«Management» er koselig og søt, til tross for at Friends-Jennifers innsats.
«Management»
- Originaltittel: Management
- Regi: Stephen Belber
- Nasjonalitet: Amerikansk
- Utgitt: 2009
Finnes det en mer forutsigbar filmsjanger en den romantiske komedien? Man vet at det bare er et spørsmål om tid, vanligvis rundt nitti minutter, før hovedpersonene ender i hverandres armer. Det er heller ikke der «spenningen» ligger. Det handler snarere om hvordan de kommer seg dit og i hvilken grad filmskaperne lykkes i å sjarmere oss underveis. Akkurat når det gjelder sjarm lykkes «Management» ganske godt.
Det dreier seg om Mike, en ensom og umoden ung mann som bor og jobber i foreldrenes lille motell i Arizona. Når Sue, en forretningskvinne fra østkysten kommer på besøk, faller han pladask og går rett på sak. Det går overraskende bra, det skal vise seg at den tilsynelatende streite dama har mye felles med den forvokste guttungen. Men før noe eventuelt fast forhold innledes, skal det tilbakelegges både tid og avstand. Mye tid og mye avstand.
Styrken til «Management» ligger i den tilbakelente måten historien fortelles på. I motsetning til altfor mange romantiske komedier fra Hollywood, er denne verken krampaktig morsom, eller tilsatt for mye kunstig søtningsstoff. Steve Zahn, som vanligvis spiller skurker eller svært outrerte figurer, gjør seg overraskende godt i rollen som elskovssyk guttemann, og i rollene som hans foreldre er Fred Ward og Margo Martindale ypperlige. Når det gjelder Jennifer Anistons innsats er jeg ikke like overbevist.
Hun spiller den samme rollen som hun gjorde i «The Good Girl» (2002), en annen lavbudsjettfilm den tidligere «Friends»-stjernen høstet mange lovord for. Den litt uengasjerte, fjerne tilnærmingen fungerte bra da, her går det ikke så greit. Aniston minner til tider her mer om en ferdigprogrammert robot enn en kvinne av kjøtt og blod. Kanskje regissør Belber ikke har lykkes i å instruere henne? Kanskje hun ikke har latt seg instruere? Eller kanskje Aniston rett og slett er en skuespiller med svært begrenset repertoar?
«Management» har likevel såpass mye sjarm at man fort glemmer dens mindre heldige sider, som Anistons skuespill og at historien tar et par unødige omveier for mye. Belber er utvilsomt et regitalent og Zahn kan med fordel spille flere roller som dette. Ingen klassiker, men koselig så lenge det står på. Litt kos har aldri skadet noen.
Frovokst guttunge
Det dreier seg om Mike, en ensom og umoden ung mann som bor og jobber i foreldrenes lille motell i Arizona. Når Sue, en forretningskvinne fra østkysten kommer på besøk, faller han pladask og går rett på sak. Det går overraskende bra, det skal vise seg at den tilsynelatende streite dama har mye felles med den forvokste guttungen. Men før noe eventuelt fast forhold innledes, skal det tilbakelegges både tid og avstand. Mye tid og mye avstand.
Tilbakelent
Styrken til «Management» ligger i den tilbakelente måten historien fortelles på. I motsetning til altfor mange romantiske komedier fra Hollywood, er denne verken krampaktig morsom, eller tilsatt for mye kunstig søtningsstoff. Steve Zahn, som vanligvis spiller skurker eller svært outrerte figurer, gjør seg overraskende godt i rollen som elskovssyk guttemann, og i rollene som hans foreldre er Fred Ward og Margo Martindale ypperlige. Når det gjelder Jennifer Anistons innsats er jeg ikke like overbevist.
Robot
Hun spiller den samme rollen som hun gjorde i «The Good Girl» (2002), en annen lavbudsjettfilm den tidligere «Friends»-stjernen høstet mange lovord for. Den litt uengasjerte, fjerne tilnærmingen fungerte bra da, her går det ikke så greit. Aniston minner til tider her mer om en ferdigprogrammert robot enn en kvinne av kjøtt og blod. Kanskje regissør Belber ikke har lykkes i å instruere henne? Kanskje hun ikke har latt seg instruere? Eller kanskje Aniston rett og slett er en skuespiller med svært begrenset repertoar?
Koselig
«Management» har likevel såpass mye sjarm at man fort glemmer dens mindre heldige sider, som Anistons skuespill og at historien tar et par unødige omveier for mye. Belber er utvilsomt et regitalent og Zahn kan med fordel spille flere roller som dette. Ingen klassiker, men koselig så lenge det står på. Litt kos har aldri skadet noen.
