• Les også: Her er Jesu storebrødre

DET NORSKE BIBELSELSKAP jobber for tiden med en nyoversettelse av bibelen. Den siste oversettelsen fra 1970-tallet skal revideres, resultatet blir klart neste år.

Det er et tidkrevende arbeid som har skapt debatt i lengre tid, nå i den kristenkonservative avisen Norge i dag. Det handler om at jomfru Maria ikke lenger skal være jomfru men «ung kvinne» i Jesaja 7,14 i GT.

Bibelselskapet begrunner nyoversettelsen med at de «ønsker å ta utgangspunkt i den opprinnelige hebraiske teksten» og argumenterer for dette på nettsidene.

Nyoversettelsen har skapt reaksjoner:

- Maria var ung, gifteferdig, men jomfru, hun hadde ikke hatt seksuelt samliv med noen mann. Det kalles på godt norsk en jomfru, skrev debattant Norvald Yri i Norge i dag 30. januar. Han er sterkt imot forslaget til nyoversettelse.

BIBELSKAPSKAPET LOVER at folket skal få si sitt, og at de skal lese og ta hensyn til ulike meninger før den endelige oversettelsen godkjennes på slutten av 2010.

- En setning eller et uttrykk kan ofte oversettes på forskjellige måter til norsk, derfor blir hver tekst gjennomgått i minst sju og ofte ni runder med vurdering og diskusjon før den blir vedtatt, forsikrer bibelselskapets generalsekretær Stein Mydske i Norge i dag.

Det er bare i Det gamle testamentet jomfruen skal ut. I evangeliene fortsetter Maria å være jomfru, lover generalsekretæren. Grunnen til at den unge kvinnen skal inn i Jesaja er fordi den hebraiske originalteksten bruker ordet almá, som best kan oversettes med «jente» eller «ung kvinne».

- Troskapen mot grunnteksten er den høyeste verdien i arbeidet vårt, skriver generalsekretæren, som understreker at de fortsatt tror jomfru Maria var jomfru.

JESAJA-TEKSTEN BLE ANTAKELIG skrevet rundt 700 år f.Kr. Det dreier seg om det kristne ser på som en profeti. Her forutså skribenten jomfrufødselen av Jesus rundt 700 år senere.

Jesaja 7,14 lyder i den nye oversettelsen: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»

DET HEBRAISKE ORDET almá er et uvanlig ord, brukt bare sju ganger i bibelen. Det hebraiske ordet for jomfru, betulah, opptrer rundt 50 ganger.

Det var de aller første bibeloversetterne, de greske, som av og til oversatte almá med det greske ordet parthenos, som senere er blitt oversatt til norsk med jomfru.

I Det nye testamentet, i Matteusevangeliet 1,23, er Jesaja 7,14 dessuten sitert, da fra den greske versjonen med jomfruen. Bibelselskapet har tenkt å fortsette å basere seg på den greske teksten her: «jomfruen skal bli med barn og føde en sønn».

- Den bibelen jøder flest refererte til på Jesu tid var den greske oversettelsen Septuaginta. Og i den står det «jomfru». De som skrev Det nye testamentet forholdt seg til den greske oversettelsen. Dette var ikke hvilken som helst oversettelse. 70 menn satt angivelig hver for seg og oversatte bibelen samtidig. Likevel ble det 70 helt like oversettelser. Tror man på det skjønner man jo at en større makt må ha stått bak, sier religionshistoriker Dag Øistein Endsjø til Dagbladet.

- Hvorfor opprører denne mer autentiske nyoversettelsen kristne i dag?

- Man ønsker å understreke det profetiske, at Den jødiske bibelen kommer med profetier om Jesus. En del konservative prøver på den ene siden å beholde gamle, vedvarende oversettelsesfeil fordi de har en tradisjon, mens liberale noen ganger synes det bokstavelige blir for ille, og vil endre. Bør ikke bibelen i størst mulig grad reflektere originalteksten? Men det er en god ide å ta med noter over tidligere oversettelsesfeil, for mange viktige tradisjoner har oppstått rundt dem, sier Endsjø.

Professor i religionshistorie Einar Thomassen ved UIB er enig i at den beste oversettelsen vil være «ugift pike».

- Det hebraiske ordet almá, liksom det greske parthenos, betyr ung, ugift pike. Det betød jo også jomfru på dansk og norsk i sin tid. I våre dager er betydningsinnholdet i ordet innsnevret, slik at det betyr en som aldri har hatt samleie. Oversetter man i dag med jomfru, betyr det at man fokuserer på noe som er snevrere enn de assosiasjoner som gis av ordet i grunnteksten. De færreste som leser ordet jomfru i dag vil forstå ordet i den gammelmodige betydningen ung, ugift pike. En jomfru i våre dager trenger jo ikke en gang å være ung! Det er jo et dilemma for oversetterne dette, på grunn av jomfrufødselsdogmet. Men jeg tror det kan sies at når det gjelder profetien i Jesaja, så er det ikke jomfruhinnen som står i fokus, skriver Thomassen på mail fra Athen.

JESUS SYNES HELLER IKKE OPPRINNELIG å være barn av en jomfru i Det nye testamentet. Det er ingenting om jomfrufødsel i de tidligste kristne skriftene. Det er ikke enighet i evangeliene om hvordan hun ble gravid.

Markusevangeliet, som er det eldste (antakelig rundt 70 e.Kr.), nevner ikke noen jomfrufødsel. Evangeliet tillegges Markus, Peters tolk, som skrev ned det han kunne huske Peter hadde fortalt.

Heller ikke i Paulus brev, de eldste bevarte kristne tekstene vi har, nevnes noe om at Jesus skal ha blitt unnfanget uten sex.

- Paulus burde ha nevnt det om han trodde det. Heller ikke Markusevangeliet står det noe om dette. I Matteusevangeliet forsøker man å kombinere at Maria var jomfru med Josefs stamtavle for å vise at Jesus stammer fra David, sier Endsjø.

Ættetavlen til Jesus er altså Josefs, for det var Josef som stammet fra Davids ætt, ikke Maria.

- Paulus sier at Jesus stammer fra David i kjøttet, det synes også som Paulus mener at Jesus ble Guds sønn ved adopsjon, sier Endsjø.

Paulus skriver nemlig at Jesus først ble «innsatt som Guds mektige sønn da han sto opp fra de døde,» altså at han ikke en gang var født som Guds sønn.

FORESTILLINGEN OM JOMFRUFØDSELEN dukker altså først opp i de senere evangeliene, sannsynligvis for å understreke Jesu status som Guds sønn.

I Matteusevangeliet fortelles det hvordan Maria fant ut at hun «var med barn, ved Den hellige Ånd».

I Lukasevangeliet får Maria beskjed fra engelen Gabriel: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyeste kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.»

Poenget er i alle tilfelle å understreke at det ikke fantes noen jordisk far. Til tross for uenigheten i bibelen er altså jomfrufødselen et sentralt kristent dogme i nesten alle kristne kirker. Blant de troende er det likevel flere som tviler. En undersøkelse fra 2007 viste for eksempel at 21 prosent av protestantene og 28 prosent av katolikkene i USA ikke tror på jomfrufødselen, skriver Endsjø i boka «Sex og religion.»

- Var ikke de første kristne opptatt av jomfruhinnen?

- Antakelig trodde ikke de første kristne at det dreide seg om jomfrufødsel, det er lite som tyder på det. Men det kom tidlig inn, og det ble knyttet til profetiet i Jesaja, sier Endsjø.

- Hvorfor ble den intakte jomfruhinnen etter hvert viktig?

- Det var viktig for kristne å kunne plassere seg innenfor en jødisk tradisjon, å si at de var de ekte jødene. Å være en nyreligiøs retning var ikke like bra, man er opptatt av tradisjoner i religionene, jo eldre, jo bedre. Slik kunne man argumentere for at Jesus var oppfyllelsen av en profeti i Det gamle testamentet, sier Endsjø.

Han mener en annen grunn til at jomfruhinnen etter hvert ble viktig var det negative synet på sex hos de tidlige kristne og behovet for å fremheve Jesus fysiske natur som noe helt spesielt.

Torleif Elgvin, dødehavsrullforsker og bibeloversetter, ser litt annerledes på det.

- Eksplisitt snakker bare Lukas og Matteus om jomfrufødselen. Men Paulus har et uttrykk som kan antyde at han kjenner denne tradisjonen i begynnelsen av Romerbrevet: «kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets ånd stadfestet som Guds mektige sønn» Han skriver brev i spesifikke situasjoner og har i utgangspunktet ikke tenkt på at han skal skrive brev som blir varige teologiske traktater, derfor redegjør han ikke for alle deler av Jesus-tradisjonen. Evangelistene har et annet formål. Og selv om den endelige formen på evangeliene etter Lukas og Matteus sannsynligvis er senere enn Markusevangeliet, regner mange av oss med at det stoffet som Lukas og Matteus supplerer Markus med, representerer svært tidlige overleveringer i Judea og Gallilea som vokser fram mellom år 30 og 60, sier Elgvin.

