Er Beach House det beste kulturproduktet fra Baltimore siden «The Wire»?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Teen Dream»
- Artist: Beach House
- Plateselskap: Bella Union/Tuba
ALBUM: Vinterens store amerikanske indiesnakkis kommer ikke så overraskende på, egentlig.
2008-albumet «Devotion» utmerket seg som bevis på at dyktige folk fortsatt kan få mye ut av det man ellers skulle tro var et rimelig ferdigspilt folk-pop-psykedelia-elektronika-kvadratur.
Men «Teen Dream» er et ytterligere steg opp, en slags gjennombruddskraftig «The Soft Bulletin» for Baltimore-duoen, hvor de spenner opp et enda større lerret enn før og fyller det med en enda mer nyansert, stemningsdyrkende og fullendt utgave av seg selv.
Dette er plata som Yo La Tengo har sluttet å lage, et album ikke uten snurrigheter og sofistikert indieschmindie, men også full av Gode Låter, full av Popmusikk, og slik sett langt mer åpen og tilgjengelig enn det litt mer døsige Cocteau Twins/Mazzy Star/«tredjeskiva til Velvet Underground»-kjøret de var på sist.
Tredjelåten «Norway» har vært med oss helt siden et akustisk «Lydverket»-opptak i en t-banetunnel for en liten evighet siden, og med åpningslåten «Zebra» og påfølgende «Silver Soul» som ytterligere to spydspisser i låtmaterialet, åpner dette albumet på sterkeste vis.
Det dabber egentlig aldri av etter dette. Tror jeg bruker opp en av et begrenset antall «må ha i 2010»-klistrelappene på denne.
2008-albumet «Devotion» utmerket seg som bevis på at dyktige folk fortsatt kan få mye ut av det man ellers skulle tro var et rimelig ferdigspilt folk-pop-psykedelia-elektronika-kvadratur.
Men «Teen Dream» er et ytterligere steg opp, en slags gjennombruddskraftig «The Soft Bulletin» for Baltimore-duoen, hvor de spenner opp et enda større lerret enn før og fyller det med en enda mer nyansert, stemningsdyrkende og fullendt utgave av seg selv.
Dette er plata som Yo La Tengo har sluttet å lage, et album ikke uten snurrigheter og sofistikert indieschmindie, men også full av Gode Låter, full av Popmusikk, og slik sett langt mer åpen og tilgjengelig enn det litt mer døsige Cocteau Twins/Mazzy Star/«tredjeskiva til Velvet Underground»-kjøret de var på sist.
Tredjelåten «Norway» har vært med oss helt siden et akustisk «Lydverket»-opptak i en t-banetunnel for en liten evighet siden, og med åpningslåten «Zebra» og påfølgende «Silver Soul» som ytterligere to spydspisser i låtmaterialet, åpner dette albumet på sterkeste vis.
Det dabber egentlig aldri av etter dette. Tror jeg bruker opp en av et begrenset antall «må ha i 2010»-klistrelappene på denne.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen