(Dagbladet.no): Konfrontasjonen som er oppstått mellom USA og Kina trenger ikke være så alvorlig, som man får inntrykk av mener eksperter.

Etter at USA kunngjorde at de skal selge våpen til Taiwan for 37 milliarder kroner, ble ambassadør Jon Huntsman sporentreks kalt inn på teppet i Beijing.

Der fikk han beskjed om at Kina innstiller alt militært samarbeid og truer med sanksjoner dersom ikke våpensalget blir stanset. Jin Canrong, professor ved Renmin University, sier våpensalget baner veien for at kineserne kan fortsette våpentestingen.

Nekte samarbeid

For noen uker tilbake prøveskjøt Kina raketter som del av sitt missilforsvar.

- USA skal få svi for dette. Det starter allerede nå. Kina vil komme med kraftige gjengjeldelser, som for eksempel å redusere samarbeidet om Nord-Korea og Iran i spørsmålet om atomkraft og terrorisme, sier Jin til magasinet Time.

Kontroversen rundt det lenge planlagte våpensalget kommer i kjølvannet av København-møtet, der kineserne fikk mye av skylda for at det ikke ble noe bindende vedtak, og etter striden med den amerikanske internettgiganten Google.

- Dette er den sterkeste reaksjonen vi har sett de siste årene, sier Stephanie Kleine-Ahlbrandt, direktør for Asia-programmet i International Crisis Group til britiske The Guardian.

Mye symbolikk

Seniorforsker Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier advarer imidlertid mot å lese for mye inn i den spente situasjonen.

Han tror ikke våpensalget til Taiwan i virkeligheten truer det bilaterale forholdet mellom USA og Kina.

- Det er mye symbolikk og rutine i dette. Kina har vokst seg stor og sterk, og dess større Kina er, dess sterkere må de reagere. Det er en logikk i det, sier Tunsjø til Dagbladet.

Han ser ingen dramatikk i at det planlagte Kina-besøket til forsvarsminister Robert Gates og forsvarsminister Michael Mullen kan bli avlyst.

- Det er langt viktigere for dem at president Hu Jintaos besøk i mai går som planlagt, sier Tunsjø, og spekulerer i at våpensalget bevisst ble annonsert nå - i god tid før den kinesiske presidentens besøk.

Ikke det de ønsket seg mest

Avtalen med Taiwan innebærer salg av 60 Blackhawk-helikoptre, 114 missiler, 2 minerydder skip og sporingsutstyr. Analytikerne mener imidlertid det er viktig å se på hva avtalen ikke innebærer.

Taiwan fikk ikke de to tingene de hadde øverst på ønskelista: F-16 fly og planer for dieseldrevne u-båter.

- Dette viser at Obama-administrasjonen er svært opptatt av Kinas reaksjon, sier Wang Kao Cheng ved Tamkang-universitetet i Taipei.

Enkelte tolker Kinas voldsomme utbrudd som en test for Obama, det vil si at Kina ønsker å se an den nye presidenten.

- Det er viktig for Obama å ikke framstå som ettergivende når det gjelder Kina. Samtidig så er det meste rundt Taiwan-spørsmålet avklart. Kina kommer ikke til å invadere Taiwan og USA garanterer for Taiwans sikkerhet. Det er ikke så mye rom for å presse hverandre i det spørsmålet, mener seniorforsker Øystein Tunsjø.

Kina hevder suverenitet over Taiwan, der nasjonalistene flyktet etter at de ble beseiret av kommunistene i 1949. Forholdet mellom Taiwan og USA er blitt langt kjøligere etter at president Ma Ying-jeou tok over i 2008, men USA står fortsatt som garantist for øyas sikkerhet dersom Kina skulle invadere.

Våpensalget må godkjennes av de folkevalgte i Kongressen, som har 30 dager på seg til å behandle forslaget fra Pentagon.