Årsaken til at Johannesevangeliet heller ikke nevner jomfrufødselen mener Elgvin henger sammen med at Johannes kjenner tradisjonen bak de tre andre evangeliene, at han noen ganger supplerer og korrigerer, men ikke når det gjelder jomfrufødselen.

- Jeg tolker det som at Johannesevangeliet ikke har noe problem med tradisjonen med jomfrufødsel fra Lukas og Matteus på dette punktet.

MARIA FORBLE IKKE JOMFRU, det fremgår tydelig av bibelen, som nevner Jesu brødre og søstre. Men likevel dukket teoriene om evig jomfrudom opp.

- Det var først ikke så viktig hva hun gjorde etter å ha født Jesus. I senere tradisjon ble hun til en evig jomfru. Hun hadde født Guds sønn, det ble problematisk at hun skulle ha ligget med Josef etter å ha født Jesus. De tidlige kirkefedrene forklarte dette med at det dreide seg om stesøsken, men ingenting i bibelen peker på at Maria skulle forbli jomfru, sier Endsjø.

- I det første århundret er det naturlig å lese evangelistenes ord om søsken som Maria og Josefs felles barn. Etter år 150 er det en del i den kristne kirke som mener at Maria alltid forble jomfru. Da begynner man å tolke evangelienes ord om Jesu søsken som søskenbarn eller Josefs barn fra første ekteskap. Det siste er ikke umulig, men det er en mindre sannsynlig tolkning av tekstmaterialet. Man velger da å anta at Josef var enkemann da han tok til seg Maria. Denne tradisjonen blir den vanlige i den romersk-katolske og ortodokse kirke. Protestantiske bibelforskere har lite til overs for denne teorien. Vi leser evangeliene slik at Josef levde seksuelt med Maria etter at hun hadde født Jesus og at Jesus får biologiske søsken, sier Elgvin.

ELGVIN HAR DELTATT I oversettelsen av Det gamle testamentet. Han er ikke i tvil om at «ung kvinne» er den riktige oversettelsen.

- Den hebraiske teksten taler entydig om at en ung kvinne skal bli gravid og føde et barn. Dette er åpenbart meningen for Jesaja og de som hører hans ord på 700-tallet f.Kr. Hebraisk har et spesifikt ord for en seksuelt uberørt kvinne, en jomfru, og dette ordet er ikke brukt i Jesaja, sier Elgvin til Dagbladet.

Elgvin mener det dreier seg om en bevisst teologisk tolkning om hvordan Messias kommer til å fødes når de jødiske skriftlærde oversetter Jesaiaboken til gresk rundt år 200 f.Kr. Oversetteren velger å gjengi «ung kvinne» med det greske ordet for jomfru.

Da bibelselskapet oversatte bibelen forrige gang ønsket oversetterne å bruke ung kvinne. Den gangen var det biskopene som stoppet det. Og så kom det heller en forklarende fotnote under.

- For meg er det viktig at vi ikke kristianiserer en tekst som i utgangspunkt er jødisk. Jeg finner det ikke fair å lage en bibeloversettelse som gjør teksten mer dogmatisk kristen enn bibelens forfattere selv intenderte, sier Elgvin.

Elgvin er selv ikke i tvil om at Jesus ble født av en jomfru, som Matteus skriver i NT.

- Etter min mening leste Matteus både hebraiske og greske bibeltekster, og visste dermed at han hadde valget mellom å bruke ung kvinne eller jomfru da han skulle sitere Jesaja i forbindelse med sin beretning om Jesu opphavsfamilie. Fordi Matteus har fått informasjon om at Jesus skal være født av en jomfru, velger han her å følge den greske teksten. Dette er et bevisst valg fra hans side. Vi kristne som velger å ta den tidlige kristne tradisjonen om jomfrufødselen på alvor må bygge på vitensbyrdene fra Matteus og Lukas som antakelig bygger på overleveringer fra Jesu egen familie, sier Elgvin.

- Hvorfor så mange reaksjoner?

- Det skaper lett frustrasjon hos noen bibellesere når gamle kjente og kjære ord gis en radikalt ny ordlyd. Nye oversettelser har opp gjennom historien alltid vakt reaksjoner, sier Elgvin, som selv var hovedoversetteren for Salomons ordspråk, hvor det ble debatt om ordet tukt: Skulle det gi fredre rett til å bruke riset?

- Jeg strever med å forstå at konservative norske kristne som ellers holder på at bibelen skal oversettes fra den hebraiske teksten og ikke fra den greske, akkurat i Jesaja 7 vil skjule seg bak et gresk fikenblad, sier Elgvin.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.