—Jeg sjangla bort og sa at jeg skulle søke på teaterhøyskolen, noe som ikke gjorde veldig inntrykk på Bjørn Sundquist. Dermed sa jeg: «Og jeg er bedre enn deg». Jeg trodde jeg skulle synke i jorda etterpå, sier Hallvard Holmen og ler.

Sannsynligvis var det akkurat det som gjorde at Sundquist tok den unge nordlendingen på alvor, og utfordret ham til duell på Det Norske Teatret to dager seinere.

—Jeg var livredd, helt skrekkslagen, men møtte opp som avtalt. Jeg trodde aldri han kom til å være der, men han kom faktisk. Jeg spilte et lite utdrag av Peter Shaffers «Equus», og Bjørn Sundquist sa: «Du kan bli skuespiller». Jeg tror det var det som gjorde utslaget, sier Holmen.

Han inn på teaterhøyskolen på første forsøk, og gutten som syntes teater var skikkelig kjedelig ble selv skuespiller. Etter 20 år i yrket ble han rikskjendis med rollen som Roy Harry Hansen i «Himmelblå».

- Han het egentlig Roy Harry Linde, men jeg insisterte på at han skulle hete Roy Harry Hansen. Faktisk så løy jeg og sa at jeg hadde kalt ham Roy Harry Hansen i en tidligere episode, jeg visste at ingen hadde tid å spole seg gjennom alle episodene. Dermed ble han Roy Harry Hansen. Jeg har jobbet hardt med Roy for å unngå at han ble en klisje, det kan fort tippe over når du går rundt med kjeledress, selskinnsvest og skinnlue. Jeg ville at han skulle ha en kjerne. Jeg tror alle kjenner en sånn fyr som Roy, akkuart som at alle har et søskenbarn på Gjøvik. Samtidig kan vi alle kjenne oss igjen i en fyr som prøver å få det til, og som søker etter kjærligheten. Roy er bare litt mer åpen enn oss andre. Jeg tror folk blir glad i ham, sier Hallvard.

«Himmelblå» er tidenes dramasuksess i Norge, men godt over en million seere hver søndag. Etter OL i Vancouver kommer siste del av serien på NRK. Den er ferdig innspilt for lengst, og for Hallvard er Himmelblå-eventyret over.

—Ingen forutså den voldsomme suksessen det skulle bli. Det føles litt merkelig å bli kjendis i en alder av 40 pluss, men jeg er stolt av rollen som Roy. Samtidig er jeg glad jeg ikke opplevde alt dette som 20-åring, det hadde vært altfor tidlig. Hadde jeg spilt Roy som 20-åring hadde jeg aldri fått rollen som Nansen. Jeg har en bakgrunn og en tyngde, og det er jeg glad for. Derfor er jeg også ganske avslappet til hele kjendistilværelsen. Folk er stort sett hyggelige, bortsett fra når de er fulle og stikker et mms-kamera opp i trynet på meg.

Vi skulle egentlig møtes til lunsj i Tromsø, der Hallvard bor sammen med datteren Kristine (11) og kona Iren Reppen (44), som er teatersjef på Hålogaland Teater. De to møttes på Teaterhøgskolen, og noen år seinere fridde Iren. De har vært sammen i 15 år.

I fjor var Hallvard alenepappa hjemme på Tåsen i Oslo mens Iren var i Tromsø for å bli kjent med teateret, men i år flyttet hele familien nordover for fire år. Det har ført til en omflakkende tilværelse for Hallvard Holmen.

—Forrige uke reiste jeg opp og ned tre ganger. Jeg er blitt en av Norwegians beste kunder, og vurderer å invitere alle flyvertinnene i bursdagen min, fleiper han.

Men Hallvard innrømmer at han savner å være sammen med datteren, hun som gjorde ham til en myk mann og snudde livet hans på hodet for elleve år siden. Derfor gleder han seg til mars da han skal spille Baktus på Hålogaland teater.

—Alle trodde jeg skulle komme dit å gjøre noe fryktelig tungt, som Hamlet eller noe. Så ble det Baktus. Det gleder jeg meg til — Baktus er en drømmerolle, sier Hallvard.

Han gleder seg også til å slå seg litt mer til ro i Tromsø, bruke skiløypa som starter rett utenfor stuedøra, lese ei bok, se på utsikten og kjenne på kontrastene til Tåsen.

Både han og kona Irene er vokst opp i Nord-Norge, han på Helgeland, hun i Harstad, og han er glad for at datteren får oppleve noe litt annet enn statsministernabolaget i Oslo.

Grunnen til at vi i dag sitter på Sagene lunsjbar, en gang brun bule, nå hyggelig nabolagscafe, er at Hallvard måtte til Oslo for en ny innspilling for en ny miniserie som skal gå på NRK Super etter jul. Og grunnen til at Hallvard sitter her ti kilo lettere, og i atskillig bedre form enn sin populære rollefigur Roy i «Himmelblå», heter Fridtjof Nansen. I kveld starter NRK Dramas storsatsning om kong Haakon og dronning Maud, «Harry og Charles», der Hallvard Holmen spiller Nansen. Han ligner. Og han fikk helt angst da han fikk rollen.

