Troll har stålkontroll på sin nostalgiske symfosvartmetall, men tekstene er flaut banale.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Neo-Satanic Supremacy»
- Artist: Troll
- Plateselskap: Napalm Records/Indie Distribution
ALBUM: Hamar-gjengen Troll har holdt det gående i ulike inkarnasjoner siden 1992, men har holdt en noenlunde lav profil som en følge av hovedpersonen Nagash' engasjement i The Kovenant og Dimmu Borgir.
Men nå skal det satses igjen, og med et par forbehold, så er det et måtelig hyggelig gjenhør.
For å ta det negative først: barnehagesatanismen som forfektes i de fleste av tekstene her, er så håpløst banal at selv Gamle-Erik ville ha rødmet.
Musikalsk sett er det derimot mindre å rynke på nesen over.
Troll leverer symfonisk black metal i samme tradisjon som Dimmu Borgir og Gehenna anno 1995.
Med andre ord passe svulstige synthmelodier, store gitarriff og riktige mengder groove.
Det låter befriende upolert og primitivt, noe som stort sett er en mangelvare i dagens scene.
Man finner ikke noe nytt her, men som en upretensiøs nostalgireise duger det i lange baner.
Men nå skal det satses igjen, og med et par forbehold, så er det et måtelig hyggelig gjenhør.
For å ta det negative først: barnehagesatanismen som forfektes i de fleste av tekstene her, er så håpløst banal at selv Gamle-Erik ville ha rødmet.
Musikalsk sett er det derimot mindre å rynke på nesen over.
Troll leverer symfonisk black metal i samme tradisjon som Dimmu Borgir og Gehenna anno 1995.
Med andre ord passe svulstige synthmelodier, store gitarriff og riktige mengder groove.
Det låter befriende upolert og primitivt, noe som stort sett er en mangelvare i dagens scene.
Man finner ikke noe nytt her, men som en upretensiøs nostalgireise duger det i lange baner.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen