(Dagbladet): Det blir ingen NASA-retur til månen innen 2020. Ingen månelandere. Ingen månebaser, Orion-kapsler eller Ares-raketter.

USAS MÅNEDRØM og Constellation-programmet blir lagt død, om Kongressen godkjenner dagens statsbudsjettforslag lagt fram av president Barack Obama.

Totalt øker likevel pengestøtten til romfartsorganisasjonen.

NASA skal heller utvikle et nytt rakettprogram som kan bringe mennesker «lengre og raskere ut i rommet», altså Mars, mens kommersielle foretak tar seg av rene transportoppdrag til for eksempel ISS, mener Det hvite hus.

Hva disse planene og påstandene konkret innebærer for framtidige astronautferder er imidlertid høyst uklart og ukjent.

— Vi trenger virkelig ikke å dra tilbake til månen, uttalte en kilde ved Det hvite hus til Florida-avisa Orlando Sentinel, da de første lekkasjene ble offentliggjort i forrige uke.

• Les også: USAs romfartseventyr kan være over.

ROMFERJENE HAR BARE fem planlagte oppskytinger igjen før de pensjoneres seinere i år eller i 2011.

Arvtakeren, NASAs ekstremt trøblete Constellation-prosjekt — som har kostet rundt 53 milliarder kroner de siste seks åra — blir etter alt å dømme avlyst for godt. Det betyr spikeren i kista for Ares I-raketten og storebror Ares V.

• Les også: Blir dette tidenes mest bortkasta fyrverkeri?

— Programmet sprengte budsjettet, lå bak tidsplanen og manglet innovasjon siden det feilet i å investere i nye og viktige teknologier, sier Det hvite hus i et faktaark om budsjettet.

— Videre dro programmet penger bort fra andre NASA-programmer, inkludert robotutforskning, vitenskap og jordobservasjoner, står det videre.

Konklusjonene resonnerer i stor grad med den Obama-nedsatte Augustine-kommisjonen, som i fjor sa at den sterkt kritiserte måneplanen «ikke er flygedyktig» innen dagens rammer.

• Les også: Er det håpløst å dra tilbake til månen?

DETTE ER INGEN OVERRASKELSE for den som har fulgt USAs rompolitikk de siste åra. Astronaut Buzz Aldrin, den andre personen til å sette fot på månen, sier han applauderer Obamas nye NASA-retning.

- Jeg kjenner til viktigheten av å alltid søke nye grenser når vi utforsker rommet. Sannheten er at vi har allerede vært på månen - for 40 år siden, sier Aldrin i en uttalelse.

Også astrofysiker og romfartsekspert Eirik Newth gir forslaget helhjertet støtte.

— Jeg er enig med slike som Buzz Aldrin, som har tatt til orde for å skrinlegge måneplanen. Det er et kostbart blindspor og noe USA har gjort før. NASAs strategi må være å dra direkte til målene vi vil til, for eksempel asteroider og Mars, sier Newth til Dagbladet.

I det nye budsjettet får NASA seks milliarder dollar ekstra de neste fem åra, som blant annet skal brukes på samarbeid med private aktører og kommersielle transportløsninger til lav jordbane. ISS får levetida forlenget til minst 2020.

Videre skal NASA utvikle en helt ny og kraftig bærerakett som på sikt kan bringe mennesker videre ut i solsystemet.

— DET ER EN GOD IDÉ. Dermed kan NASA fokusere på det de er gode på, nemlig lange ferder, mens private tar seg av trafikken til lav jordbane. Vi har jo nesten romturisme allerede, og flertallet av jordas satellitter blir i dag sendt opp av kommersielle aktører. Det er et helt naturlig neste skritt at de sender opp astronauter, sier Newth.

— Vi har forsøkt NASAs modell i over 50 år. Det har gitt noen svært gode resultater, men også enkelte fryktelig kostbare og dårlige løsninger. Romferja er et eksempel på dette. Den er dyr og den er farlig; den må settes på bakken, legger Newth til.

Obamas ønske om å avlyse månereturen kommer på dagen sju år etter at romferja Columbia brant opp i atmosfæren over Texas. Sju astronauter omkom.

Som et svar på katastrofen erklærte daværende president George W. Bush målet om retur til månen i sin Vision of Space Exploration. Organisasjonen Space Frontier Foundation sier nå at Obamas kansellering retter opp planens feilsteg.

— Det gjør NASA relevant og spennende igjen. Å kansellere den dyre og trøblete Ares I-raketten åpner døra slik at private kan skape en trygg, pålitelig og billig romfartsindustri — med myndighetene som en kunde og partner, og ikke konkurrent, skriver de i en uttalelse.

FOR UTÅLMODIGE er det dårlig nytt.

Forslaget vil trolig sette datoen for første bemannede NASA-ferd etter romferjene flere år forbi den opprinnelige 2020-planen til månen.

- Uten et prosjekt kan NASA risikere at folk mister interessen. Derfor vil de sikkert sette opp et mål ganske snart, sier Newth, og påpeker viktigheten av å komme bort fra symbolturer hvor det fremste formålet er å plante flagg og sette fotavtrykk.

- Romfart må komme forbi det. På et tidspunkt må det bli normalt som all annen transport, sier han.

NASA-sjef Charles Bolden hevder dette budsjettet er en «modig utfordring» fra Obama.

- Vi skal bli en motor for innovasjon; en katalysator for et ambisiøst nytt romprogram som inkluderer og inspirerer mennesker. Med dette budsjettet vil USA og alle partnerene forfølge en mer bærekraftig og rimelig tilnærming til romfart, sier Bolden.

DETTE BLIR IKKE UDRAMATISK. Arbeidsplasser vil forsvinne - iallfall midlertidig - og stater med store NASA-installasjoner og -leverandører kommer til å kjempe en bitter kamp mot Obama i Kongressen.

Forslaget blir likevel trolig godkjent, ifølge avisa Orlando Sentinel. Det vil øke NASAs budsjett til totalt 19 milliarder dollar i 2011, med et økt fokus på vitenskap og mindre på bemannet romutforskning, melder Reuters.

Under framleggelsen av statsbudsjettet sa Obama at prognosene for 2010 viser et budsjettunderskudd på totalt 1,56 billioner dollar.