Det tror en av fire nordmenn.

Tips oss 2400

Sekstimersdagen

LO og Fagforbundet går inn for kutt i arbeidstida som tilsvarer seks timers arbeidsdag med full lønn.

I fjor lanserte LO en egen «kokebok» med oppskrifter på hvordan bedrifter best kan organisere arbeidet med sekstimersdag. SV har hatt sekstimersdagen programfestet siden 1975.

I Soria Moria-erklæringen lover regjeringa at den vil «bidra til forsøk med 6-timersdag». De siste åra har regjeringa satt av millioner til forsøk og studier av kortere arbeidsdager.

NHO tror økte lønnskostnader som følge av en reduksjon i arbeidstida vil beløpe seg til ca. 200 milliarder kroner for næringslivet.

I juni 2008 la SSB fram en rapport som viste at veksten i velstanden nesten ikke vil bli påvirket av kortere arbeidsdager med samme lønn.

Kilder: Aftenposten, Dagbladets tekstarkiv, Dagsavisen
Dagbladet beklager:

På grunn av en feil i pressemeldingen og tallmaterialet presentert av Xtra personell, ble den opprinnelige konklusjonen i denne saken gal. Les rettelsen fra selskapet her.

Vi presiserer at saken vår nå er rettet, og er en annen enn den opprinnelig publiserte artikkelen.


(Dagbladet): Én av fire sier de ville vært sjeldnere borte fra jobb dersom seks timers arbeidsdag ble innført. Det viser en fersk undersøkelse Infact har utført på vegne av bemanningsselskapet Xtra personell blant et representativt utvalg ansatte i ulike bransjer.

- Arbeidstakerne forstår at det blir vanskelig å beholde samme lønn som i dag dersom arbeidstida går ned. Samtidig vet de at kravene fra ledelsen til produktivitet og effektivitet antagelig vil øke. Det tror jeg kan forklare den lunkne mottakelsen sekstimersdagen får, sier daglig leder Kristian Fæste i Xtra personell om undersøkelsen.

I miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender legger daglig leder Arild Hermstad vekt på at de ansatte skal få mye tid til familieliv ved siden av jobb.

Virksomheten innførte kortere arbeidstid allerede på slutten av 1990-tallet: sju timers arbeidsdag om vinteren, seks timer om sommeren. Med 100 prosent lønn. Sykefraværet har ligget stabilt på mellom 1 og 2 prosent siden.

- I denne bransjen er det nesten ubegrenset hvor mye vi kan jobbe. Men man blir bare mer ineffektive ved jobbe lange dager, og vi ønsker ikke å presse folk til å jobbe mye og lenge - slik at vi risikerer å miste dem. Kompetansen de ansatte besitter er den viktigste kapitalen vi har, sier han.


Færre pauser

Tre av ti nordmenn mener de ville blitt mer produktive på jobb.


- Ironisk nok viser studier viser at produktiviteten øker ved å korte ned arbeidstida. Studiene er riktig nok gjort i virksomheter som er avhengig av kontinuerlig drift. Legger du om skiftordningen og har to skift som jobber seks timer hver i stedet for ett skift som jobber åtte timer, vil du naturlig nok få gjort mer, sier seniorforsker Hans Torvatn ved forskningsstiftelsen Sintef.

Andre studier viser at ansatte i mange tilfeller er tilfredse både med arbeidsmiljøet og helseeffekter når de arbeider kortere.

- Men folk rapporterer at intensiteten i arbeidet går opp. Det blir færre uformelle og formelle pauser og alle opplever et hardere arbeidspress de timene de er på jobb, sier Sintef-forskeren.


- Et riktig grep
Så langt finnes det ingen sikre data som viser en sikker sammenheng mellom sekstimersdagen og redusert sykefravær. Og i flere år har ekspertene vært uenige om effekten av å korte ned arbeidsdagen.

- Sammen med en god personalledelse ville kortere arbeidsdager hatt en positiv effekt på jobbnærværet, sier Trine Lise Sundnes, sekretær i LO, som ikke har gitt opp håpet om kutt i arbeidstida for norske arbeidstakere.

- Effektiviteten synker i løpet av en normal arbeidsdag. Hvis du skal skjære bort den ineffektive tida sitter du igjen med sekstimersdag. Ut ifra et effektivitetshensyn er reduksjon av arbeidsdagen et riktig grep, sier Sundnes.

- Tall fra SSB viser at effektiviteten i norsk arbeidsliv har økt med 600 prosent siden 1947, samtidig som vi har hatt en reduksjon i arbeidstida, sier LO-sekretæren.


Færre muskelsyke
Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland tror eldre og folk med helseproblemer vil kunne stå lenger i jobb med kortere arbeidstid.

- Sykefraværsprosenten er bare et bedriftsøkonomisk mål for svinn på grunn av samlet fravær. Jo flere eldre og syke vi har i arbeidslivet, desto høyere blir svinnet. Som gruppe har eldre et større fraværsbehov, men det individuelle fraværet vil bli kortere med redusert arbeidstid. Hvis jeg hadde en vond rygg, ville jeg våget meg tilbake på jobb tidligere hvis jeg visste at jeg skulle være der i bare seks timer. Innfører vi sekstimers arbeidsdag, vil flere eldre holde ut lenger i jobb. Det vil trekke fraværsprosenten opp, men gi atskillige flere kroner i statskassen fordi uførepensjonering utsettes, sier Wergeland.

Forsøk fra Sverige og Norge på 1990-tallet tyder på at kortere arbeidsdager gir mindre muskelsmerter og trøtthet, påpeker Wergeland.

- Det sier seg selv at folk blir mindre trøtte når de har kortere dager på jobb. Og når de daglige kravene i jobben reduseres, synker risikoen for belastningsskader, sier hun.


Lettere på jobb
Sekstimersdag vil neppe gi færre syke og uføretrygdede, tror professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen.

- En rekke tiltak som skulle redusere presset på arbeidstakerne og gjøre både jobb og fritid lettere, har allerede vært satt i verk. På slutten av 1950-tallet hadde vi 48 timers arbeidsuke, nå er den nede i 38 timer. Vi har fått flere ferieuker, utvidet svangerskapspermisjon, barnehager for praktisk talt alle som ønsker det - og mange nye hjelpemidler til å lette husarbeidet. Vi har fått arbeidsmiljølov og større oppmerksomhet om arbeidsmiljø. Mens det for 30 år siden ikke var særlig kontroll med langvarig sykmeldte, har NAV nå omfattende oppfølging.

På tross av dette er ikke sykefraværet blitt mindre. Samtidig øker tallet på uføretrygdede, sier Kristiansen. Han tror ikke det er muligå gjennomføre sekstimersdagen uten økte jobbkrav.
I denne artikkelen