lese avisa..

- Er det for lett for foreldrene å skyve alt ansvaret over på skolen?

- Nei. Hvis barnet ditt sliter med grunnleggende leseferdigheter, kan vi ikke kreve at en forelder skal vite at man da skal øve på første og siste lyd i ordet. Eller ligninger. Og fellesnevnere. Kanskje foreldrene selv slet med det på skolen.

- Ja, hva gjør man da?

- Hvis du ikke klarer å hjelpe barnet ditt, må du si det til skolen. Mange syns det er fryktelig flaut.

- Men nå snakker vi om de svakeste…

- Nei, det gjør vi ikke. Det finnes mange høyt utdannete folk som ikke klarer å hjelpe barna sine.

- Hva med dem som bare ikke gidder å engasjere seg?

- De finnes vel, men jeg har aldri møtt dem. Jeg har derimot møtt mange som er så fortvilet at de ikke lenger vet hva de skal gjøre.

Det var en gang at bare tanken på å stå foran store forsamlinger virket umulig. Da Håvard Tjora var tolv turte han ikke engang å snakke til jenter. Men han turte å oppsøke stallen på Gjøvik der de befant seg. Han bar høy og flis. Strøk de store dyrene over mulen. En dag fikk han bli med ut å ri. Etter hvert ble han god. Skikkelig god.

- Jeg drev med dressur, sprang og terrengritt. I mange år arbeidet jeg også med hester og funksjonshemmede barn. Den ordløse kommunikasjonen med hesten fascinerte meg, fordi vi var helt avhengige av hverandre.

Hvis jeg var redd, ble hesten redd. Og hvis jeg ønsket sterkt nok å komme over hinderet, så smittet det over. Uten tydelige signaler stoppet hesten helt opp.

- Og dette er lærdom du bruker i jobben?

- Absolutt.

- I ekteskapet ditt også?

- Jeg lærte i hvert fall noe om å ta hensyn og ta ansvar.

- Og å kommunisere med ikke-rasjonelle vesener?

- …og å forstå hverandre uten ord.

Hvis man kan lære hester å trippe sidelengs, kan man lære unger brøk. Selv så umulig det enn kan virke.

For tjue tusen kroner dagen kan skoler, grupper og foreldrelag hyre inn Tjora som forteller dem hvordan.

Den prisen er ikke spesielt stiv, med tanke på hva konsulenter tar for å lære folk å klappe hverandre på skulderen.

Men det er et solid opprykk fra lærerlønna på Tåsen skole i Oslo.

- Eh, ja. Jeg ble nedringt etter seriestart. Jeg hadde full jobb, full innboks og en telefon som ringte hele tiden.

- Hvem ringte?

- Privatpersoner. Folk som ville dele erfaringer.

Jobbtilbud.

- Hva er det feiteste jobbtilbudet du sa nei til?

- Det vet jeg ikke. På et tidspunkt sluttet jeg bare å ta telefonen. Jeg kjente meg overmannet. Rett før jeg gikk ut i permisjon, følte jeg at jeg bare karret meg fremover.

Tjora har permisjon for å reise landet rundt på foredragsturné.

- Så du forlot skolen så fort du fikk en sjanse?

- Ha ha! Jeg visste det ville komme. Nei, jeg tenker ikke sånn. «Blanke ark» har satt i gang en debatt. Jeg vil følge opp det vi har satt i gang, og svare på alle spørsmålene. For meg er ikke dette bare en jobb. Det er noe jeg brenner for.

Alle sier at kjemi er så konkret. Men for Tjora var det bare luft og løse bokstaver. Poff, sa det i reagensrøret. Poff, sa det i Tjoras hode. Hans far, legen, hjalp sønnen med leksene. Innstendig tegnet han og forklarte. Stemningen var på frysepunktet.

- Jeg var ikke en veldig takknemlig elev. Men min far sto i den konflikten. Han ga aldri opp selv om jeg slet.

Og jeg kom meg fremover.

- Og det ønsker du flere foreldre skal gjøre?

- Hvis de kan. Men hvis familielivet rives i stykker, og leksehjelpen ender i krangling hver kveld, bør man informere skolen om det. Vi må normalisere det at unger sliter på skolen. De er der. Det er mange av dem.

- Du har en datter på fire år?

- Ja.

- Kan hun lese?

- Hun leste da hun var tre.

Han og kona har lest for henne fra hun var nyfødt. Lenge før hun i det hele tatt forsto konseptet «bok»,

så fløt ordene monotont over hodet hennes. Ordene

ble fortellinger. Fortellinger ble tekst.

- Hvordan klarte dere det?

- Jeg vil ikke si vi har klart noe som helst. Vi har aldri presset henne. Men vi har lest for henne hver dag.

Og vi lærte henne at bokstaven b heter b, og ikke be.

Det er der vannskillet går første skoledag. Barna som

er blitt lest for har større ordforråd og større sjanse til

å tilegne seg enda mer kunnskap. Så enkelt. Så brutalt urettferdig.

- Hvis du hadde ubegrenset med makt, hva ville du ha gjort for skolen?

- Fått flere lærere per elev. Gitt lærerne mer tid til å lage gode opplegg og gi ressurser til å hjelpe de som henger etter.

- Vi har vel aldri brukt mer ressurser på de som henger etter?

- Nei. I Norge har vi alle i samme klasse. Da er det noen som lærer lettere enn andre. Andre land har andre systemer.

- Så vår skole mister grepet om både de svakeste og

de flinkeste?

- Ja. Begge grupper har krav på tilrettelagt undervisning, men ofte må de svakeste ha en diagnose før de blir prioritert.

- Hadde det kanskje ikke vært så dumt med eliteskoler?

- Jeg er imot eliteskoler. Begge grupper kan få hjelp i samme klasse, med de samme ressursene vi bruker i dag. Vi må lære å omgås hverandre og hjelpe hverandre, rett og slett. Skolen skal speile samfunnet.

- Så elever får ikke undervisning på sitt nivå fordi tanken er at alle må leke sammen?

- Disse elevene må hentes opp. Sånn er det i samfunnet, og sånn er det i skolen.

«Læringsstiler» heter metoden som blir brukt i «Blanke Ark». Metoden går ut fra at folk lærer på ulike måter. Mens noen forstår best det de ser eller hører, trenger andre å bruke hendene praktisk for å skjønne. Metoden er ikke ny. Den er også kritisert. For selv om læringsstiler er kreativt og annerledes, finnes ingen uavhengige forskningsrapporter som slår fast at det faktisk fungerer.

Noen hevder til og med at den er uheldig.

- Er det problematisk for deg at det ikke er vitenskapelig bevist at dette fungerer?

- Nei. Jeg står i klasserommet, og kjenner hva som fungerer for meg. Jeg ser hver dag at barn har mange ulike måter å tilegne seg informasjon på. Men man må aldri bli fanatisk. Det gjelder enhver metode.

- Hva gjør en god lærer?

- Læreren som brenner for faget sitt, og er en god formidler, vil nå fram. Hvordan de gjør det, må være opp til hver enkelt. Jeg sier ikke at alle må bruke læringsstiler. Jeg sier bare…

Med ett virker han litt sliten. Det tar så lang tid å snu et system. Så mange unger som sliter. Så mange som gir opp. Det bare baller på seg.

- Jeg sier bare at det er på høy tid å forstå at boka ikke er eneste kilde til læring.•

iwt@dagbladet.no

Følg Ingvild Tennfjord på Twitter: www.twitter.com/tennfjord