—Først ble jeg fryktelig glad, så begynte jeg å tenke på hvem det var jeg skulle spille. Nansen er jo ikke hvilken som helst person. Det finnes ingen etter ham som kan fylle hans sko. Da jeg skjønte at ingen andre kunne spilt Nansen heller, fikk jeg litt mindre noia. Jeg har prøvd å gjøre Nansen litt mindre stiv og formell, vise at han faktisk var en fyr som kunne bli vippet av pinnen også. Jeg får sikkert masse kjeft etter dette, men det er umulig å tilfredsstille alle, sier Hallvard.

Nesten like mye angst fikk han etter å ha sagt ja til å danse for Jo Strømgrens kompani. Danseerfaringen begrenser seg til en tøyseversjon av Nøtteknekkeren på Camp Senkveld på TV2 tidligere i vinter. Nypremieren på Strømgrens «Society» er i Bærum i januar.

—Noen ganger tror jeg det er en fordel å være i overkant nevrotisk som skuespiller. Angsten virker slik at den enten lammer deg eller skjerper deg, og dersom man klarer å bruke den kreativt tror jeg det er bra, at det utvikler deg. Da jeg fikk en dvd fra Jo Strømgren og skjønte hva jeg måtte lære meg, fikk jeg helt noia. Jeg klarte ikke se på den på to uker. Det er lammelse. Men nå tenker jeg at jeg fikk jo rollen, det går bra, det må gå bra. Og du kan ikke tulle når du skal danse på Stockholm stadsteater, da er det for seint, sier Hallvard.

—Er du modig?

—Ja. Ikke sånn at jeg hopper i fallskjerm, men jeg har faglig mot. Det er en egenskap jeg er glad for, jeg sier ja til ting. Det er nok en grunnting hos meg, men i jobben har det kommet gradvis. Mye av denne jobben handler om å drite seg ut, sier Hallvard.

Han beskriver seg selv som en typisk lagspiller, og mener det er viktig å tenke kollektivt.

—Du blir ikke bedre enn de du jobber sammen med. Jeg tror jeg er en god fyr å ha med på laget, fordi jeg er entusiastisk. Det verste er å ha et klima med dårlig selvtillit. Jeg har opplevd å bli most så jævlig av noen som prøvde å ta meg, og sånn vil jeg ikke ha det. Det finner jeg meg ikke i, sier Hallvard.

—Hva skjedde?

—Det var en som hadde dårlig selvtillit og lot det gå ut over meg, som var nederst. Det kan være tøft i denne jobben, men man skal oppføre seg bra. Nå har jeg mot til å si i fra.

Mer vil han ikke si om det som skjedde den episoden, men som han likevel mener har formet ham til en mer rettferdig fyr.


En gang har Hallvard Holmen selv spilt Hamlet, under Festpillene i Nord-Norge. Det er ikke bare den ultimate rolle for en mannlig skuespiller (eller kvinnelig, mener Hallvard, og viser til svenske Helena Bergström som gjorde Hamlet i Stockholm), det er også rollen som fikk unge Holmen til å forstå at teater kunne være spennende.

—Jeg husker en skoleforestilling med Riksteatret fra barndommen, jeg syntes det var jævla kjedelig. Jeg hadde ingen planer om å bli skuespiller, og jobbet et år på aluminiumsverket hjemme i Mosjøen mens jeg lurte på hva jeg skulle studere. Etterpå begynte jeg på Romerike folkehøgskole, og der skulle alle bli skuespillere. Det skulle ikke jeg. Men så så jeg Bjørn Sundquist spille Hamlet på Det Norske Tatret. Det var skjellsettende, sier Hallvard og det skinner i øynene hans.

Dette var foranledningen til det omtalte barstuntet på Filmcafeen på Filmens Hus i Oslo. Og årsaken til at Hallvard i dag er blitt en av de mest folkekjære skuespillerne i Norge etter suksessen med Roy i «Himmelblå».


For Hallvard har det vært viktig å velge roller med et stort spenn

—Det har vært veldig viktig for meg å ikke bli Roy i Himmelblå — eller Nansen, jeg ønsker å ha et stort repertoar. Som skuespiller blir du fort det ene eller det andre, og jeg vil helst kunne være både good-guy og bad-guy, sier Hallvard.

Rollen som Roy har ført til at tilbudene står i kø, og Hallvard har timeplanen full i mange måneder framover. Han føler seg ekstremt privilegert.

—Jeg vil gjerne utfordre meg selv og gjøre mest mulig forskjellig. Jeg vil ikke være en snobb, snobberi er det verste jeg vet. Og det finnes det en del av i mitt yrke. Jeg vil ikke være en viktigper. Og jeg går ikke rundt og føler meg så jævlig god, sier Hallvard Holmen.

—Så du er ikke bedre enn Bjørn Sundquist?

—Huff, jeg har aldri i hele mitt liv angret så mye på et statement, men samtidig er det kanskje det beste statementet jeg har hatt. Men la det være sagt, jeg er ikke bedre enn Bjørn Sundquist. Han er den beste.

gro@dagbladet.no

TRAVEL: Hallvard Holmen bor egentlig i Tromsø, men en stappfull avtalebok gjør at han er mer i Oslo enn hjemme. Rollen som Roy i "Himmelblå" har åpnet mange dører for helgelendingen.

STAMCAFE: Skuespiller Hallvard Holmen (43) liker seg på Sagene lunsjbar i Oslo. Som Fridtjof Nansen i tv-serien "Harry og Charles" var han pent nødt å bli atskillig mer atletisk en sin forrige rolle, Roy i "Himmelblå". Derfor spiser han kyllingsalat. Klikk for innhold