Med vinteren på ny frammarsj utenfor dørene pakker Agnes Kittelsen seg inn i et varmt ullpledd mellom opptakene i Skårer kirke i Lørenskog. Ikke det at det er så kaldt der, men hun er litt frøsen av seg, forteller hun. Til og med en varmeflaske har hun på lur om det skulle bli for ille.

—Vi har jo holdt på med innspillingen noen uker nå. Vært en del utendørs og vært mye avkledd i snøen.

—Avkledd i snøen..?

—Filmen handler jo altså om forviklinger mellom to nabopar.

—Men du nevnte noe om å være avkledd? I snøen..?

—He, he. Jeg tror kanskje ikke jeg skal si mer om det. Du får vente og se.

Ventingen vil vare helt til november. Da har regitalentet Anne Sewitskys komedie «Sykt lykkelig» premiere.

Agnes Kittelsen, som ble belønnet med en Amanda-pris for innsatsen i storsuksessen «Max Manus», spiller hovedrollen som en insisterende positiv kone i et dysfunksjonelt ekteskap. Når et tilsynelatende perfekt par flytter inn i nabohuset, ender det med utroskap.

—Jeg føler vel at rollen jeg spiller er ganske ulik meg selv. Hun er en person som ikke har noe filter. Hun sier for mye og prøver å gjøre det godt igjen ved å si enda mer. Dermed baller det bare på seg. Men det er en fin utfordring å spille en annerledes personlighet.

Det er Kittelsens karakter som er utro i filmen. Kittelsen trekker fram hvordan de to naboparene forholder seg svært egoistisk til konsekvensene overtrampet får, og ikke tenker på sine respektive barn.

—For det første ville jeg vel gjort alt jeg kunne for ikke å ende i denne situasjonen i virkeligheten. Men hadde det blitt slik, ville jeg i hvert fall ikke tenkt på meg selv først, men gjort det som var best for barnet mitt.

Langfilmdebutant Anne Sewitsky hadde egentlig Kittelsen inne på prøvespilling til rollen som den tilsynelatende perfekte nabofruen. Etter å lest med henne, ga Sewitsky henne hovedrollen i stedet.

—Det passet seg bra sånn. Agnes er en veldig dyktig skuespiller, og hun har en veldig fin blanding av skarphet og letthet i seg, sier hun.

Før innspillingen har Sewitsky og skuespillerne hennes brukt mye tid på prøver. De har bare 20 dager til opptak, noe som er lite i langfilmsammenheng.

—Likevel er det blitt mindre kaotisk enn fryktet. Vi får gjort det vi skal gjøre, og det hektiske tidsskjemaet gir en ekstra energi.

Sewitsky har vært med på å utvikle filmen fra idé til manus, og mener den dreier rundt et frigjøringstema.

—Dette er karakterer som er låst inne og kaver rundt i livene sine, på jakt etter en nøkkel ut.

Selv om filmen er en komedie, ser hovedrolleinnehaver Kittelsen heller på den som et drama.

—Dette er ikke er slapstickhumor der vi sklir på bananskall og slår oss. Under innspillingen kan jeg ikke tenke at jeg spiller komedie. Jeg må ta det på ramme alvor, sier hun.